Demos Shakarian, Etnedalprofetien og Aftenposten

Demos Shakarian, Etnedalprofetien og gutteprofeten fra Armenia - noen sammenheng? Ikke spekulativt fra min side, men når jeg leste i Aftenposten kom jeg til å tenke på denne gutteprofeten. Så får du dømme selv!

Rop det ut på takene.
Lørdag 27. februar kunne Aftenposten videreformidle en gammel og kjent profeti fra 1968. Den omhandler flyktningstrømmen og den tredje verdenskrig. Det interresante her er at Gud bruker Norges største avis til å videreformidle dette til hele det norske folket via Emanuel Minos som flyttet hjem til Herren i 2014. Den som har øre, han høre...
Det nye testamente forteller også om å profetere verdensbegivenheter og på samme måte personlige ting....
"En av dem, som hette Agabus, sto opp og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle komme over hele verden. Den kom da også under Klaudius*. Disiplene vedtok da at hver av dem, ettersom de hadde råd til, skulle sende noe til hjelp for de brødrene som bodde i Judea". (‭Apostlenes gjerninger‬ ‭11‬:‭28-29‬ NB)
og videre:
"Mens vi nå ble der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea. Da han kom til oss, tok han Paulus’ belte og bandt seg selv på hender og føtter, og han sa: Så sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet, og utlevere ham til hedningene. Da vi hørte dette, ba vi ham, både vi og de som bodde der på stedet, at han ikke måtte dra opp til Jerusalem. Men Paulus svarte: Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? Jeg er beredt, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld". (‭Apostlenes gjerninger‬ ‭21‬:‭10-13‬ NB)
Dette sier altså Guds ord om NT's profettjeneste.

Dette minner også om den kjente gutteprofeten fra Armenia. Dette utdraget jeg presenterer her står utelukkende for artikkelens regning, jeg har ikke etterprøvd det.
Men det gir jo ettertanke da....

The place was at a small village named Kara Kala at the foot of Mount Ararat [the mountain where Noah’s ark landed] in a part of Turkey where the Armenian people lived; the year was 1853.
The name of the boy was Efim Gerasemovitch Klubniken. Efim was a Russian. He had never gone to school, and could not read or write. His family were part of the Pentecostal churches in Russia; the Armenians were mostly Presbyterians and Orthodox. Efim’s family had immigrated to Armenia before 1853.

While still a child, Efim spent much time in prayer, sometimes praying whole days and nights
—sometimes praying and fasting non-stop several days at a time.

In 1853 when he was 11 years old, the Lord called Efim to another prayer vigil. This time it lasted 7 days—around the clock. But this time, he had some astonishing visions and revelations.
In a vision, Efim saw a message written in the Russian language, but being uneducated, he was unable to read it. Also, he saw some charts/maps in the vision. Efim promptly asked for paper and a pen. Though he could not read the message, he could copy it. Painstakingly he copied/reproduced/made an image of what he saw in the vision. He also copied or reproduced the charts/maps that he
saw.

At the end of 7 days, when he had finished copying the message and the maps, he took it to some of the people who could read Russian—who read it to him, and shared the message with the Armenians.

The message shocked the whole community, for the message said that there would come a tim when all of the Armenians, along with their Russian neighbors, would have to flee to another country, or they would all be slaughtered/killed.
However, after several decades, this did not happen; there was no slaughter in their
community. Many in the community doubted that the prophecy was genuine. A few believed it, but they were not convinced that the time to flee had come. Yet, some ridiculed Efim saying: “Anyone who doesn’t eat or sleep for a week is bound to see things”—but they could not explain how anuneducated boy could see a message in the Russian language. Some accused him of fraud—trying
to fool the whole community.

The maps showed the place they were to flee to: Studying the maps, the more educated people realized that the place they were to flee to was clearly America. The message said that they were not to stop at the East coast, but to travel all the way to the West coast—California.
Efim also copied a second message that was just as shocking: In the more distant future, the Armenian people in California would have to flee persecution a second time. Efim gave this second message to his parents and told them to seal it. He said that a day would come when God would raise up a prophet who would break the seal and read the message and find out which countries the
Arminians should flee to from California. Also, Efim gave them this message: If anyone else broke the seal and read the message, he would die—only the prophet whom God appointed/raised up must
read the message.

Every time news of fresh political troubles reached the tranquil hills around mount Ararat, they would get out the now-yellowed pages and read them again. Troubles between the Moslem Turks and the Christian Armenians seemed to be growing in intensity.
Persecution did arise against the Armenians in August, 1896. [Efim was then 54 years old.] News arrived that 6000 Armenians were slaughtered in Istanbul [formerly Constantinople], but
Istanbul was hundreds of miles away, and still the believers in Kara Kala did not flee.
Finally, about 1901 or 1902, Efim [now about 60 years old] told the people of his village that the time to flee had come. Few did. Efim’s family was among the first to go to California. The slaughter came in 1914—the year that the First World War started. [Efim was not over 70 years old.]
There were over one million Armenians slaughtered by the Muslim Turks. To this day, the Turks deny that the slaughter ever took place. There is no mention of this slaughter in the history books that their children read in school. Hitler said these words about the slaughter: “The world did not intervene when Turkey wiped out the Armenians; it will not intervene now when I attack the Jews.”
Still the Turks insist that the slaughter never took place.

As each group of Pentecostals left Armenia, they were jeered by those who remained behind. Skeptical and disbelieving folk—including many Christians—refused to believe that God could issue pinpoint instructions for modern people in a modern age.

When the slaughter came, the few Armenians who managed to escape the besieged areas brought with them tales of great heroism. They reported that the Turks sometimes gave Christians the option of denying their faith in exchange for their lives. The favorite procedure was to lock a group of Christians in a barn and set it afire: “If you are willing to accept Mohammed in place of Christ, we'll open the doors.” Time and again, the Christians chose to die, chanting hymns of praise
as the flames engulfed them.
Those who had heeded the warning of the Boy Prophet and sought asylum in America, heard the news with dismay.

Today, Efim’s family in California is carefully preserving the second message—still sealed— awaiting the day when God will raise up the prophet who would break the seal and read the message —and awaiting the time when they are to flee persecution in California.
Efim died in California in 1915. His funeral was described as the largest one that Los Angeles Flats had every seen. He was about 76 years old.2

The prophecy also said that the Armenian people would prosper in America. Among them there was a family named Shakarian that started a dairy farm which eventually became the largest dairy in the world. One of the men in this family, Demos Shakarian, also started a Christian ministry that grew and spread to many countries: The Full-Gospel Businessmen Fellowship, International.
Demos’ son, Richard Shakarian, is now leader of this group. Here is the main website of the
FGBMFI: http://www.fgbmfi.org

Much of the above message adapted from this website:
http://www.freerepublic.com/forum/a3992a85f6464.htm

This website also had this message:
We talked to a Russian Pentecostal man in the Pacific Northwest in
1998 who said that the Lord was telling them to leave again, that is
leave America, because of a great persecution coming to America.
He added that many had grown so accustomed to the riches and
delicacies of America that they were lingering and not leaving.

Mitt vitnesbyrd, frelse og dåp

Jeg ble frelst 21. januar 1961. Da var jeg elev på Kalnes jorbruksskole og arbeidet i fjøset. Det betød at vi måtte opp kl. 04.00 hver morgen for å melke kuene. Tidlig en mandags morgen, 22. januar samme år, våknet jeg med en sterk opplevelse. Jeg lå bokstavelig talt og svevde i køya, alt var så lett og jeg var så fri på innsiden. Hva hadde hendt? Jeg lå der og "svevet" og tenkte. Da husket jeg plutselig, det var som en bombe hadde slått ned i meg - jeg hadde blitt frelst!
Dagen i forveien hadde mine søsken, Åse og Arvid, fått lurt synderen Johan inn på et møte i lokalet til menigheten Sion på Sellebakk.
Det var forstander Villy Pedersen som talte og etter talen gav han en frelsesinnbydelse. Jeg husker at jeg ikke selv valgte å gå fram og bøye kne, jeg ble rykket frem av en kraft sterkere enn min egen.
Etterpå ble jeg gratulert med det nye livet og fikk også med meg noen bibelord og formaninger. Vær frimodig Johan.... Men jeg kjente ingen forandring da - den kom morgenen etter.
Men ble jeg frelst (født på ny) da, der på Sion, eller ble jeg først egentlig frelst noen måneder senere når jeg ble døpt?
Er det slik at handler at Gud bare handler i dåpen, eller bare befestes i dåpen det som skjedde ved omvendelse?
Det første ordet jeg "fikk" etter min omvendelse var: "Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud". (Johannes‬ ‭1‬:‭12-13‬ NB)
Selvfølgelig ble jeg begravet med Kristus og ikledd Kristus i dåpen, men ble jeg først frelst når jeg ble døpt? I de første århundrene ble dåpskandidatene døpt etter en laaaang undervisningsperiode, ofte over flere år og dåpen skjedde i perioder under påskefeiringen.

Kirkefedre og dåp.
Hva skal vi følge og hva skal vi ta til etterretning av kirkefedrenes liv og lære, og hvem velger hva som er viktig? Skal vi følge deres nattverdspraksis og ikke deres dåpspraksis eller omvendt, eller begge deler eller ingenting. Er deres bibeltolkning evig gyldig?
Jeg velger sola scriptura for min egen del!
Kirkefaderen Augustin av Hippon ble etter sin omvendelse forberedt for dåpen av Simplician av Milano, og sammen med Alypsius og Adeodatus ble han døpt påskenatten (25. april) år 387, 32 år gammel.

En annen kjent kirkefader, Jon av Konstantinopel (Jon Gullmunn - Chrysostom) som levde fra 347 til 407 e.kr. ble døpt etter en treårig forberedelse av biskop Meletius av Antiokia kan vi lese.

Vel, dette var bare noen tanker om min frelse og min dåp og det er ikke ment å være undervisning om dåp - eller innledning til dåpsdebatt.
Er bare lykkelig over at Jesus tok i mot meg...

Overgrep og innvandrere

Overgrep og nyhetsformidling.
(Og hva en stakkars gubbe oppfatter)
Litt statistikk igjen. Når det på nyhetene blir fortalt i en reportasje om overgrep i egne familier så blir det fastslått at 75-80 prosent av disse ble utførte av etniske nordmenn, de resterende 20-25 prosent overgrep skjedde blandt invandrere, eller våre nye landsmenn. Men å oppgi et prosenttall uten sammenheng kan bli farlig misvisende.
Fra Statistisk Sentrablbyrå informeres det at antallet etniske nordmenn har gått ned med 4400 personer de siste ni årene. På samme tid har befolkningen vokst fra 4,6 til 5,1 millioner innbyggere.
Hele denne veksten på 500.000 har altså kommet blant innvandrerbefolkningen. 23 prosent av innbyggerne i Norge har nå en form for innvandrerbakgrunn, og andelen etniske nordmenn har dermed gått ned fra 85 tiil 77 prosent mellom 2004 og 2013, ifølge Dzamarija i SSB.
Når så nyhetsformidlerne sier at hver fjerde overgriper har innvandringsbakgrunn så kommer kanskje umiddelbart tanken - uff så fæle disse innvandrerne er. Men når vi titter nærmere på saken så det forholdsvis like mange overgripere blandt oss "kultiverte" etniske nordmenn som blant innvandrerne.
Nå vet jeg svært lite om hemmeligholdelse og skjulte ukulturer blandt våre nye landsmenn, men jeg velger å tro på mørketall på begge sider.
Tenk om nyhetsformidlerne kunne si noe som om at for eksempel: "like stor overgrepshyppighet blandt oss "renrasede" nordmenn som blandt innvandrerne.
En annen ting vi må se i øynene er det Arne Bendiksen synger i sin sang. Ville vesten (Norge) blir aldri slik som vi har hatt det før. Vi må lukke opp øya, nå er det nye tider. Det vil aldri bli som tidligere...

Da sa den tapre siste mohikaner:
'Ville vesten er ikke som før.'
Da sa den tapre siste mohikaner:
'Ville vesten er ikke som før.'
'Ville vesten er ikke som ... tidligere.'

(Ei heller vårt kjære fedreland)

Er Norge "norskt" om 34 år?

Er Norge «norskt» i 1950 - den som lever får se.

Nå har jeg tittet litt på den demografiske utviklingen i Norge og hvilket Norge mine små barnebarn og oldebarn vil oppleve om 34 år. Det gir ettertanke...
Og vi må ikke glemme at polakker utgjør størstedelen av innvandringen - altså hovedsakelig katolikker og ikke muslimer. Vi må jo se på hele bildet....
Har klippet dette fra Norgesavisen.no:

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) vil nordmenn bli en minoritet i Norge rundt år 2050, og andelen nordmenn vil være redusert til rundt 30% eller lavere i år 2100.
Innvandring driver opp befolkningsveksten i tillegg til at innvandrere også får flere barn enn nordmenn. Antallet etnisk norske går derfor tilbake, mens innvandrere vil får en sterk økning i årene som kommer.

Rundt år 2050 vil nordmenn oppleve dramatiske endringer da ikke-vestlige innvandrere blir en majoritet i landet og dermed får politisk makt til å endre samfunnsstrukturer, kultur, språk, religion, m.m.

Artikkelen er grundig dokumentert med informasjon, statistikk og prognoser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), Oslo Kommune, Human Rights Service (HRS) og andre pålitelige kilder.

(Vil tilføye for egen regning at jeg leste et annet sted at "ferske" innvandrerkvinner ofte er i en barneproduserende alder, mens igjen barn av innvandrerkvinner i neste omgang ikke føder flere barn en etnisk norke kvinner, så all statistikk har en svakhet).

Men jeg går videre og tar med et eksempel fra år 2012

3. september 2013 melder Statistisk Sentralbyrå følgende:

Innvandringen til Norge var i 2012 rekordhøy. I alt innvandret 56 600 personer med ikke-nordisk statsborgerskap for første gang. 45 prosent av disse kom på grunn av arbeid. Det er litt færre enn året før, men arbeid var fortsatt den vanligste innvandringsgrunnen.

Polen står for nesten halvparten av all arbeidsinnvandring til Norge. Litauen kommer på 2. plass. Og merkelig nok er det disse folkegruppene som betaler minst skatt ifølge en rapport publisert av Fremskrittspartiets Bærekraftsutvalg. Om rapporten stemmer virker Arbeidspartiets mantra om at «Innvandring er lønnsomt for Norge» og «Uten innvandring stopper Norge» å være noe upresist, om ikke direkte feil.

Og min sluttkommentar, vi kan gjøre Norge til et kristent land om vi vil og uansett hvilke folkegrupper og religioner som inntar verdens vakreste fedreland. Men vi må begynne nå!

Vekkelsen i Wales og Worsomhelst...

