Alle veier fører til Rom - bare én til himmelen...
Jesus er veien sannheten og livet, hvorfor da så mange kristne avveier?
Når Peter, Jakob og Johannes var med JESUS opp på forklarelsens berg så ba de om å få bygge hytter - de ville bli der.
"Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Rabbi, det er godt at vi er her; la oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia"! (Markus 9:5 NB)
Det er menneskelig å forbli der vi har hatt gode opplevelser og der vi synes det er best å være. Ofte vil vi gjøre "hermetikk" av opplevelsen. Men Jesus er veien.. Ingen parkeringsplass!
Alle kristne trossamfunn har sine særegenheter, ofte faststøpt og formet av de første ildfulle årene. Man finner sin "identitet". Så hender det så smått om senn at innholdet blir borte og strukturen kanskje står igjen som tørre trestammer i ørkenen. Da prøver man å omforme eller fargelegge strukturen, eller utgi en ny sang- eller salmebok. Slik er kirkehistorien....
Ofte feilsiterer vi og sier at Ånden blåser dit den vil - likevel er det ikke helt feil for Ånden er også vind. Men Jesus sier at du og jeg - altså alle gjenfødte kristne er som vinden. For så mange som drives av Guds Ånd er Guds barn.
"Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden". (Johannes 3:8 NB)
Med andre ord kan det sies slik at når kristne ledes (blåses) av Guds Ånd så vil de som oftest (tror jeg) blåses dit Ånden vil - og dette som i realiteten er Åndens enhet.
Altså en enhet som suverent og alene er produsert av Herrens Ånd og hvor vårt bidrag bare er enkel lydighet.
Det er vanskelig å blåses mot vindretningen...
Likesom livsvesenene som omtales i Esekiel beveges nøyaktig dit Ånden vil - slik ønsker Gud å lede sin menighet.
"Dit hvor Ånden ville gå, gikk de, nettopp dit hvor Ånden ville gå. Og hjulene hevet seg ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene. Når livsvesenene gikk, så gikk også de. Og når de sto, så sto også de. Og når de hevet seg opp fra jorden, så hevet hjulene seg ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene". (Esekiel 1:20-21 NB)
Vi kan med andre ord også si at kristen enhet ganske enkelt består i å slippe grepet i vår menneskelige komfortsoner og tørre la seg "blåses bort" av Guds Ånd.
Guds Ånd er utgytt over alt kjød, den kommer ikke én gang til eller nå og da - Guds Ånd "blåser" alltid - for å følge terminologien i denne bloggen.
Nå gjelder det bare å løfte vingene eller heise seilene!
Når Israel vandret omkring i ørkenen var de kortere eller lengre tid på de forskjellige "campingplassene", men når skyen løftet seg var det å bevege seg videre. De måtte ha løse teltplugger.
Ofte gjør vi det motsatte av å la Ånden blåse oss av sted. Vi hører om manifestasjoner og tror at det er dit vi skal løpe for å få den "store" opplevelsen. Men ofte er Herren hverken i ilden eller stormen. Da må vi besinne oss til vi kjenner Åndens visken, den stille susen, i vårt indre og først da løfte våre åndelige vinger.
"Han sa: Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn! Og se, Herren gikk forbi. Foran ham for en stor og sterk storm som kløvde fjell og knuste klipper, men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet. Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susing. Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: Hva vil du her, Elia"? (1 Kongebok 19:11-13 NB)
Den som venter på Herren venter også med å løfte de åndelige vingene.
"Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette". (Jesaja 40:31 NB)
Noen ganger kan vi anfektes av sterke åndelige vinder, men kjenner at det skurrer litt. Bibelen kaller disse åndelige vindene for lærdomsvind.
"...for at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep". (Efeserne 4:14 NB)
Hva blir min konklusjon? Søk etter å bli fylt med Ånden, ikke åndelige opplevelser. For Guds Ånd taler, veileder, trøster og formaner. Den leder inn i skriftene, ikke ut på (van)viddene. Den leder Guds barn sammen til enhet...
Det er ikke vi som skal "drive" Ånden, men det er Ånden som skal drive oss. Den som har øre...
Det finnes bare én enhet - Åndens!!!
"Når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, gå på den!" (Jesaja 30:21 NB)
Hvor blåses jeg?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar