Talekunst og lyttekunst...

Talekunst og lyttekunst....

Er de gode predikantene mine underholdningsartister?  Gjør jeg møter og gudstjenester synonymt med de beste underholdningsartister. Litt av et spørsmål vil du kanskje mene. Vel, av og til har det nok vært slik, jeg nyter kanskje fremføringen og mister innholdet. Ikke predikantenes skyld at jeg har slike holdninger. 

Mange forkynnere trekker folk til sin talerstol fordi de er dyktige kommunikatører, men det er jo bare et middel til å nå hjertene med Guds ord.

Det fortelles om en forstander ved navn Tor Sørlie (menigheten Gilead i Oslo) som var en ordets mester og kunne få folket hvor han ville ved å spille på de rette strengene. Han var heldigvis klar over sine egenskaper og lot "strengespillet" ligge - en klok mann denne Sørlie.

Men "å nyte stunden uten å bli bunden" er ikke noe nytt i religiøse sammenhenger. Vi kan faktisk lese om et folk (Israel) som levde i det største frafall, men elsket å høre på prekener. Profeten Esekiel beskriver dette.

"Og du, menneskesønn! Ditt folks barn taler sammen om deg ved veggene og i husdørene, og alle sier de til hverandre: Kom og hør hva det er for et ord som kommer fra Herren! Så kommer de til deg i store skarer. De setter seg foran deg som mitt folk og hører dine ord, men de lever ikke etter dem. Med sin munn taler de mye om kjærlighet. Men deres hjerte har lyst til urettferdig vinning. Se, du er for dem som en som synger kjærlighetsviser, en som har vakker røst og er dyktig til å spille på et instrument. De hører dine ord, men de lever ikke etter dem". (‭Esekiel‬ ‭33‬:‭30-32‬ NB)

Noe å tenke på for meg dette.

Den legendariske evangelisten Frank Mangs opplevde at han kunne bli populær på en feil måte. Men han forutså klart farene ved å bli brukt som et "trekkplaster" for menigheter og kirker og han beskriver en slik hendelse. Det var slik at han ble kalt til å holde en møtekampanje i Trondheim og han takket ja til dette. Menigheten der begynte da med forberedelsene til denne møtekampanjen og et ledd i dette var markedsføringen. Denne annonsekampanjen fikk en spekulativ utforming og de begynte med bl.a. Frank kommer....  De ønsket å vekke folks nysgjerrighet. Mulig de hadde gjort alt annet enn å be, jeg vet ikke, men da Frank Mangs begynte å preke på denne kampanjen opplevde han, som han beskriver selv, en feil ånd. Da begynte jeg å preke så dårlig jeg kunne skriver han i en av bøkene sine og etterhvert så jeg at menighetslederen ble mer og mer fortvilet - fortsetter han. Historien ender med at når lederne hadde gitt opp det hele og så på kampanjen som en katastrofe, da begynte Mangs å preke slik han pleide. Det endte med gjennombrudd og sjelers frelse.

Det hender at enkelte predikanter er så fulle av kraft og Guds Ånd at de ikke behøver krykker for å trekke folk. De tjener i kraft av salvelsen. En slik forkynner var Jonathan Edwards. Han var svaksynt og leste opp sine prekener uten noen form for teatralsk utfoldelse. Likevel samlet han mennesker rundt sin talerstol.

En av hans mest berømte prekener hadde tittelen  "Sinners in the hands of an angry God". A sermon. Preached at Enfield, July 8th 1741

At a time of Great Awakenings, and attended with remarkable Impreffions of many of the hearers. By Jonathan Edwards, A.M. Pastor of the Church of Christ in Northampton.

"Om de bryter seg inn i dødsriket, så skal min hånd hente dem derfra. Og om de farer opp til himmelen, skal jeg styrte dem ned derfra. Om de skjuler seg på Karmels topp, skal jeg lete dem opp og hente dem derfra. Og om de gjemmer seg for mine øyne på havets bunn, skal jeg kalle ormen fram, og den skal bite dem". (‭Amos‬ ‭9‬:‭2-3‬ NB)

"Ja, på glatte steder setter du dem. Du lot dem falle, så de gikk til grunne". (‭Salmene‬ ‭73‬:‭18‬ NB). 

Man kan lese om disse møtene der Jonathan Edwards talte så levende at folk bokstavlig talt kom i så stor syndenød at de klamret seg til bæresøylene i lokalene av frykt for å skli rett ned i helvete.

Men ingen, uansett talebegavelse, kan skarpe vekkelse. Dette er det kun Guds Ånd som sørger for, men samtidig er jo god talekunst absolutt en fordel.

"Det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, som kom til Efesus. Han var en veltalende mann, og han var sterk i Skriftene. Han var opplært i Herrens vei. Og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes’ dåp". (‭Apostlenes gjerninger‬ ‭18‬:‭24-25‬ NB)

Så kan vi trekke fram noen få navn som Hans Nielsen Hauge og  Frank Mangs fra tidligere tider og Billy Graham og  Reinhard Boonke fra nyere tid. Fellesnevneren er at de alle berørte tilhørerne sterkt med sin forkynnelse.

Og så er vi tilbake til oss selv da, med pastor Hvermansen fra Trangeby. Og en menighet med 78 medlemmer hvorav 7 er ungdommer og 20 er pensjonister. Med kun én pianist som har lært å spille selv og et trommesett i hjørnet på plattforma.

For dette kan være et bilde på virkeligheten mange steder.

Også der behøves samme kraft og salvelse som på Gramham eller Boonkes møter - for egentlig taler alle til enkeltmennesker enten tilhørerskaren er to eller tohundretusen.

Pastor Hvermansen er også en Gudsmannen - sett pris på ham!

Og dette er en sak jeg har tenkt på, har Gud kanskje i sin visdom satt de beste pastorene til å betjene de små og ressursfattige menigheten? Der ingen ting går av seg selv, alle kjenner alle og det synges a capella på søndagsgudstjenesten?

Og jeg har av og til lurt på en annen sak, er bare pastorer fra STORE menigheter de beste til å tale på STORE konferanser? Tja, dette var jo bare en liten grunnløs tanke fra min side da. Og jeg vil tilføye at de etter min mening beste talene jeg har hørt har ikke vært på store konferanser. 

" Gi at alt Herrens folk var profeter, at Herren ville legge sin Ånd på dem!" (‭4 Mosebok‬ ‭11‬:‭29‬ NB)

Dette skrifstedet er vel saken kjerne, alle kan tjene Gud i Den Hellige Ånds kraft uansett i hvilken sammen heng de er.... Vi tjener Gud og betjener mennesker

Paulus var veldig klar på dette å stå fast på de bibelske sannhetene.

"Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker - eller av Gud? Eller søker jeg å gjøre mennesker til lags? Dersom jeg ennå søkte å være mennesker til lags, da var jeg ikke Kristi tjener".(‭Galaterne‬ ‭1‬:‭10‬ NB) 

Og Paulus var også villig til å betale prisen for dette. "Så er jeg da blitt deres fiende ved å si dere sannheten?" (‭Galaterne‬ ‭4‬:‭16‬ NB) Her kan Paulus ikke sammenlignes med profeten Esekiel som dette innlegget ble innledet med. Det kan sikkert ikke være lett å være å være radikal i små menigheter hvor alle kjenner alle, men det er absolutt nødvendig.

Og til slutt - har aldri hørt at fårene sier til hyrden, stå på - vi følger deg! Paulus sier - følg meg likesom jeg etterfølger Jesus Kristus...

Jeg følger bare en hyrde som etterfølger Jesus Kristus - for da vet jeg at jeg har stor mulighet til å få full lønn i himmelen - og det er egentlig det saken gjelder...