Jeg kom hjem fra konferansene i 2015.
Jeg kom hjem fra konferansene i 2014.
Jeg kom hjem fra konferansene i 2013.
Jeg kom hjem fra bibelskole i 2000.
Jeg kom hjem fra bibelskole i 1989.
Jeg kom hjem, hjem, hjem - alltid den samme? Det får andre bedømme.
Hva har gjort meg til den jeg er da spør jeg meg selv ofte?
Etter konferansene kommer høsten.
Som en predikant sa engang - til høsten kommer høsten.
For til høsten skal det skje - har jeg hørt så lenge jeg har vært med i menighetslivet.
Eller etter jul - nytt år - nyttårsløftene - et profetisk år!!!
Som du forstår, jeg tror ikke på alle proklamasjoner. For mange år siden ble det i en sammenheng ofte fleipet med ordet "et jevnt godt virkeår", underforstått - vi har det, men denne "vekkelsen" døde mens det dødsdømte virkeåret lever i beste velgående...
VI behøver absolutt feststunder, bibelskoler, konferanser, felleskap med jubel og lovsang. Likevel kan ingen alltid direkte måle resultatene, kanskje av og til, men ikke alltid.
Og mange har fått ett kall, en tiltale eller et ord som på konferanser eller på bibelskolen har forandret livet totalt. En gudsopplevelse som gir livet mening.
Det er en annen side som vi ofte glemmer, men som kanskje er det viktigste ved konferanser og bibelskoler, det karakterdannende! Det glemmer vi, for det overordnede i mange konferanser har vært opplevelsen, ett møte med Gud, bli fylt av Ånden. Det står i bibelen at jern skjerpes mot jern og menn slipes ved å omgås menn. Å lytte til Gudsmennesker som har prøvd og erfart gjør og gir inntrykk. Ofte kan vi ikke alltid klare å forme oss selv, vi kan bare velge de som skal få lov til å prege oss. På mange måter er vi som et kjøttstykke som venter på den rette marinaden for å få den ønskede smaken. Marinader tilfører fett, syre og ulike kryddersmaker slik at kjøttstykket blir saftigere, mørere og mer smakfullt kan vi lese. Når vi lytter til pastorer, predikanter og bibellærere med med integritet og dybde, da blir vi som dem. Vi får karakter - og i karakteren bæres gavene. Åndsfylde garanterer ikke alltid for karakter - glem ikke det.
Med årene har jeg lært å ikke lytte til proklamasjoner, visjoner, velmente planer og gode ønsker. Jeg lytter heller mer til hjertet enn til ordene av det som forkynnes.
Mitt behov er ikke OPPmuntring, men heller forDYPING - altså NED på riktig måte enn OPP på feil måte.
Jesus taler om å bygge et fundament før en bygger et hus, men da må det graves. Spaden kan vi få på en bibelskole, men gravingen skjer i løpet av mange, jevne og gode virkeår hjemme i våre egne menigheter. Utholdenhet er en god karakteregenskap - det er den som har ført meg til plassen jeg er i dag...
Om jeg har den karakteregenskapen da - hmmm...
"Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden. Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt - hvordan det går til, vet han ikke". (Markus 4:26-27 NB)
Vi kan prate om opplevelser, ett møte med Gud, dåp i Den Hellige Ånd og sterke opplevelser, men det som skjer dag etter dag fordi vi omgås Gud og gudsmennesker er ofte ikke målbart, men det fører lengst...
BEDRE Å HA KARAKTER....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar