Det er herlig å gå inn på YouTube å søke opp herlig lovsang eller forkynnelse. Det beriker!
Ja det er nye tider nå! Nå har vi YouTube, Instagram, Facebook, Twitter Blogg og kristenTV. Nå kan jeg virkelig ta meg lærere i hopetall ettersom det klør i øret mitt. Ja, det kan virke som om forkynnelsen har gått over fra oppbyggelse til underholdning. Jeg mener ikke at de forskjellige predikanter ønsker å underholde, men det er oss (meg) tilhørere som switcher av og på det vi liker eller ikke. Nå kan jeg altså la meg oppbygge uten fellesskap. Men dette må vi leve med, så nå konkurrer de beste predikanter med den beste kommersielle teveunderholdning.
I tidligere tider var forkynnelse alltid styrt av de lokale forkynnere og menigheter. Man måtte gå dit eller dit der det ble prekt. Nå tales det fra galleriet (de sosiale medier) i munnen på de lokale forkynnerkreftene, det er en ny tid. På godt og vondt slipper nå "alle" ønskede/uønskede predikanter til i våre hjem og hjerter. Ingen kan lenger stenges ute. Som eksempel kan nevnes at det var ikke så enkelt å komme til alle talerstoler for predikanter som "uheldigvis" hadde vært innom Sarons Dal for en mannsalder siden. Men nå vet ingen om noen har (smug) lyttet til et eller annet "Sarons Dal" hjemme i egen stue.
Jan Hanvold i Visjon Norge har gjort Jørn Strand tilgjengelig for hele nasjonen. Har kristennorge vært fattigere uten denne kanalen? Samtidig må vi forholde oss til alle de andre predikantene som Hanvold velger å bruke, Visjon Norge er sådan en sterk påvirker i norsk kristenliv.
Er dette kristne mediemangfoldet av det gode? Jeg mener absolutt ja, vi må bare forholde oss til det på riktig måte.
Og her ligger utfordringen hos de lokale pastorer og menighetsledere. Alle disse har jo også tilgang på Guds velsignelser, Den Hellige Ånd og alle Guds gaver og Guds rike nåde i tillegg. Ingen behøver egentlig tilleggskost fra annet hold for å overleve som kristen. Men selvfølgelig kan ingen pastor konkurrere med Benny Hinn. Likevel kan alle pastorer leve i Åndens åpenbaring og kraft.
Vi kan jo ikke skru tiden tilbake. I gamle dager hadde vi jernvareforretningene som hadde gamle menn som visste alt om skruer, spiker, kramper, maling og rekvisita. Nå har vi Byggmakker og Biltema med plastpakkede skruer. Men få der som vet noen ting om noe og kan hjelpe en stakkar som er på jakt etter en 8 mm messingskrue med forsenket hode! På samme måten har vi YouTube predikantene som kan gi deg hva de mener du behøver, men ikke ta deg i hånda og svare på ditt spørsmål.
Som foreldre skal vi ikke alltid gi barna hva de vil ha, de må også få det de behøver!
Dette er ikke så lett for de lokale menigheter. Problemet med menighetene er at om barna ikke får det de vil da bytter de familie, eller de får "hermetikk" på YouTube.
Men hermetikk kan også være førsteklasses mat. God hermetikk er bedre enn dårlig ferskvare.
Når jeg streifer innom dette med å bytte "hjem", eller våre åndelige nomader så er det ikke for å peke finger. Når man blir sulten er det nødvendig å flytte på seg. Jeg tror egentlig ikke på at noen bytter menighet fordi gresset er grønnere på andre siden av gjerdet. Er gresset borte er det bedre flytte på seg, men det er ikke temaet nå!
Dette gjelder også teologi, vi skal være fast forent i samme sinn og samme mening sier bibelen. Det er bare en gyldig grunn til å bytte menighet sa pinsehøvdingen Sverre Kornmo en gang - teologi (men det er også en annen sak).
Så havner jeg tilslutt tilbake til det grunnleggende - den lokale menigheten. Når denne fungerer på alle plan blir også det som tilføres ved Internett og sosiale medier et supplement. Medlemmer i sunne menigheter, med sunn forkynnelse forstår å skille det edle fra det uedle som bibelen sier. Derved er Guds menighet ett- på nett(et).
Og det paradoksal er at jeg på en måte kan være nærmere en menighet i Amerika enn en menighet i nabokommunen.
Internett forener!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar