Lukten av ferske Wienerbrød

Fersk wienerbrød!
Når jeg har kikket gjennom dørsprekken til LED16 så aner jeg noe positivt. Ferskt bakverk. Når vi besøker noen venner i Brande er det tradisjon hver lørdag å ta en tur sammen med gubben i huset til sentrum. Når bilen er parkert forteller luktesansen hvor ferden vil ende - hos bakeren. Ingen ting kan sammenlignes med kaffe, nybakte og ennå varme wienerbrød og den gode praten! Rent næringsmessig hadde det gått like bra med lunken kaffe og gårsdagens wienerbrød. Hvorfor skal vi være så opptatt med opplevelser, det viktigste er jo å dekke næringsbehovet.
Det fortelles at i militærforlegningen i Gamlebyen i Fredrikstad leverte bakeren alltid daggammelt brød, det ble billigere for staten sånn.
Vi skal ikke forakte maten, det er mange som sulter. Og jeg har mange ganger spist gamle matpakker med svett ost, hard leverpostei eller med smør som har smeltet i sommervarmen. Den sultne er altetende.
Men det er noe med det ferske, friske og velluktende. Der det er friskhet kjennes det i atmosfæren. I Asbjørnsen & Moes eventyr kan vi også lese om trollet som utbryter, her lukter det kristenmannsblod!
Det skal lukte "kristenmannsblod" eller ferske wienerbrød eller himmelen i våre gudstjenester. Vi kan overleve på "sannheter" og "doktriner", for Guds ord er i seg selv levende og kraftig, men taler ikke bibelen om Kristi vellukt også?
Jeg har i min begrepsverden en åndelig lov som sier at jeg ikke kan formidle Gud uten å ha vært hos Gud. Skremmende, men også frigjørende - bare være HOS Gud, så kan jeg formidle Gud.
Det er jo i første rekke de som Gud har kalt til den store oppgaven å forkynne og undervise oss i de åndelige sannhetene som også har oppdraget å formidle himmelen. Jeg, fra min benkesitterplass, kan bare formidle det jeg har til de jeg personlig omgås. Derfor må våre forkynnere leve i "bakeriet" mer enn noen andre. De har ordets og bønnens tjeneste for at de hellige (deg og meg), skal bli fullkommengjort til tjenestegjerning som Paulus skriver i Efeserbrevet.
Leste for en tid tilbake en kronikk i Korsets Seier om å sitte på de bakerste benkene. Når jeg var i bakeriet i Brande prøvde alle å komme først i køen...
Husker Ludvig Karlsen sa en gang at du kan godt servere lapskaus to ganger på rad bare den er varm hver gang...