Luftslott og katedraler

Levende steiner.
Guds menighet er bygd opp av levende steiner. Disse steinene er deg og meg. Men hvem plasserer disse steinene i huset som kalles Guds bygning? Er det Jesus med sine skapende hender, er det menighetenes hyrder, eller er det rett og slett jeg som har plassert meg der jeg helst vil være – høyt over de andre. Ja, man kan lure. Grunnvollen er det ikke feil på – den er Jesus Kristus. Om jeg ser på meg selv som Guds tempel, så er jeg selvfølgelig ansvarlig for dette templet. Det jeg putter inn i templet vil også etter hvert påvirke det. Det hjertet er fylt med taler munnen. Det jeg ser på, leser, hører og deltar i vil etter hvert bli min personlighet. De som er mye sammen med Jesus blir også gjenkjent på dette.
Men det er et større byggverk, det er bygningen som består av disse enkelttemplene – som igjen utgjør byggesteinene i Guds menighet – lokal eller universell. Dette bygget formes av tjenestegavene apostlene, profetene, evangelistene, hyrdene og lærerne. Rent lokalt kommer det da tydelig fram om det i det hele tatt har vært noen tjenestegaver som har vært byggmestere. Når stormen kommer viser det seg, sier Jesus.
Men det er våre ledere som våker over våre sjeler og skal gjøre regnskap for sin hyrdetjeneste. Det er våre ledere som er menighetsbyggerne. Men blant disse er det tragisk nok mange som ikke har lykkes med sin byggekunst – hvorfor? Menigheter grunnlegges og menigheter nedlegges. Bare i vår skandinaviske del av verden går det mange enslige ”byggesteiner” omkring. De "steinene"gikk entusiastiske inn i et eller annet menighetsprosjekt, men bindemidlet "byggerne" anvendte mellom steinene var tomme visjoner og ønskedrømmer. De var leiesvenner som i noen tilfeller ikke var kalt av Gud. Eller om de var kalt av Gud, så ble byggverket ødelagt av menneskelige ambisjoner. (bare tenk på Sarpsborg, Halden, Fredrikstad)
Det har blitt altfor mange ”kirkeruiner” omkring oss bare de siste 40 årene. Kan man kalle mange ”nye” menigheter for ”gjenbruksbyggerk?” Men det er jo tross alt bedre å være en gjenbrukt byggestein enn å være overgitt til seg selv.
Ikke mange bli lærere, sier bibelen. Det samme gjelder vel pastor- og eldstetjenesten.
Jeg la grunnvollen som en vis byggmester, sier Paulus, enhver se til hvorledes han bygger videre. Paulus sier også at dere har mange læremestere, men ikke mange fedre. Og det er fedre vi behøver. Fedre gir trygghet, de underviser og de tukter. Fedre er forbilder og forsørgere. Fedre gir rett mat til rett tid. Spedbarn og kroppsarbeidere skal ikke ha samme føde. Noen skal ha melk og andre brødmat. Apollos er et forbilde her, han talte og lærte grundig om Jesus. Hvem er da den trofaste og kloke tjeneren som hans herre har satt til å styre over sitt husfolk for å gi dem mat i rette tid? (Mat.24;45)
”Vi formante, trøste og vitnet for hver eneste én av dere, slik en far gjør med sine egne barn!”
(1.Tess.2;11) ”…holdt jeg ikke opp med å advare hver enkelt med tårer dag og natt!” (Ap.gj.20;31)
I sin avslutningstale til elevene på en landbruksskole jeg hadde gått på nevnte rektoren følgende anektode: Det var en mann som på sin vandring kom til å beskue en murer som utførte sitt arbeide. ”Hva er det du driver på med min gode mann” sa turgåeren. ”Jeg legger stein på stein” sa mureren litt irritert over et så dumt spørsmål. ”Ja, men hva er det du bygger?” spurte turgåeren igjen. ”En katedral!”
Så la oss holde oss til det enkle, bygge stein for stein – så kommer nok katedralene.
Men du, så mange luftslott jeg har sett!