søndag, januar 11, 2009

Her er jeg - send meg!

Om å forkynne evangeliet.
Alle kan forkynne – enten med munnen eller med hendene eller begge delene.
Det er så enkelt nå for tiden, vi kan faktisk reise når vi vil dit vi vil. Og vi kan forkynne, bygge, hjelpe, utdanne og oppmuntre. Og selv om det å forkynne hele Guds råd til frelse har første prioritet, så henger dette andre nøye sammen med evangelieforkynnelsen. Når Jesus hadde holdt en av sine taler henvendte han seg til sine medarbeidere med følgende beskjed – nå må dere gi dem noe å ete, ellers så sulter de nesten i hjel. Klar tale fra Jesus, å dele ut evangeliet er mere enn å preke. Alle kan gjøre noe for Jesus, en glass med vann, husrom, skolebygg, eller rett å slett å gi penger til de som reiser ut. Men det beste er vel å reise ut selv.

I de siste årene har dette med teamvirksomhet blitt mer og mer vanlig.
Større og mindre grupper reiser ut over hele verden for kortere eller lengre tid for å spre evengeliet eller rett og seltt å hjelpe til der det behøves. Mens noen drar til Costa de Solarium for å slikke noen kreftfremkallende solstråler benytter andre ferien eller deler av fritiden til å proklamere, som bibelen sier, ”Soloppgangen fra det høye.” Selvfølgelig behøver vi ferie og fritid, men det ervogså noen der ute som venter på deg og meg.

Soloppgangen fa det høye er evangeliet eller de gode nyhetene om Jesus. Akkurat nå reiser 4 pensjonister ut fra Zoekirken til misjonsmarken. De benytter pensjonisttiden til å spre det glade budskap, i ord og gjerning. Før eller siden kommer en anledning for de fleste av oss. Husk, det er Gud som er arbeidsgiveren og det er også han som istandsetter oss. Når vi sier til Ham at vi vil ut å spre det glade budskap, da tar han oss på ordet og åpner mulighetenes dører. Sist jeg var i Georgia var en av min meget dyktige medarbeidere en pensjonist på over 70 år. Denne mannen bruker all sin fritid til å reise verden runt for å spre evangeliet. Er han predikant, nei - men han betjener mennesker med Guds kjærlighet på mange praktiske måter.
Ulf Ekman sa ved en anledning at ingen kristen har rett til å være hjemme før han/hun har sagt seg villig til å reise hvor som helt i verden for Jesus. Så om du ikke kommer ut, så still deg villig – for da har du i realiteten reist ut og får også lønn for dette.
”Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre om det ikke er noen som forkynner?
Og hvordan kan de forkynne , uten at de blir utsendt? Som skrevet står: Hvor fagre deres føtter er som bringer fred, som bringer godt budskap!” (Rom. 10: 14-15)
Oppfordring – i år tar vi på oss de fagre føttene og sier til Jesus: "Her er jeg - send meg!"

Ingen kommentarer: