Unnskyld pastorer...

IKKE SKYT PÅ PIANISTEN - HAN GJØR SÅ GODT HAN KAN.

Når det går dårlig for fotballklubben byttes treneren ut, hvorfor? Det er jo likevel alltid lag på ett eller annet nivå i en divisjon. Tenk om treneren var bra og at det er spillerne som skulle byttes ut. En trener som alltid har marginene på sin side er "god" og en som opplever det motsatte er "udugelig".

I KS artikkelen "Tåkeprat" av Anne Gustavsen kom det fram alvorlige tanker. På den andre siden har jeg en svak fornemmelse av at KS kan ha hevet seg over pastorene i pinsebevegelsen og har påtatt seg et moraliserende biskopembete. Har lagt merke til denne tendense i flere redaksjonelle artikler. På den ene siden har pinsebevegelsen sitt årlig LED og på den andre siden takdryppet fra Korsets Seier. Alle vet at det første året med en ny forstander er "engleåret" som jeg hørte nevnt ved en forstanderinnsettelse her i byen engang. Hva de neste årene kalles...?

I artikkelen som jeg synes var veldig skarp og avklarende skrives bl.a. - 

"Kristne ledere synes det er vanskelig å snakke om homofili og alkohol. Hva skjer når vi blir redde for å være tydelige om det som er vanskelig"?

Men hvilke kristenledere gjelder det og hvilke gjelder det ikke? Det er farlig å skyte ut i mørket. Leste en gang at på en Saloon i gamle ville vesten hadde de hengt opp en plakat med følgende tekst: "SKYT IKKE PÅ PIANISTEN - HAN GJØR SÅ GODT HAN KAN!!!"

Av dette fremkommer at den "kloke" pianisten forlater sin pianokrakk, den halsstarrige bæres ut i en kiste. Jeg kan ane at noe lignende foregår i våre kristne miljøer. At Gud leder enkeltmennesker hit og dit må vi bøye oss for, men at forstandere snur prekenbunken og begynner på ny frist et annet sted kan ha andre underliggende årsaker. Som for eksempel at menigheten likevel ikke kommer opp i Tippeligaen, det er lite folk på tribunene og ungdommen rømmer til nabomenigheten som har en friskere stil. Ja, det kan ikke være enkelt å være trener (pastor) for et åndelig fotballag.

Når så dagspressen (KS) og andre media forteller hvordan det egentlig burde ha vært er ikke deppen langt unna.

Et annet spørsmål er - hvem kan komme med motinnlegg å si at dette (tåkeprat) gjelder ikke meg/oss?

Ikke mange bli lærer sier bibelen og jeg drister meg til et tillegg - ikke mange bli hyrder eller lærere. For disse tjenestegavene har/skal ha den daglige kontakt med mennesker og er i ytterste konsekvens ansvarlig for menneskeskjebner. Så det er lov å prøve seg seg, om man lever på den plassen man skal.

Mitt syn på hva som behøves for å styrke forstandere, pastorer og ledere er ikke velmenende artikler og pekefingere, men tett felleskap med støtte og oppmuntring.

Hvordan skal man forholde seg til vindrikkende menighetsmedlemmer, hvordan skal man forholde seg til homofili, hvordan skal man forholde seg til skilsmisse gjengifte og for den saks skyld samboerskap?

Om dette sier bibelen at der det er mange rådgivere (ledere), der er det megen frelse!

Det er lett å være tøff her på Facebook og i en avisredaksjon, men når man møter mennesker ansikt til ansikt med deres problemer og meninger - til det trenger pastorene kjærlighet og støtte.

Når ting ikke går bra er det ikke vanskelig å utbasunere dette, og "alle" vet jo hvordan ting egentlig burde være. De beste fotballspillerne sitter som regel på tribunen.

Jeg tror på sterke, likestilte, pastorale lederskap som står sammen som én mann og viser HELE Guds vei til frelse. 

"Vi ber dere, brødre, at dere verdsetter dem som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og formaner dere, og at dere i kjærlighet akter dem meget høyt på grunn av den gjerning de gjør. Hold fred med hverandre!" (‭1 Tessaloniker‬ ‭5‬:‭12-13‬ NB)

Unnskyld pastorer, jeg vil heller oppmuntre dere enn å kritisere dere...