Hvorfor jeg vet

Hvorfor jeg vet…
Ja, hvorfor vet nettopp jeg at jeg er frelst? Jeg tenkte gjennom dette, og selv om jeg vet at jeg vet så er det mange underliggende grunner til at jeg vet at jeg vet, eller at jeg har ”frelsesvisshet” som det også kan sies. Jeg vet at jeg er et Guds barn fordi:
Ånden selv vitner med min ånd at jeg er Guds barn. Eller mer folkelig så kjenner jeg det på meg. Men sterkere er det at jeg personlig har tatt imot Jesus som min personlige frelser – med andre ord en viljeserklæring, som det sier i forretningsspråket. Når jeg gjorde det fikk jeg RETT til å bli et Guds barn. Men noe annet er like sterkt, jeg vet jeg er en himmelborger på grunn av mitt forhold til andre som elsker Jesus og andre Jesuselskeres forhold til meg. Skriften sier nemlig at vi vet vi har gått over fra døden til livet fordi vi elsker brødrene. Jeg vet også at jeg er en kristen fordi jeg tror at Gud oppvekte Jesus fra de døde og fordi jeg har gjort ham til min Herre. Ingen kan si er Jesus er Herre uten i Den Hellige Ånd. Jeg vet jeg har gått over fra døden til livet fordi jeg har fred. Min fred gir jeg dere, sa Jesus, ikke som verden gir, gir jeg dere. Jeg vet jeg er en Kristen fordi Gud tukter meg. Han tukter meg med sitt ord og viser meg vei – Johan dette må du forandre på, dette må du begynne med, dette må du slutte med. Det er røsten til en kjærlig Far som vil meg det beste. Men hvis dere er uten tukt…. Da er dere uekte barn.
Jeg vet jeg er arving til Guds rike for jeg er full av himmelens glede, den som jeg fikk innlagt 21. januar 1961 så vidt jeg husker. Da la han i min munn en ny sang….
Og jeg har mange, mange grunner som forteller meg at jeg virkelig har kommet over på hallelujasiden.

Martina & Simon in consert

Over all forventning var konserten til Simon & Martina på Røde Mølle i dag.
Stemmingen var høy og det ble umiddelbart opprettet kontakt med publikum, og de var det mange av. Alle stolene hadde funnet hver sin ende. Og applausen satt løst – en fin fredagskveld var det. Håper det blir mer av samme slaget.
Forresten morsomt med ”rockebanjo!”

ZUM NOZTALGI!

Nostalgi
Anmeldelsen nedenfor er fra 2002. Artig lesning forresten. Selv om Zum som gruppe for lengst har gått inn i histoien så zummmmer det videre likevel. I dag har Zimon fra Zum konsert i trezeizen (Røde Mølle). Det blir zpennende!

Gratulerer Zum!
Musikkanmeldelse (fra 2002):
Musikk og tekst i singelen ”Folket som ingen har Z” står til terningkast seks. En sterk tekst med en verdig melodiøs setting.
Jeg må vedgå at jeg ikke har alt for store kunnskaper om gruppen Zum fra før, men etter å ha hørt ”Folket som ingen har Z” må jeg innrømme at min nyfikenhet har tiltatt betraktelig.
Medlemmene i gruppen kommer fra Sarpsborg og Fredrikstad. Den består av Harald Høidahl på tagenter og vokal, Simon Høidahl på gitar og kor. Bjørnar Pettersen, trommer og kor.
Melodien til ”Folket som ingen har Z” er ved Simon Høidal og tekst ved Harald Høidahl. Teksten i sangen handler om det ufødte barn og det blir en svært sterk opplevelse til melodien, man blir grepet. Låten er en ballade satt i en verdig setting med strykere. Man merker forøvrig at det er brukt tid på å få til et godt produkt.Det første som slo meg når jeg hørte Haralds vokal er at den har mye til felles med Lars Lillo Stenberg i DeLillos. Men er ikke så utpreget på singelen ”Folket som ingen har Z”.
Jeg har med jevne mellomrom hørt andre artister fremføre samme budskap i teksten med andre melodiøse rammer, men uten like stort hell. Men med denne låten er det vel første gang en kan si at musikken kan spilles i en bredere sammenheng. Med andre ord en låt som kan spilles på radio i en setting hvor en ikke nødvendigvis er knyttet til det samme tema. Det er rett og slett en radiolåt!
Teksten er ikke evangeliserende, men tema i låten vil ganske sikkert skape debatt om hvorvidt den i det hele tatt kan spilles i profane medier. Tradisjonelt har man i Norge vært liberal i forhold til å slippe til musikk med omdiskuterte tekster. Det har vært en stor kunstnerisk takhøyde for kontroversielle budskap. Derfor skal det bli interessant å se hvordan musikk med et slikt budskap tas imot.
Om den spilles vil den ganske sikkert sette det ufødte barn på dagsorden. Selv er jeg ikke i tvil om at den bør spilles på norske radioer, fordi den rett og slett er for bra til å legges i en skuff. Men debatt vil det bli!
Selv hører jeg gjennom et hundretalls låter i måneden, og vil påstå at det er langt mellom hver gang man finner tilsvarende. Dette kommer ganske sikkert til å bli Zum sitt virkelige gjennombrudd. Jeg gleder meg til å høre mer fra gruppen.
Raymond Haslien

Hus forbi?

Påske betyr forbigang. Det betyr ikke at vi skal gå forbi påsken eller at påsken skal gå oss hus forbi. Uttrykket stammer fra Israels utgang fra Egypt. Det hadde falt en dom over Egypt og Moses hadde befalt alle Israels husstander å smøre blod på øverste dørbjelke og begge dørstolpene. Når Herren gikk gjennom landet og så blodet så gikk han forbi husene med lammeblod på. Israels folk kom ikke til dom. Nå er vårt påskelam slaktet – Jesus. Og det er derfor vi feirer påske – vi minnes Jesus lidelse, død og oppstandelse. Det som gav oss liv, herlighet og framtidshåp. Påsken er den største høytiden for alle som elsker Jesus. Da løftes den snart 2000 år gamle hendelsen opp for våre øyne. Hendelsen da Jesus ble løftet opp på korset. Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen , slik skal menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.
En strofe i en gammel sang lyder så: ”Det er liv i et blikk på det blødende lam!”
I påsken skal vi betrakte Jesu lidelse, død og oppstandelse. Påsken er tid for fordypelse og ettertanke. Påsken er virkelig tiden hvor Guds folk samles om historiens viktigste hendelse.
Den tid Guds menighet bruker på dette forteller om dens kjærlighet til – eller mangel på kjærlighet til Jesus. Det som opptar oss bruker vi tid på.
Der kirkedørene er stengt i Påsken, der bringes det budskap om at døden er i ferd med å inntre – eller har allerede inntrådt. Å bli fylt av Ånden er en frukt av korsets smerte. Men det er mulig at vår Far i himmelen opplever en annen smerte – min likegyldighet til hans offergave – Jesus det sanne offerlam. Det å være brennende betyr å bli fortært av kjærlighet til Jesus for det offer han gav. La det bli en Jesuspåske i år!
Påske er porten til himmelen. La oss komme sammen Skjærtorsdag og Langfredag og bare betrakte Jesus siste måltid, Getsemane, arrestasjonen, piskingen og korsfestelsen. La oss være i stillhet Påskaften og vente på oppstandelsesdagen hvor Jesus brøt dødens og mørkets makt. Jesus er vel verdt det? Trykk HER så skjønner du hva jeg mener.

Tanker om SV

Noen tanker jeg fikk når SV markedsførte sitt syn på friskoler!
SV er et sterkt religiøst parti, mer en AP, men de vet bare ikke om det. De mener de er gudløse, men ser ikke at deres ideolog er deres gud. Ånden er intoleranse, men de tror de er tolerante og de tolerer bare de som deler deres intoleranse. De tror at alle er frie når alle er regulert og handler likt. De har sterke meninger om andre som har sterke meninger og føler dette som en trussel mot sin egen meningsfrihet. De hater friskoler fordi ordet fri betyr at friskolene ikke kan kontrolleres av SV. Selv om de er røde så er de kamuflert i grønt. Bærer de på skjulte spirer til en totalitær stat?

Hardtslående tanker om feminisme.

Selv boksere har hjerneseller!
Se denne bloggen!

Huggormen

Denne vakre skapningen slikket sine første solstråler 21. mars på Odensvik.
Den ble litt urolig over mitt nærvær så den dukket fort ned i underetasjen.
Jeg funderte litt på dette med giftslanger og Darwins teser om artenes opprinnelse.
Han mente jo at artene tilpasset seg omgivelsene og at de mest levedyktige overlevde og førte derved sine gener videre. Men hvordan henger dette sammen med huggormen?

Den måtte altså først begynne å bite sine offer. Men da det ikke holdt mål så måtte den utvikle tenner. Men neisann, det holdt ikke – hvorfor ikke utvikle hoggtenner? Men akk. Alle musene stakk av! Jeg må drepe musa med gift, tenkte huggormen og begynte å utvikle gift. Men før den riktige giftblandingen var utviklet døde huggormen ut på grunn av mangel på mat – alle musene og frosken stakk av med to ufarlige sår i skinnet. En annen teori kommer også inn her. Når huggormen etter hvert begynte å utvikle giften så begynte musene og frosken også å utvikle resistens mot denne giften. Så i dag burde vi ifølge Darwin hatt mus og frosker som var resistente mot slangegift. Ja, dette er innviklet. Jeg heller til den oppfatningen at i begynnelsen skapte Gud himmel og jord….