Vekkelsen i Wales og Worsomhelst!
Har begynt å tenke på vekkelsen i Wales i begynnelsen av dette århundre. Leste for mange år siden om begynnelsen til dette herlige "fenomenet". Men ingen ting kommer av seg sjøl, eller drivende på en fjøl. Det er alltid årsak og virkning. En broder fortalte meg en gang at vekkelse, det er noe som Gud sender sv og til når han vil [?]. Men jeg tror ikke Gud arbeider etter innfallsmetoden. Heller mer til den oppfatningen som kommer fra John Wesley som sa: "Det synes for meg som om Gud ikke gjør noe på jorden før noen har bedt ham om det".
     Selv den synlige starten på vekkelsen beskrives slik. Jeg har den gjenfortalt i en bok, men fant det ganske likt nedskrevet på toreblog.info  - og gjengir det her;

Hvordan vekkelsen begynte!

Det finnes flere ulike informasjoner om hvordan vekkelsen i Wales begynte, men det som jeg sier her er dokumentert sant:

En søndagsformiddag hadde pastor Jenkins oppmuntret ungdommene i forsamlingen sin at legge fram vittnesbyrd for Herren. Etter en stunds stillhet reiste en ung jente seg, hun het Florrie Evens. Hun hadde nylig blitt frelst. Hun var sjernert og forsagd. Men Guds Ånd virket, og med foldede hender, dirrende stemme og under dyp bevegelse ropte hun ut under tårer på walesisk: "Om ingen vil si noe, så må jeg si at jeg elsker Herren Jesus av hele mitt hjerte". Det var totalt uventet i denne vanlige og stødige gudstjenesten.

Dette var enkelt men inspirerende uttrykk for kjærlighet til Jesus og var som en gnist i tørt gress. Så begynte Guds ild å brenne til en vekkelse som skulle berøre tusenvis av sjeler.

http://toreblogginfo.blogspot.no/2015/02/26-febr-2015-vekkelsen-i-wales.html

Vekkelsens ild begynner å brenne

Fra dette møtet begynte Guds velsignelse å falle inn i de avgrensede byene og plassene og satte mange hjerter i brann som hadde vært åndelige døde.

Vekkelsens ild falt over by til by, og fra plass til plass i Wales. Den nådde til en by i vestre Wales, der det var en konferanse i en metodistkirke. Vekkelsens ild flammet til i gudstjenesten og mennesker ble overveldet av Guds kraft. Ved dette tilfellet var Evan Roberts til stede. Han ble Guds store redskap i vekkelsen i Wales.

Under 5 år hadde Seth Joshua, en vekkelsesevangelist i Wales, bedt om vekkelse. Han brukte å gå langs en elv og ropte til Gud å vekke opp en mann, akkurat som han vekte opp Elisa fra feltet. Han ba Gud om en mann bokstavelig fra feltet i Wales. Gud gjorde noe mer enn det. Han vekte opp en mann fra gruvene under dette feltet. Denne mannen var Evan Roberts.

Så langt www.toreblogg.info - du kan lese mer der.

"og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land". (‭2 Krønikebok‬ ‭7‬:‭14‬ NB)

Ja, dette gjør vi - det er derfor vi vil praktisere vår enhet!

Emanuel Minos, Putin og profetier

I dag, 17. Februar 2016 - Russland tester, hvorfor?
To britiske jagerfly av typen Typhoon ble onsdag ettermiddag  sendt opp i luften for å avskjære to russiske bombefly som hadde kurs for britisk luftrom, melder det britiske forsvarsdepartementet.
Aksjonen pågår fortsatt.
De britiske jagerflyene ble sendt opp fra basen Coningsby i Lincolnshire.
Det er ikke opplyst hvor nærme de to russiske flyene var til å entre britisk luftrom eller hvor det skal ha skjedd.
Det har det siste året vært en markant økning i antall avskjæringer som NATO har gjort av russiske militærfly. (VG/NTB)

Ine Eriksen Søreide for ett år siden (25. februar 1015) nå er det verre!
- Jeg vil advare mot det faktum at noen mennesker ser på dette som noe som vil gå over. Forholdet til Russland er grunnleggende endret, sa Ine Eriksen Søreide (H) i intervjue med CNN onsdag.

 Ifølge CNNs referat fra intervjuet mener Norges forsvarsminister at Norges forhold til Russland er endret for alltid.
- Det er ikke mulig å gå tilbake til den gamle normaliteten, til «normal business». Den finnes ikke lenger, sier Søreide i intervjuet med Christiane Amanpour.
Søreide trekker frem både konflikten i Ukraina og krigen mellom Georgia og Russland i 2008 som eksempler på at forholdet til verdens største land er endret.
- Vi har ønsket å se Russland som en strategisk partner. Men et tilbakeblikk viser at retorikken Putin brukte i Georgia er noe som gjentas i Ukraina.

Jens Stoltenberg er bekymret, Erna Solberg er bekymret. Vet de mer enn oss?

I damen forbindelse tenker jeg på noe jeg leste når jeg var helt ung og som gjengis nedenfor, les og tenk.  Emmanuel Minos sitt Krigssyn
(av Bjørn Arne Rosland)
Slik beskriver Minos åpenbaringen han fikk:

«Og mens jeg så kartet bli rullet ut, slik at jeg kunne se hele Norge fra Kirkenes til Lindesnes fikk jeg se en revolver bli senket sakte ned fra himmelen - rett over midten av kartet og der på midten lyste det opp et navn, og jeg leste: MO I RANA, der revolveren ble lagt»
Ukjente våpenDet som jeg opplevde, hendte på Hamar for en rekke år siden nå. På det store sommerstevnet var det avsatt tre døgn til bønn og faste. Personlig ventet jeg den gang at Gud særlig skulle styrke meg i mitt trosliv, under denne spesielle bønne og fastetid. Det tredje døgnet skjedde det at Gud ga meg et syn. Jeg var ikke i noen ekstase, jeg var lys våken og klar. Jeg er ikke noen fanatiker, jeg ligger ikke på den linjen.
Jeg hadde bedt og fastet i tre døgn, men jeg var i min fulle kraft og var ikke noe svekket. Når jeg lå der og ba til Gud, forsvinner den ene veggen, og det skjedde ikke bare i ånden, det skjedde for mitt blikk. Og i stedet for den ene veggen, kom det til syne et landskap. Jeg så at det var et furu-vokst område. Og jeg så en vei bølge seg i ulike formasjoner, og jeg fikk med det samme se at veien gikk til en grense mot et fremmed land. Og jeg så bil etter bil kjøre på denne veien og bilene var på vei til en krigsfront.
Naturligvis ble jeg både forbauset, slått og sjokkert der jeg satt ved sofaen på kne og så dette landskapet. Jeg vet jeg kløp meg selv og sa: «Kjære Gud, jeg sover ikke - jeg er våken!». Akkurat det sa jeg til meg selv. Og jeg så hvordan bilene kjørte ut og blant dem også Røde Kors-biler, og at de til slutt kom til et stort område hvor det gikk en grense. Jeg har aldri nevnt hvilken grense det er.
Jeg vet at det er folk som har hevdet at jeg har sagt hvilken grense det er, men jeg har aldri nevnt det, og kommer heller ikke til å gjøre det, eller å nevne nasjonens navn, eller det folk som jeg så på den andre siden. Jeg nevner det ikke av flere årsaker, og da først og fremst fordi jeg ikke vil at det skal være noe nasjonalt hat i disse tingene. For bak frontene og bak disse forferdelige systemer finnes det mennesker som er mine venner, med udødelige sjeler. Vi er nødt til å elske dem og ønske dem en evig frelse.
Mens jeg lå der så jeg denne slagmarken. Noe av skogen var brent ned. Det lot til å være en pause i krigshandlingene. Da jeg så dette på Hamar for flere år siden, la jeg merke til både på vår side og på fiendens side ukjente våpenarter. Jeg hadde verken sett eller hørt om disse før. Jeg fortalte det til en forstander på Østlandet like etterpå og fortalte hvordan våpnene så ut. Han var enig i at slike våpen fantes ikke. Men i dag eksisterer de.
Jeg kan huske at jeg fortalte til ham at jeg så et underlig monstrum som sto på bakken. Og jeg så, da slaget kom i gang at det ut fra monstrene gikk merkelige piler opp i luften og forsvant. Og jeg sa til han at jeg aldri hadde sett slike våpen. Han sa da: «Nei, det eksisterer ikke slike våpen!». Men i dag vet vi at det finnes noe som heter raketter som skytes ut. Og et av de bilder av slike utskytningsramper som jeg sett, stemmer fullstendig overens med det jeg så i synet.
Kart over Norge Jeg fikk også se andre våpen som jeg ennå ikke har fått noen forklaring på, men som jeg så lå strødd omkring. Jeg tror derfor at når dette kommer til å skje, vil vi bli vitne til en krigføring som vi aldri har sett. Våpen som vi aldri før har kjent, vil da komme i bruk og ligger kanskje nå i hemmelige våpenlagre. Mens jeg ser på dette forsvinner hele scenen bort, og jeg får se et nytt bilde.
Denne gangen var det et kart som ble rullet ut for meg horisontalt. Det var som en bokrull som ble rullet ut rett fram for mine øyne. Jeg strakte meg for å se nøyere hvilket kart det var, og fikk se at det var Norge.
Og mens jeg så kartet bli rullet ut, slik at jeg kunne se hele Norge fra Kirkenes til Lindesnes fikk jeg se en revolver bli senket sakte ned fra himmelen - rett over midten av kartet og der på midten lyste det opp et navn, og jeg leste: MO I RANA, der revolveren ble lagt. Senere fikk jeg se flere navn som jeg ikke skal nevne nå. Det var navn i Finnmark, Troms og Nordland. Også i en del andre fylker fikk jeg se navn. Jeg forsto med det samme at det første syn hadde forbindelse med det andre, at det kanskje var noe som skulle komme over vårt land.

