Mitt vitnesbyrd, frelse og dåp

Jeg ble frelst 21. januar 1961. Da var jeg elev på Kalnes jorbruksskole og arbeidet i fjøset. Det betød at vi måtte opp kl. 04.00 hver morgen for å melke kuene. Tidlig en mandags morgen, 22. januar samme år, våknet jeg med en sterk opplevelse. Jeg lå bokstavelig talt og svevde i køya, alt var så lett og jeg var så fri på innsiden. Hva hadde hendt? Jeg lå der og "svevet" og tenkte. Da husket jeg plutselig, det var som en bombe hadde slått ned i meg - jeg hadde blitt frelst!
Dagen i forveien hadde mine søsken, Åse og Arvid, fått lurt synderen Johan inn på et møte i lokalet til menigheten Sion på Sellebakk.
Det var forstander Villy Pedersen som talte og etter talen gav han en frelsesinnbydelse. Jeg husker at jeg ikke selv valgte å gå fram og bøye kne, jeg ble rykket frem av en kraft sterkere enn min egen.
Etterpå ble jeg gratulert med det nye livet og fikk også med meg noen bibelord og formaninger. Vær frimodig Johan.... Men jeg kjente ingen forandring da - den kom morgenen etter.
Men ble jeg frelst (født på ny) da, der på Sion, eller ble jeg først egentlig frelst noen måneder senere når jeg ble døpt?
Er det slik at handler at Gud bare handler i dåpen, eller bare befestes i dåpen det som skjedde ved omvendelse?
Det første ordet jeg "fikk" etter min omvendelse var: "Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud". (Johannes‬ ‭1‬:‭12-13‬ NB)
Selvfølgelig ble jeg begravet med Kristus og ikledd Kristus i dåpen, men ble jeg først frelst når jeg ble døpt? I de første århundrene ble dåpskandidatene døpt etter en laaaang undervisningsperiode, ofte over flere år og dåpen skjedde i perioder under påskefeiringen.

Kirkefedre og dåp.
Hva skal vi følge og hva skal vi ta til etterretning av kirkefedrenes liv og lære, og hvem velger hva som er viktig? Skal vi følge deres nattverdspraksis og ikke deres dåpspraksis eller omvendt, eller begge deler eller ingenting. Er deres bibeltolkning evig gyldig?
Jeg velger sola scriptura for min egen del!
Kirkefaderen Augustin av Hippon ble etter sin omvendelse forberedt for dåpen av Simplician av Milano, og sammen med Alypsius og Adeodatus ble han døpt påskenatten (25. april) år 387, 32 år gammel.

En annen kjent kirkefader, Jon av Konstantinopel (Jon Gullmunn - Chrysostom) som levde fra 347 til 407 e.kr. ble døpt etter en treårig forberedelse av biskop Meletius av Antiokia kan vi lese.

Vel, dette var bare noen tanker om min frelse og min dåp og det er ikke ment å være undervisning om dåp - eller innledning til dåpsdebatt.
Er bare lykkelig over at Jesus tok i mot meg...