Første benkerad og frafallsbenken....

En tankevekkende artikkel i Korsets Seier - Velsignelser på første rad.
Forfatter: Stine Wikanes Hansen, pastor i Filadelfia, Arendal har skrevet et innlegg hvor jeg sakset følgende ordlyd:
«Hvorfor er det sånn at hvis folk skal på konsert eller på fotballkamp, så løper de inn for å komme seg lengst mulig fram, for å få de beste plassene og den beste opplevelsen, mens vi i kirkene våre fyller opp møtesalen bakfra?
Hvorfor er ikke menigheten et sted hvor folk strømmer fram? Et sted hvor vi er sultne, vil være der det skjer og være med og oppmuntre dem som er med og tjener fra scenen?»

Dette er noen linjer fra en artikkel i Korsets Seier, og det er et viktig innlegg. Men jeg synes vinklingen er litt feil, er det tilhørerne som skal forandre seg? Blir prekenene bedre når folket sitter nærmere prekestolen. Skal fårene mate hyrden?
"Det vi har gir vi deg" sa Peter og Johannes til den lamme mannen. Noe å fundere på ja!
På åttitallet var det en liten/stor vekkelse i Sarpsborgdistriktet. Arne Lund m/fl. hadde dratt igang tirsdagsundervisning med hovedsakelig Åge Åleskjær som taler, men andre kjente gudsmennesker var også der og underviste. Det var trengsel og kamp om de første plassene og lokalet som rommet 600 mennesker var stort sett fullt. Ungdommene kapret de beste plassene.
Vekkelsen i Brownsville Assembly of God, Pensacola forteller også at der hvor det er noe å få, dit søker folket. Glemmer ikke den "endeløse" køen foran kirkedøra der. Folk sto i kø hele dagen for å lytte til Steve Hill.
Så jeg spør, hvorfor skal bare "folket" omvende seg?
En annen sak jeg har fundert på uten å få et tilfredsstillende svar er -  hvorfor skal ledere og prominensen sitte på den første benkeraden?
Hvor viktige er det at lederne har de beste plassene?
Husker fra menigheten jeg tilhørte i min ungdomstid at eldste og forstander satt på scenen/plattformen. Derved var første benk ledig og der satt barna! Guds rike hører jo sådanne til. Når det gjelder det åndelige hierarkiet så er det vel ikke nødvendig at det for enhver pris synliggjøres? Jesus hadde jo en oppfatning om disse som søkte de beste.....
Selvfølgelig skal vi holde våre ledere høyt i ære for deres gjernings skyld, men av den grunn bør de ikke ha de beste plassene?
Sett nå at det kommer inn i forsamlingen en mann med gullring på fingeren og i praktfulle klær, og at det også kommer inn en fattig mann i skitne klær, og så ser dere på ham i de praktfulle klærne og sier til ham: Sett deg her på en god plass! Men til den fattige: Du kan stå der, eller sett deg her ved fotskammelen min! Gjør dere ikke da forskjell blant dere selv? Er dere ikke da blitt dommere med onde tanker? (‭Jakob‬ ‭2‬:‭2-4‬ NB)
Vel, dette var et sidesprang om de første plassene. Men det er en annen sak ved å sitte langt framme og samtidig ha ledere på første benk. Ut fra min beskjedne natur vil jeg helst ikke sitte på andre benk (men jeg hører dårlig) bak pastor og lederskap - ønsker jeg å oppnå noe?
Litt spekulativt vil du kanskje si? Mulig, men noen har øyer også.
Men tilbake til de siste benkene. En kjent nålevende pastor har ofte sagt (på spøk) at siste benk er frafallsbenken (?).
Mulig han har rett, jeg kan ikke dømme mer i dette enn at jeg ofte satt akkurat der.

Folket strømmer dit hvor det er noe å få slik de strømmet til Klondike. Nyheten om gullfunnet nådde USA i juli 1897, da de første gulljegerne ankom San Francisco den 15. juli og i Seattle den 17. juli, som førte til at rushet tok av på alvor. I 1898 hadde innbyggertallet rundt Klondike nådd 40 000.... kan det leses.
Folk kommer dit hvor det er noe å få....

Helt til slutt, jeg vet lite om hva som skjer i enkeltmenigheter. Men når artikkelen jeg sikter til har fått spalteplass så er nok beskrivelsen riktig. Det viktige ved slike artikler er at det belyser ett problem og gir mulighet til å rette opp det som er mindre bra!