Apartheidhjerter og Therese...

Therese Neema Olsen står fram på førstesiden i Fredrikstad Blad i dag og presenterer en skikkelig tankevekker. Hun forteller at flere nekter å bli ekspedert av henne i bakeriutsalget hvor hun arbeider. Hun er 17 år og har bodd hele livet i Norge som norsk statsborger. Er det slike holdninger i blandt oss fremdeles, at vi ikke tåler visse hudfarger? Burde man heller ikke se til de indre kvalifikasjoner, om man i det hele tatt skal dømme da.
 "Ja, det finnes barn i hvert et land og rike. Meget er forskjellig, men inni er vi like" lyder det i sangen av Jo Tenfjord.
Therese som har stått fram i Demokraten og Fredrikstad blad er ei modig jente. Hun står fram som den  hun er, ei jente som er norsk tvers igjennom. Hun har vokst opp med fedrelandssangen,  17. mai og hvor hen du går i li og fjell..... Mulig hun er bedre på ski enn de fleste østfoldinger. Om hun flyttet tilbake til sitt opprinnelsesland ville hun være en totalt fremmed der.
    Men hvordan er det med meg, hvordan reagerer jeg på mennesker jeg møter som har en annen hudfarge? Er jeg segregerende på en annen måte? Kan lese uttydningen av ordet slik: "Segregasjon er en annen måte å forholde seg til etniske forskjeller i et samfunn på, enn assimilasjon og integrasjon. Ved segregasjon forsøker man i så stor grad som mulig å holde etniske grupper atskilt, også fysisk. Et eksempel på segregasjon var hva som skjedde i Sør-Afrika under apartheid-perioden. Der ble det fargete flertallet holdt strengt atskilt fra den hvite overklassen ved at de bodde i spesielle "svarte" områder, hadde egne skoler og til og med egne benker i parkene. Segregasjon bunner ofte i sterk etnosentrisme eller rasisme fra de herskendes side.
Vi har heldigvis ikke dette fenomenet i Norge, i hvert fall ikke i det offentlige liv. Men har vi likevel en etnisitetsbetinget rasisme? En segregerende oppførsel i det skjulte?
Reagerer vi forskjellig på kinesere, eskimoer og indere kontra afrikanere?
 Og hva med jødene, ligger det ennå igjen frø fra nazismen igjen her og der?
     Den første rasismen jeg hørte om gjaldt nordlendinger. Det var ikke på grunn av hudfarge, men var heller dialektbetinget. Og dessuten hadde de lett for å bli formenn eller få ledende stillinger..... misunnelse kan være en folkesykdom.
   Så hadde vi taterne da, og sigøynerne. Det var nok av mennesker å se ned på.
Og på sekstitallet kom pakistanerene. Det var mangel på arbeidskraft i Norge og disse ble "importert" for å hjelpe oss med å bygge opp vår velferdsstat. Husker et avisoppslag da det kom en gruppe pakistanere som skulle jobbe på Glommen Mek. Dessuten hadde de med seg mye paprika - de var annerledes. Ordet pakistaner ble vridd i mange forskjellige nedsettende retninger også.  Det bor vel en Ludvig i mange av oss, "det er fali det" sa han ofte. Mulig han led av sosial angst som ti prosent av oss sliter med, som en avis forteller i dag.
    Jeg ble tidlig kurert for rasisme. Det var en barndom med Sanatalmisjon, Madagaskar, hedninger og Afrika. Jesus elsker alle barna, alle barna på vår jord - både gul og brun og svart, er det samme har han sagt. I mine ører er det nå forbudte ordet neg... er forbundet med fine mennesker.
    Vokste også opp i et hjem med omsorg for de som hadde falt utenfor. Når det kom en omreisende isenkramselger eller loffer og banker på døra vår ble det alltid disket opp med et godt måltid for disse, duk på bordet og det hele. Mine foreldre var unike i så måte.
     Derfor er det så trist å høre om mennesker som ikke vil la seg betjene av ei vakker, sjokoladefarget, helnorsk østfoldjente.
     Og når vi blir helt ærlige mot oss selv så er det oss blekansikter, født i Norge, som virkelig behøver selvinnsikt. Vi ser på det ytre, men Gud ser til hjertet.
    En OECD rapport om ungdom i Europa gav meg en øyenåpner. Tenker i samme forbindelse på Paulus som beskriver ei hel folkegruppe, har lurt litt på dette, men i lys av OECD rapporten forstår jeg hans bedømmelse. Paulus skriver:
"En av dem, en profet av deres eget folk, har sagt: Kretere er alltid løgnere, onde villdyr, dovne storetere. Dette vitnesbyrdet er sant. Derfor skal du tale dem strengt til rette for at de kan bli sunne i troen, og...." (‭Titus‬ ‭1‬:‭12-14‬ NB)
Det er ikke Paulus som påstår dette, men én av deres egne, en kreter. Så tilbake til OECD rapporten jeg leste en gang. Den betegnet nemlig norsk ungdom som bedaglige, bortskjemte og late. Og for å bekrefte dette så foretrekker norske arbeidsgivere svenske ungdommer....
    Vi må bare glede oss over det fargerike samfunnet og ungdommer lik Therese...

Fobi, islamofobi og islamofobifobier

Sitater fra kapitlet "Islamofobi - frykten for å krenke islam" i boken Fryktens Makt av Vebjørn Selbekk.
Men det er jo helt meningsløst å bruke fobi-betegnelsen om ideologier og religioner. Mange av oss er enige med tidligere president Ronald Reagan i at marxismen hører hjemme på historiens skraphag. Men vi er vel ikke marxofober av den grunn?

