Apartheidhjerter og Therese...

Therese Neema Olsen står fram på førstesiden i Fredrikstad Blad i dag og presenterer en skikkelig tankevekker. Hun forteller at flere nekter å bli ekspedert av henne i bakeriutsalget hvor hun arbeider. Hun er 17 år og har bodd hele livet i Norge som norsk statsborger. Er det slike holdninger i blandt oss fremdeles, at vi ikke tåler visse hudfarger? Burde man heller ikke se til de indre kvalifikasjoner, om man i det hele tatt skal dømme da.
 "Ja, det finnes barn i hvert et land og rike. Meget er forskjellig, men inni er vi like" lyder det i sangen av Jo Tenfjord.
Therese som har stått fram i Demokraten og Fredrikstad blad er ei modig jente. Hun står fram som den  hun er, ei jente som er norsk tvers igjennom. Hun har vokst opp med fedrelandssangen,  17. mai og hvor hen du går i li og fjell..... Mulig hun er bedre på ski enn de fleste østfoldinger. Om hun flyttet tilbake til sitt opprinnelsesland ville hun være en totalt fremmed der.
    Men hvordan er det med meg, hvordan reagerer jeg på mennesker jeg møter som har en annen hudfarge? Er jeg segregerende på en annen måte? Kan lese uttydningen av ordet slik: "Segregasjon er en annen måte å forholde seg til etniske forskjeller i et samfunn på, enn assimilasjon og integrasjon. Ved segregasjon forsøker man i så stor grad som mulig å holde etniske grupper atskilt, også fysisk. Et eksempel på segregasjon var hva som skjedde i Sør-Afrika under apartheid-perioden. Der ble det fargete flertallet holdt strengt atskilt fra den hvite overklassen ved at de bodde i spesielle "svarte" områder, hadde egne skoler og til og med egne benker i parkene. Segregasjon bunner ofte i sterk etnosentrisme eller rasisme fra de herskendes side.
Vi har heldigvis ikke dette fenomenet i Norge, i hvert fall ikke i det offentlige liv. Men har vi likevel en etnisitetsbetinget rasisme? En segregerende oppførsel i det skjulte?
Reagerer vi forskjellig på kinesere, eskimoer og indere kontra afrikanere?
 Og hva med jødene, ligger det ennå igjen frø fra nazismen igjen her og der?
     Den første rasismen jeg hørte om gjaldt nordlendinger. Det var ikke på grunn av hudfarge, men var heller dialektbetinget. Og dessuten hadde de lett for å bli formenn eller få ledende stillinger..... misunnelse kan være en folkesykdom.
   Så hadde vi taterne da, og sigøynerne. Det var nok av mennesker å se ned på.
Og på sekstitallet kom pakistanerene. Det var mangel på arbeidskraft i Norge og disse ble "importert" for å hjelpe oss med å bygge opp vår velferdsstat. Husker et avisoppslag da det kom en gruppe pakistanere som skulle jobbe på Glommen Mek. Dessuten hadde de med seg mye paprika - de var annerledes. Ordet pakistaner ble vridd i mange forskjellige nedsettende retninger også.  Det bor vel en Ludvig i mange av oss, "det er fali det" sa han ofte. Mulig han led av sosial angst som ti prosent av oss sliter med, som en avis forteller i dag.
    Jeg ble tidlig kurert for rasisme. Det var en barndom med Sanatalmisjon, Madagaskar, hedninger og Afrika. Jesus elsker alle barna, alle barna på vår jord - både gul og brun og svart, er det samme har han sagt. I mine ører er det nå forbudte ordet neg... er forbundet med fine mennesker.
    Vokste også opp i et hjem med omsorg for de som hadde falt utenfor. Når det kom en omreisende isenkramselger eller loffer og banker på døra vår ble det alltid disket opp med et godt måltid for disse, duk på bordet og det hele. Mine foreldre var unike i så måte.
     Derfor er det så trist å høre om mennesker som ikke vil la seg betjene av ei vakker, sjokoladefarget, helnorsk østfoldjente.
     Og når vi blir helt ærlige mot oss selv så er det oss blekansikter, født i Norge, som virkelig behøver selvinnsikt. Vi ser på det ytre, men Gud ser til hjertet.
    En OECD rapport om ungdom i Europa gav meg en øyenåpner. Tenker i samme forbindelse på Paulus som beskriver ei hel folkegruppe, har lurt litt på dette, men i lys av OECD rapporten forstår jeg hans bedømmelse. Paulus skriver:
"En av dem, en profet av deres eget folk, har sagt: Kretere er alltid løgnere, onde villdyr, dovne storetere. Dette vitnesbyrdet er sant. Derfor skal du tale dem strengt til rette for at de kan bli sunne i troen, og...." (‭Titus‬ ‭1‬:‭12-14‬ NB)
Det er ikke Paulus som påstår dette, men én av deres egne, en kreter. Så tilbake til OECD rapporten jeg leste en gang. Den betegnet nemlig norsk ungdom som bedaglige, bortskjemte og late. Og for å bekrefte dette så foretrekker norske arbeidsgivere svenske ungdommer....
    Vi må bare glede oss over det fargerike samfunnet og ungdommer lik Therese...