Jørn Strand, omvendelse og Guds kraft...

Indre Trangvik - brev 2.
Jørn Strand, omvendelse og vekkelse...

Obelix falt i trylledrikkgryta som liten, derfor behøver han i stå i kø å få en skjefull av denne eliksiren, noe han stadig var sur for. Er det viktig å bli fylt med Guds Ånd helt fra starten av som kristen?

Jeg er overbevist om det. Og nå skal jeg spekulere litt, er det forskjell på å bli fylt med Ånden og å bli døpt i Ånden. Ordene sier det, å bli døpt betyr å bli dukket undrer eller å forlise som et skip. Da er man omgitt av substansen og har mistet kontrollen. Jeg svømte inn i havsdønningene på stranden ved Middelhavet en gang. Da mistet jeg kontrollen og ble hvirvlet rundt - hvem var sjefen? Jo, det var elementene. Men når jeg blir fylt med noe er jeg likevel sjefen, jeg tar med meg fludiumet dit jeg vil.

Tenkte på dette når jeg lyttet på Jørn Strand i kveld. Denne tidligere skapsprengeren ble forvandlet til en fintfølende kristen - i ett nu. Men slik jeg forstod hans vitnesbyrd ble han ganske omgående døpt i Den Hellige Ånd. Dette gjorde ham til en åndelig Obelix, en Guds kjempe. Jeg skal ikke finanalysere dåp, fylde, fornyelse osv, men også i Guds rike er det årsak og virkning.

   Fikk dere Den Hellige Ånd når dere kom til troen spurte Paulus de nyomvendte i Efesus.  Når FIlip forkynte Guds ord i Samaria og folkemengden ble omvendt og døpt sendte han bud etter Peter og Johannes, folket måtte bli åndsdøpt.

   Hvorfor var det så viktig da?

   Hvor viktig er det i vårt kirkeliv nå? 

Jeg kan ikke og vil ikke måle og gradere åndsfyldenivået i enkeltmennesker, men jeg har iakttatt en forskjell på folk som sliter med å tale de første ordene i tunger og de som får en "åndsbombe" i hodet. Guds ord sier at Gud ikke gir ånden etter mål...

Men på en måte kan det vel registreres att mennesker som kommer fra "avgrunnen" som blir frelst og omgående åndsdøpt ofte får et sterke kristenliv enn oss "vanlige". Hvorfor? Aner ikke, jeg bare reflekterer. 

   Men hvorfor ble Ludvig Karlsen en slik åndelig kjempe? Jeg tror han unngikk å bli preparert av mennesker før Gud preparerte ham. Jeg forstår dette ut ifra hans eget vitnesbyrd som jeg husker noen fragmenter av. Ludvig fortalte at da han var nyfrelst og hungrig på Gud så begynte han å søke Gud i bønn. Dette bønnelivet ble veldig intenst og forstanderen hans ble naturlig nok bekymret. Tilslutt fikk jeg besøk fortalte Ludvig og jeg fikk tre anbefalinger eller råd. Jeg kan gjengi to av dem. Ludvig - du ber alt for mye sa forstanderen. Det står be uavlatelig svarte Ludvig. Ja, men du må vel ikke rope så høyt da Ludvig. Det står rop av strupen og spar ikke svarte Ludvig. Og så ett tredje råd som jeg ikke husker. Ludvig svarte med samme mynt på det siste rådet også og forstanderen forsvant. Sikkert en god og velmenende forstander, men tenk om Ludvig hadde vært lydig? Det var nok der og da han ba igjennom sin tjeneste og uten denne bønneperioden hadde det vel ikke vært noe Evangeliesenter?

     Det sterke, overnaturlig åndelige livet behager ikke det vanlige menneske. Det møter alltid motstand. Og sammen med alt ekte åndsliv følger svermerne. Vi gjør da ofte den feilen å begynne å "kontrollere" det hele og så dør alt åndsliv. Den kjente svenske pinsegiganten Lewi Pethrus hadde fattet dette og sa følgende bevingede ord  - det er bedre at gryta koker over enn at den aldri koker!

    Vi hører av og til om arven etter Hans Nielsen Hauge og så går man til Hauges Minde og mimrer og tenker på det som engang var. Men Hauges arv er vel heller den dynamiske, forløsende og gjennomgripende åndskraften! Det er den vi må hente.

   Om vi minnes disse gamle kjempene på feil måte så blir det som å kalke eller å pynte gravene som Jesus sa. Gud er en her og nå Gud.

    Når Guds kraft slår ned går det ikke upåaktet hen. Nylig ble 322 reinsdyr drept av lynte på Hardangervidda. Guds kraft er mye mer - og det gir liv.

   Det må gis plass til Guds kraft i våre møter, ikke som en foreteelse i ettermøtene,  men som et altomfattende og altoppslukende nærvær.

   Den kjente, nå avdøde Engelske pastoren fra Kensington Temple Wynne Lewis fortalte en gang om dette. Før en Gudstjeneste opplevde han at Den Hellige Ånd spurte om møteprogrammet og Lewis svarte på det. Men hvor kommer jeg inn da? Spurte Ånden videre - det ble vendepunktet der.

Og min konklusjon fra Indre Trangvik da? Søk ikke åndelige opplevelser som latter, falling, rulling og andre manifestasjoner. Men søk å bli fylt med kraft, ild og alt det som det overnaturlige gudslivet innebefatter - da kan det bli latter og.....

Men det som følger sann åndsutgytelse er tårer, omvendelse, syndsbekjennelse, oppgjør, forlik, gjenopprettelse, misjonskall og innhøstning av sjeler.

Talen til Jørn Strand i kveld ga meg mye å tenke på...

BLI DØPT I ÅNDEN FØRST OG FYLT AV ÅNDEN ETTERPÅ.

Obelix klarte seg med én dukkert, vi må fylles daglig...