Og kan man i det hele tatt ha fobi mot en religion? I Norge finnes det organisasjoner som er opprettet for å motarbeide kristen tro. Men ingen vil vel finne på å kalle for eksempel Herningesamfunnet for kristofober? Den norsk-irakiske forfatteren Walid al-Kubaisi viser til at også Human-Etisk Forbund, "en institusjon som bekjemper kirkens makt i samfunnet, men publikasjioner og tusener av medlemmer" aldri blir møltt med anklager om fobier av noe slag. "Men kritikk av islam blir møtt med anklager om islamofobi i Norge" skriver Walid al-Kubaisi i sin kronikk "Myten om islamofobi". Han mener at overdrevet bruk av begrepet islamofobi "skjermer vår tids islamitiske fascisme for kritikk".

Denb pakistansk-canadiske skribenten Ali A. Rizvi beskriver virkningen av ordet islamofobi på samme måte i en artikkel i Huffington Post som også er gjengitt i Dagsavisen: "Dette er et propagandaord konstruert for å beskytte islam fra kraften i sekularismen, ved å sidestille all kritikk av den med rasisme og fremmedfrykt."

Så langt sidene 194 & 195 i Vebjørn Selbekks bok Fryktens makt.

Jeg oppfatter det slik at i ordet islamofobi har ordet fobi fått en ny mening, det ligger mer fiendskap og forakt innebygd i dette ordet. Se mer om forbi nedenfor.

Fra Store Norske Medisinske Leksikon er ordet fobi forklart slik:
Fobi, vedvarende og ikke-fornuftig frykt for et spesifikt objekt, en aktivitet eller en situasjon, som ledsages av et påtrengende ønske om å unngå det som fremkaller angsten (det fobiske stimulus). Fryktreaksjonen kan ikke resonneres eller forklares bort, og reaksjonen oppleves som utenfor personens kontroll. Fobiske lidelser spenner fra isolerte (enkle) fobier hos for øvrig helt velfungerende personer, til omfattende invalidiserende lidelser der personen er hemmet i nesten all sosial utfoldelse.
I moderne psykiatri (se ICD-10) skiller man mellom angst for å være i store menneskeansamlinger (butikk, kino, offentlige steder) eller å være på egen hånd borte fra hjemmet (begge deler faller inn under begrepet agorafobi), angst for å komme i sentrum for oppmerksomheten (sosial fobi) og angst for spesielle situasjoner, vesener eller fenomener (enkle fobier) som f.eks. torden, ormer eller blod. Fobier kan være isolerte lidelser, men også ledd i andre psykiske lidelser som depresjoner, andre angstlidelser og psykoser (f.eks. schizofreni). For de fleste enkle fobier finnes det fagord. Se tabell.


Med andre ord, om du mener noe om islam, kommunismen, fascime eller andre ismer er du ikke en "fob", du er bare tenkende. Ellers kan vi jo kalle de som ikke liker deg som ikke er så glad over den islamske og derved beskylder deg for å lide av islamofobi for "islamofobifober"? Nå blir det vanskelig.

Det er et mirakel i din munn...

Alle prater om været, men det er ingen som gjør noe med det er det sagt. Og det er vi vel alle enige i, selv ikke YR.NO har makt over vær og vind. Men om vi ikke kan endre været med vår kommunikasjon så kan andre ting forandres med våre gjerninger eller ord.  Når det går nedover skal vi si oppover kan vi lese i Guds ord. Det betyr ikke at vi fornekter virkeligheten men vi gjør noe med den.
Ofte kan løsningen komme fra barnemunn, som i anektoden om keiserens nye klær.
    "Men han har jo ikke noe på seg!" sa et lite barn. "Hør den uskyldiges røst !" sa faren; og den ene hvisket til den andre hva barnet sa.
    "Han har ikke noe på seg, er det et lite barn som sier, han har ikke noe på seg!"
    "Han har ikke noe på seg!" ropte hele folket til slutt. Og keiseren krympet seg, for han syntes de hadde rett, men han tenkte som så: "Nå må jeg holde ut til prosesjonen er ferdig. Og så holdt han seg enda stoltere, og kammerherrene gikk og bar på det slepet som ikke var der.
Dette leser vi fra H.C.Andersens eventyr hvordan et ord fra barnemunn kan forandre det store hykleriet.

Jesus avslørte også hyklere når de spurte ham om det var riktig å betale skatt til keiseren. Gi keiseren hva keiseren er og gi Gud hva Guds er svarte han..

Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid sier Guds ord. (‭Salomos Ordspråk‬ ‭25‬:‭11‬ NB)

Eller fra en annen barnemunn - slipp ut litt luft fra dekkene sa guttungen da en lastebil hadde kjørt seg fast under en bro og de "forstandig" voksne klødde seg i håret.

Men også enkle handlinger kan gi forbausende resultater. Som for eksempel historien om Columbi egg.
Columbi egg er et uttrykk som brukes om en rimelig enkel løsning på et innviklet problem.

Uttrykket stammer etter sigende fra 1420. I Firenze ble det diskutert om det var mulig å plassere en kuppel på toppen av domkirken. Filippo Brunelleschi foreslo at den som kunne få et egg til å stå oppreist ville få oppgaven. Da de andre arkitektene ga opp, skal Brunelleschi ha knust det litt i den ene enden slik at det sto. Da de andre arkitektene så dette sa de at det var noe de også kunne klart. Brunelleschi skal da ha svart «Ja, men dere gjorde det ikke!», og tilføyde at de også hadde kunnet oppføre kuppelen, hvis de hadde sett tegningen hans.

Uttrykket har også utviklet seg til å ha en tilknytning med Christofer Columbus. I et selskap der Christofer Columbus deltok, var det flere som ikke trodde at han hadde oppdaget Amerika. Han oppfordret da de tilstedeværende til å få et egg til å stå på høykant. Da ingen av de tilstedeværende klarte dette, banket han det litt flatt i den ene enden, og fikk derved egget til å stå. Symbolikken var at selv om ideen var enkel, var det likevel et spørsmål om å komme på den.

Det å skjære igjennom uten for mange dikkedarer kan også være løsningen, slik som Aleksander den store gjorde da han hogg knuten av.
Den gordiske knute er navnet på en trylleknute som fantes i Zevs’ tempel i oldtidsbyen Gordion (Gordium) i Frygia i Lilleasia. Denne knuten befant seg mellom åk og stang på en vogn. Etter sigende skal vognen ha tilhørt en konge ved navn Gordios. Sagnet sier at den som greide å løsne knuten skulle bli herre over Asia. Gjennom hundrevis av år var det mange som forsøkte seg uten å klare det. Til slutt kom Aleksander den store forbi i 334 f.Kr. Som de fleste andre problemer denne mannen hadde, ble også dette problemet løst med sverdets makt, han hogg knuten tvers av.
Uttrykket «gordisk knute» brukes ofte om vanskelige og øyensynlig umulige problemer som kun kan løses med radikale eller resolutte midler. Anekdoten er beslektet med historien om Columbi egg.

Kanskje du har det forløsende ordet eller den forløsende handlingen inni deg  for et problem, få deg ut av deg da!
Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann kan dra det opp. (‭Salomos Ordspråk‬ ‭20‬:‭5‬ NB)

Eller som det er sagt, det er et mirakel i din munn!

Er Mindfulness hedenskap?

Mindfulness.
På NRK1 nyhetene kom et innslag om stressede og medikamentforbrukende ungdommer og botemiddelet for dette - et kurs i mindfulness. Og innslaget var fra Kalnes VGS i Østfold. Fra deres (Kalnes VGS) hjemmeside leste jeg da følgende:
"Mindfulness, en del av faget Friluftsliv.
En del av årets friluftsliv, har vært kurs i Mindfulness. Årets deltakelse ble behørig dokumentert ved overrekkelse av diplom for deltakelse på kurset og boken "Orkanens øye" bok skrevet av kursholder Ivar Vehler.
Gjennom kurset har f.eks emner som stressmestring, meditasjon/pust og tilknyttede begrep til mindfulness vært gjennomgått, og daglige hjemmeoppgaver har vært en del av hele kurset.
Kurset har gitt deltakerne et annet "mindset" og tar seg flott ut på en fremtidig cv"!

Etter å lest gjennom side på side om virkningen mindfulness tilsynelatende har på vår hjernefunkjsjon og vårt sinn prøver jeg å gå dypere inn i emnet. Dette å komme i "det stille hjørnet", tre tilbake og hvile fra "highwayenes" moderniteter er i seg selv virkelig sunt og bra. Også Jesus sa til sine disipler, kom avsides og hvil dere litt! Hvile og rekreasjon har alltid vært velgjørende.
Men hva er så mindfulness og hvilke røtter har det? Når jeg på åttitallet begynte å sjekke New Age og de forskjellige alternativer gikk jeg på biblioteket og fant nødvendig informasjon der. Nå har vi nettbrettet.... Der fant jeg ut at det de kaller oppmerksomhetstrening er noe som gir et rikere liv (alle lover det), men også at røttene er en praksis fra de de Østlige visdomstradisjonene.

(Når det gjelder "meditasjon/pust" i referatet ovenfor er dette direkte okkulte og hedenske saker. Med pust ved meditasjon brukes ordet prana, som betegner den åndelige (okkulte) livskraften og ikke selve surstoffinntaket. Se min lenk:
http://www.pranayoga.no/yoga-2

De som praktiserer mindfulness mener at dette er et bidrag i kampen mot bekymring og hverdagslivets stress (vårt moderne problem). Og de hevder med rette at mange mennesker bruker mye tid på å unngå psykisk ubehag. Vanskelige følelser og vonde erkjennelser lurer i skyggen av vår bevissthet, og alt for ofte er strategien å ”løpe fra seg selv”. Noen drikker alkohol, noe jobber døgnet rundt, noen isolerer seg, noen sitter på internett hele dagen osv.

De mener således at Mindsight er rett og slett vår evne til å ”se innover” slik at vi kan forstå våre indre liv med mer klarhet, integrerer hjernen og styrke våre relasjoner til andre. Mindsight er en form for fokusert oppmerksomhet som tillater oss å se det interne arbeidet i vårt eget sinn.

Så ledes vi videre til å se på slektskapet, opphavet og røttene til mindfulness, og vi henvises bl.a. til Tai Chi (kampsport) som naturlig medisin. Om dette leser vi: Tai Chi Chuan eller “ultimate grand fist” har vært praktisert i Asia i tusenvis av år. Dens røtter ligger i den åndelige praktiseringen av yoga, som strekker seg tilbake til oldtidens India. En legende fra det 13. århundres Kina forteller om en taoistisk munk, Chang San-Feng, som skapte en rekke øvelser etter at han våknet fra en merkelig drøm. Han drømte om en slange og trane i kamp, noe som både fascinerte ham og inspirerte ham til å studere dyrenes bevegelser. Tai Chi er dypest sett selvforsvarsteknikker som skiller seg fra andre kampsporter i det faktum at de er basert på bruk av indre styrke (qi) i stedet for den ytre eller fysiske styrken.

Og når ferden går videre i min forskning om mindfulnessreklamen så dukker dette opp: Dog har det i senere tid også dukket opp en voksende interesse for yoga og meditasjon. Blant andre har Marsha Linehan (1993a og Hayes, Follette, & Linehan, 2004) vært en avgjørende eksponent for det hun kaller ”mindfulness” eller ”radikal aksept” i behandling av personlighetsforstyrrelser og spesielt i forhold til selvskadingsproblematikk. Linehan plukket opp denne teknikken fra Zen Buddhisme og inkorporerte den i en veldefinert og veldokumentert behandlingsmanual. Hennes innsats på dette området er fenomenal, ikke så mye fordi hun oppdaget det kurative elementet i meditasjon, men fordi hun på sett og vis ”legaliserte” metoden i psykiatrisk behandling.

Til slutt, du som er kristen - hold deg langt unna mindfulness, selv om det er arbeids- eller offentlig relatert. Kilden er østens filosofier, zen-meditasjon, qi, krefter, energier, prana og hva de nå kaller alt dette.
Vi har Jesus og bare Jesus.

Vebjørn Selbekk og Jonas Gard Støre

Nedenfor gjengir jeg noen linjer fra Selbekks bok, så selv om den er alvorlig er den også på sin måte underholdende. Og Selbekk er ingen islamofob, han bare låner oss en kikkert og sier, se selv....

"Under karikaturstriden beskyldte faktisk Jonas Gahr Støre meg i en TV-debatt for å ha arbeidet for å få (filmen) Life of Brian forbudt da den kom. Det er ytterligere et eksempel på hvordan den vanligvis velinformerte Støre ikke hadde gjort hjemmeleksen sin i denne saken. Han hadde ikke giddet å undersøke verken forhistorien til Life of Brian eller undertegnedes alder, men slengte ut denne håpløse beskyldningen likevel. Da filmen kom til Norge, var jeg nemlig elleve år gammel og sprang rundt i kortbuksene oppe i Nord-Trøndelag, lykkelig uvitende om Monty Phyton og den uheldige Brian."

Dette skriver Vebjørn Selbekk i boka Fryktens Makt i kapitlet Blasfemi - redefinert.
Jonas Gard Støre har nok undervurdert Selbekk kraftig når han flere ganger forsøkte
å latterliggjøre ham. Den som leser boken forstår snart at Selbekk er en meget kunnskapsrik og velorientert mann. Det han sier og skriver sitter! Om du ikke forstår dette utdraget fra boka så kjøp den da vel....
Og for ytterligere å understreke hvilken respekt Selbekk har fått i norsk samfunnsdebatt så har han nå blitt utnevnt til medlem av kringkastningsrådet.
Vebjørn Selbekk og to andre er oppnevnt som nye medlemmer av Kringkastingsrådet. På NRKs hjemmeside kan vi lese: Vebjørn Selbekk (46), redaktør i avisa Dagen, er kjent som en aktiv samfunnsdebattant med et kristenkonservativt ståsted.

Fra EtterLed16 til Led17

ETTERLED16 gir vitalitet til Led17.
Nå er jeg plutselig ett år fram i tiden. Hvor mange av menighetslederne som deltok på Led16 synes alt var såre vel og forandring var unødvendig og hvor mange fikk nye impulser som etterhvert settes ut i live?
Skal bli veldig bra å høre referater og vitnesbyrd til neste år om dette, og fra mitt nøkkelhullet aner jeg at noe godt er på veg (for oss amatører holder det med nøkkelhullet).
Og for å rette pekefingeren mot meg selv, hva har gjort meg til den jeg er og hva burde jeg ha gjort for å komme dit jeg skulle ha vært. For å være ærlig, jeg vet ikke hva jeg skulle ha vært og er egentlig glad for det jeg er. Mulig min største feil.

Hvilket utbytte har den enkelte etter denne Led16 samlingen?
Fellesskapet er veldig viktig, tilbedelse og lovsang hører også med som ett av de viktigste ingrediensene. Så kommer bibelstudier, prekener, undervisning og motivasjon.
Så kommer man hjem til sine egne som merker en ny glød og motivasjon, absolutt nødvendig. Selv har jeg i en årrekke sittet i benken og lyttet på hjemkomne pastorer og forstandere. Sier ikke mer om det...
Når barn har lært noe nytt, idrett fotball, musikk eller annet vil de gjerne vise det. Oss voksne er ikke borte i så måte.
Og da kommer mitt spørsmål, utenom opplevelser og alt det andre, ha vi/jeg lært noe på alle våre konferanser? Helt sikkert, for hvor hadde vi vært uten alle disse arrangementene. Men....
Har vi et "læringsutbytte" som det beskrives i pedagogiske kretser. Og hva er læringsutbytte?
Læringsutbytte kan defineres som de kunnskaper, ferdigheter og generell kompentanse en person har tilegnet seg eller kan demonstrere etter etter å ha fullført en læringsprosess (etter deltatt på en kristen konferanse).
En annen definisjon på læring er det som gir varig adferdsendring...
Så om denne konferansen LED16 var et speilbilde på hva som foregår i våre menigheter i disse dager, da er det store ting på gang! Læring tar tid......

Lukten av ferske Wienerbrød

Fersk wienerbrød!
Når jeg har kikket gjennom dørsprekken til LED16 så aner jeg noe positivt. Ferskt bakverk. Når vi besøker noen venner i Brande er det tradisjon hver lørdag å ta en tur sammen med gubben i huset til sentrum. Når bilen er parkert forteller luktesansen hvor ferden vil ende - hos bakeren. Ingen ting kan sammenlignes med kaffe, nybakte og ennå varme wienerbrød og den gode praten! Rent næringsmessig hadde det gått like bra med lunken kaffe og gårsdagens wienerbrød. Hvorfor skal vi være så opptatt med opplevelser, det viktigste er jo å dekke næringsbehovet.
Det fortelles at i militærforlegningen i Gamlebyen i Fredrikstad leverte bakeren alltid daggammelt brød, det ble billigere for staten sånn.
Vi skal ikke forakte maten, det er mange som sulter. Og jeg har mange ganger spist gamle matpakker med svett ost, hard leverpostei eller med smør som har smeltet i sommervarmen. Den sultne er altetende.
Men det er noe med det ferske, friske og velluktende. Der det er friskhet kjennes det i atmosfæren. I Asbjørnsen & Moes eventyr kan vi også lese om trollet som utbryter, her lukter det kristenmannsblod!
Det skal lukte "kristenmannsblod" eller ferske wienerbrød eller himmelen i våre gudstjenester. Vi kan overleve på "sannheter" og "doktriner", for Guds ord er i seg selv levende og kraftig, men taler ikke bibelen om Kristi vellukt også?
Jeg har i min begrepsverden en åndelig lov som sier at jeg ikke kan formidle Gud uten å ha vært hos Gud. Skremmende, men også frigjørende - bare være HOS Gud, så kan jeg formidle Gud.
Det er jo i første rekke de som Gud har kalt til den store oppgaven å forkynne og undervise oss i de åndelige sannhetene som også har oppdraget å formidle himmelen. Jeg, fra min benkesitterplass, kan bare formidle det jeg har til de jeg personlig omgås. Derfor må våre forkynnere leve i "bakeriet" mer enn noen andre. De har ordets og bønnens tjeneste for at de hellige (deg og meg), skal bli fullkommengjort til tjenestegjerning som Paulus skriver i Efeserbrevet.
Leste for en tid tilbake en kronikk i Korsets Seier om å sitte på de bakerste benkene. Når jeg var i bakeriet i Brande prøvde alle å komme først i køen...
Husker Ludvig Karlsen sa en gang at du kan godt servere lapskaus to ganger på rad bare den er varm hver gang...

Islam og 1000 piskeslag

Når det gjaldt det viktigste OIC-landet, Saudi-Arabi, var det imidlertid ingenting komisk ved medvirkningen i demonstrasjonen (i "Je suis Charlie" marsjen etter massakren i Paris) for ytringsfriheten. Den var utelukkende tragisk.  For mens den saudiske ambassadøren gikk arm  i arm med ytringsfrihetsdemonstrantene, satt en ung blogger og kjente på merkene etter 50 piskeslag han nettopp hadde fått.

Menneskerettsaktivisten Raif Badawi var nylig dømt til å motta slike slag. 50 slag hver uke i 20 uker. Nettopp for å ha benyttet seg av ytringsfriheten. En frihet som dessverre ikke eksisterer i hjemlandet hans.
      Den første omgangen med pisken ble filmet i all hemmelighet med et mobilkamera og distribuert på sosiale medier.  Bildene viser raske rapp mot rygg, rumpe og ben.  Badawi gir ikke fra seg en lyd mens han gjennomgår den smertefulle og ydmykende behandlingen. Det gjør imidlertid folkemengden. Så snart de 50 slagene er til ende, bryter det ut applaus  akkompagnert av høylytte rop om at Allah er stor.
     Badawi hadde ikke tegnet Muhammed verken naken eller påkledd. Men han hadde grunnlagt et nettsted for religiøs og politisk diskusjon. I Saudi-Arabia er dét i seg selv en form for gudsbespottelse. For i dette landet er kongehuset innsatt av Allah selv. Og dermed er det blasfemisk i det hele tatt å diskutere landets styresett.
     Saudi-Arabia er ett av flere eksempler i den muslimske verden på hvordan blasfemiloven misbrukes.

----- I Pakistan har blasfemilovgivningen de siste årene spesielt gått ut over landets kristne minoritet.....

(fra sidene 145-146 i boken Fryktens Makt av Vebjørn Selbekk)

Se innslaget på You Tube:
https://www.youtube.com/watch?v=mWqxPgTjA20
 

LED 16 - Pinsemenighetenes to kulturer....

Sterk og utfordrende åpningstale på pinsevennenes årlige predikantkonferanse LED 16.
Bra med nye og sterke toner.

(KS) Ærlig om to ulike kulturer i pinsemenigheter.
Lederrådets leder Sigmund Kristoffersen mener den ene fokuserer på fellesskap, samarbeid og å tjene mennesker. I den andre er bekvemmelighet og personlig smak viktigere enn å nå ut.

(Sigmund Kristoffersen) «Hvis vi ikke er utrustet med kraft i fra det høye, vil vi ikke ha den overnaturlige dimensjonen i arbeidet. Uten Guds kraft vil vi være begrenset. Vi trenger også Guds kraft for å bli mer frimodige.»
Paulus sier i 1.Kor 2,4. Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. Da kan vi gjøre som det står i Ef. 3,20: gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår. Derfor trenger vi kraft når vi skal gjøre Jesus synlig for neste generasjon.

Jeg har tro på neste generasjon mener Kristoffersen.
«Det var den unge generasjonen, som tok imot den tro og det pågangsmot som disse to djerve troskjempene Josva og Kaleb hadde. Så da Josva endelig fikk lede Israels folk inn i landet, var det en samlet menighet, full av tro og begeistring, som gikk rundt Jerikos murer i syv dager. Og murene falt og landet ble deres." (Josva kap. 6)

Jeg støtter alt Kristoffersen fremlegger i sin åpningstale. Men når det kommer en utfordring må den settes ut i praksis. Hva gjøres etter predikantkoneransen rundt om i de forskjellige menighetene? Kristoffersen kommer bare med en analyse, diagnose og ut av det en utfordring. Men Paulus skriver at enhver skal se til hvordan han bygger videre. I de miljøer jeg har hatt innsyn i har det aldri blitt noen forandring i etterkant av konferanser og lederseminarer. Det har bare blitt et "dett var dett."
(«Nå er det slutt. Dett var dett. Og takk for alt.» - Rolv Wesenlund)
Jeg minnes noe jeg leste i en bok for lenge, lenge siden. Det var i en bok av Stanley Jones hvor han på en slående måte beskrev gudslengsel. Der forteller han om en mann som oppsøkte en vismann ned føgende spørsmål: «Hvordan kan jeg finne Gud?» vismennene tok denne med seg ut i et vann, grep tak i ham og dukket ham under vannet - lenge. Til slutt ble mannen fri fra grepet og stønnet ut mens han gispet etter pusten, «hvorfor gjorde du dette med meg?» vismennene svarte - når du lengter like mye etter Gud som du lengtet etter luft, da vil du finne ham!
Og fritt oversatt, dersom våre ledere lengter like mye etter den Hellige Ånd som mannen lengtet etter luft, da vil alle våre menigheter forvandles, uansett struktur og tradisjon. Noe å tenke på?
Det hender iblant at vi prater om hendelsen i Azusa Street og hva dette gjorde med den globale kristenheten. Har ikke hørt så mye om (selv om jeg har lest om det) hva de gjorde før ilden falt, men dette må jo ha større interesse.

Min oppfordring er da, hør på Kristoffersen, ikke bare be om og søk den Hellige Ånds kraft, fortsett å be og søk inntil.... ellers kan vi bli som en kjent misjonær sa: "Vi må ikke bli museumsbestyrere over gamle vekkelser." Nå er det vel et være eller ikke være!

Avslutter med Sigmund Kristoffersen «Hvis vi ikke er utrustet med kraft i fra det høye, vil vi ikke ha den overnaturlige dimensjonen i arbeidet. Uten Guds kraft vil vi være begrenset. Vi trenger også Guds kraft for å bli mer frimodige.»

Les artikkelen:

http://korsetsseier.no/2016/02/04/aerlig-om-to-ulike-kulturer-i-pinsemenigheter/

Sjelesorg - behøver jeg det?

Behøver alle sjelesorg?
Ordet sjelesorg favner mye. Det kan være den gode samtalen, betroelsen, veiledning, oppmuntring eller bare å få legge av, oppleve avlastning, bli av med angst og frykt, tvil og mørke tanker. Eller også få dele med noen "påkastede" hendelser fra omgivelsene, familie og nære relasjoner som trykker og plager. Eller når overgrepet langsomt stiger opp i minnenes hav...? Sjelesorgen er, uansett sak, den gode stunden sammen med en venn eller veileder og ikke minst Gud. Bli forstått og akseptert, kjenne seg elsket og inkludert. Bli plassert på fanget til vår himmelske Far. Og det optimale er å komme til Jesus som sier: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett» (‭Matteus‬ ‭11‬:‭28-30‬ NB)
En lærer i sjelesorg sa engang at sjelesorg er å hjelpe et menneske tilbake til sitt Eden. Godt sagt. Eden er den optimale plass, men også den normale plass for alle Guds barn. Der det ikke er forandring og skiftende skygge, og ingen udyr eller uro - der er den opptimale Men her i vårt Eden oppleves også det kristne paradokset, vi lever i strid, fristelser og i fiendeland, men samtidig bærer vi Guds rike inni oss: "Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd. (‭Romerne‬ ‭14‬:‭17‬ NB)
En erfaren forkynner sa engang at alle behøver en sjelesørger. Stemmer det? Tilfellet David og Jonatan er et eksempel på sjelesorg i praksis. Jonatan hadde en relasjonskonflikt, han elsket sin far kong Saul og han elsket David. Livet kan bli komplisert i blant.
Hvem skal forstanderen og pastoren gå til når det tårner seg opp? Jeg følger ikke med på våre pastorers sjeliske helsetilstand, men for en del år siden ble jeg informert om at alt for mange i denne kategorien ikke klarte hverdagen lenger.... (Jeg ble virkelig forbauset).
Vel, dette var noen strøtanker. Er redd det flyter alt for mange isfjell rundt i våre menighetsmiljøer. Eller som Bjørnstjerne Bjørnson skrev: "Hans hjerte var nær ved å briste, men det var det ingen som visste!"
Hvor skal jeg få hjelp da? Jeg har vel ikke noe annet svar på det enn at det er best å leve i inkluderende, kjærlighetsfulle miljøer.
Og for min del er det godt å ha noen å prate med.....

Per Fugelli og småjentene.....

Fugelli og den muslimske idyllen...

Fugelli er mer redd for fordommer enn for terror skriver Aftenposten. Mener han det samme om våre "fordommer" mot muslimske menn som voldtar småjenter i såkalte ekteskap?

- Jeg ser ting rundt meg som minner meg om Tyskland på 1930-tallet, sier Per Fugelli. Han maner til kamp mot fiendebildene som er i ferd med å sette seg i innvandringsdebatten. Mener da herr Fugelli at vi som er imot barneekteskap også samtidig fremkaller et fiendebilde mot Islam (og andre kulturer)? Om vi videre bruker Fugellis syn på voldtekt av småjenter som mal på hans øvrige innlegg i samfunndebatten, da har han etter mitt syn opphevet seg selv som samfunnsdebattant!
Fra avisreportasje -  «Det er blanda drops utenfor her, men det går seg til. Jeg hører lyden av glade barn og ser kvinner i burka og narkomane som kommer sjanglende. Det store mangfoldet er ganske deilig», sier Per Fugelli til Adresseavisen og smiler.
Og jeg spør, mener Fugelli at det er deilig å være en sjanglende narkoman?
Har virkelig kvinner i burka det så fint?
Derfor Fugelli burde ta en samtale med Soheila Fors, flyktning fra Iran,  før han uttaler seg så skråsikkert om den muslimske idyllen. Soheila uttaler blandt annet dette om sin ankomst til det "frie" Sverige:
«Vi placerades i en svensk förort. Nu skulle vi äntligen få leva, få tillbe Gud på vårt sätt (kristent min anm.) Men vi kom för sent. Det religiösa förtryck som vi flytt från hade hunnit före oss, skriver Soheila Fors.
Vi var många som trodde att vi reste till friheten. När vi packade våra väskor och köade till passkontrollen låg världen som ett öppet fält framför oss. Bakom oss lämnade vi den inskränkta islamismen och dess religiösa förtryck. Nu skulle vi äntligen få leva, få tillbe Gud på vårt sätt, få somna trygga om natten, nu började livet!
Vi placerades i en förort, Bergsjön, Vivalla eller Råslätt hette den visst, men vi kom försent. Det religiösa förtryck som vi flytt från hade hunnit före oss. Den hade bränt sitt eget land och flytt från sin egen förödelse. Nu väntade den på oss och satte åter sin fot på vår nacke. Cirkeln slöts åter».

Ja, dette og mer fra kvinner som har rømt fra den muslimske verden burde Fugelli få med seg inn i sin virkelighetsverde. Og som jeg tidligere har sitert av Arnulf Øverland :
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!

Dette gjelder også Fugelli.

Og så barneekteskapene da, finns det empati i Fugellis sjelelsliv? Hva opplever en jentunge som er tvunget inn i et gubbeekteskap når ekteskapet fullbyrdes? Har han noen oppfatning om det....
Er hun glad for det som skjer, igjen og igjen.
Er hun glad i sin pappa dom overleverte henne, kan man kalle det kulturell idyll?
Og dette er Per Fugellis mening  om barneekteskapene: Vi må prøve å forstå.
Aftenposten skriver at mins 61 mindreårige var gift da de kom til Norge som asylsøkere i fjor. Den yngste jenta var 11 år. – De som følger denne skikken er ikke forkastelige eller moralsk primitive, sier professor Per Fugelli.
Men jeg mener det motsatte. Vi skal ikke "forstå" overgrep selv om de er kulturelt betinget. På godt norsk heter dette som Fugelli "forstår" pedofili.
I de fleste kulturer er det moralsk og juridisk forbud mot pedofili. Seksuelle handlinger overfor barn betraktes stort sett som alvorlige forbrytelser (se seksuelle overgrep), fordi man mener at barns psykiske utvikling kan bli skadet ved seksuell kontakt med en voksen.
Har Fugelli pratet med disse småjentene.....?