Orderud og Sandberg

Tore Sandberg klarer det sikkert igjen. Tidligere har han knekt mange ”vanntette” bevis fra politiets side og fått frikjent mange ”opplagte” syndere. Mitt inntrykk fra flere saker er at det er viktigere å finne synderen enn sannheten. Dette har Tore Sandberg påvist i de fleste sakene han har befattet seg med. Vi har jo ikke mer enn én påtalemyndighet, så den må jo i seg selv være innhabil. Hvem skal kontrollere kontrollantene?
Påtalemyndigheten velger selv ut ”fellende” beviser og overser ”formildende” beviser. Vi husker Frits Moen saken der en stakkar ble overkjørt av ”rettsapparatet” eller også den ”opplagte” Lilandsaken.
I alvorlige mordsaker hvor det ikke foreligger andre beviser enn indisier kunne vi hatt en ”antibevisgruppe” hvis formål var å innhente beviser til tiltaltes fordel. Dette ville også skjerpe politiets etterforskning som i mange tilfeller i ettertid har vist seg å være ganske slurvete. Om noen titter deg over skuldra når du jobber så slurver du som regel ikke akkurat da!
Jeg har aldri vært overbevist om at de rette personene er dømt i Orderudsaken! Så får vi se..

Korset eller koranen?

Vi kan klage på hijaber og annet fra islamsk hold, så har vi i alle fall sagt det!
(Kolberg og Jensen drar nå i samme spann!)
Men det er som å protestere mot tidevannet, når det kommer så kommer det.
Skal vi stoppe denne islamiseringsbølgen så må vi sørge for en større bølge, ikke prøve å bygge demninger – for alle demninger brister før eller senere. En bra bølge er for eksempel en vekkelsesbølge? Men denne bølgen har jeg ingen oppskrift på, selv om jeg har mine tanker om dette.
Les hva som står i Aftenposten i dag:
Jeg tror det riktige for folk flest er ikke stå islamiseringen imot (unntaket er bønn da!), men heller være opptatt med hvordan vi skal forholde oss til Islam. Det ser ut til at islam er kommet for å bli!
Nå står snart Norge foran valget mellom Korset eller koranen!

Mens vi venter....

En liten forsmak? Sett tommelen HER!

Sion - Sellebakk

I dag har jeg vært på skikkelig bibeltime. Det falt seg nemlig så at jeg tok med min kjære svigermor til møte for å høre pastor Charles Hansens undervisning. Emnet var ”Med ildprofetens glød!” Et svulstig tema, men undervisningen svarte til overskriften. Temaet ble hentet fra 1. Kongebok kapittel 19, og pastor Hansen gjenomgikk kapitlet vers for vers. Undervisningen hadde en sterk undertone av tro på en levende Gud og ikke som man av og til opplever det der hele er en slalomtur gjennom verseporter eller en oppramsing av ”dette holder vi for sant.” Fikk også høre om Jesus – undervisning var spekket med ”sidesprang” til Jesu forsoning, død og oppstandelse. For meg var det en fin kveld og jeg anbefaler den som vil sitte ned å lytte til god undervisning – ta en onsdagskveld på Sion!

Frikirkene neste stopp?

Guds menighet kommer aldri til å bli godtatt eller tolerert av verden omkring. Menigheten er i verden, men ikke av verden. Menigheten er også sannhetens støtte og grunnvoll. Menighetens oppgave er å forvalte Guds nåde, det vil si å forkynne omvendelse og frelsen i Jesus Kristus. Vi skal være sannheten tro i kjærlighet. Verden omkring forundrer seg når vi ikke deltar i dens ryggesløse liv. Det står at det sanne lys skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det. Jesus sa at vi (menigheten) er jordens salt, men når saltet mister sin kraft duger det ikke til annet enn å bli trådt ned av menneskene. Det er det som skjer i våre dager. De som banket på Lots dør banker nå på våre dører – de vil overta huset. Kirken er inntatt av mennesker som lever i synd. Nå bankes det på frimenighetenes dører. Problemet er vel ikke at de banker på og vil inn – problemet er vel heller det at det er så lite hellighet og renhet at de trives. Jesus er det sanne lys, bare de som har omvendt seg fra sin synd og blitt renset i Jesus blod trives i dette lyset. Så når verden vil inn i menigheten fordi den trives der – da er det er varsko her! Les denne artikkelen som er skrevet av David André Østby i Korsets Seier:http://www.k-s.no/index.php?option=com_content&task=view&id=155805&Itemid=231

Kriminelle "forledere"...

Ja det er ikke trykkfeil - nå kan man snart bytte navn fra foreldre til forledere.
Nå blir familiene umyndiggjort og underlegges statlig kontroll. De forledre som ikke oppdrar sine barn i henhold til myndighetenes "regelverk" er ikke skikkelige foreldre - da må de korrigeres.
Minner om sovjettiden hvor det var forbudt å gi barn religiøs oppdragelse.
Man kan ikke ved lovregulering fjerne overgrep i familiene, desverre, like lite som man kan fjerne tyveri og vodlekter ved hjelp av lovverket.
Utklippet nedenfor sakste jeg fra Aftenposten idag:
Kan straffeloven brukes mot foreldre som gir barnet sitt en mild klaps? Mot dem som gir ungdommen sin husarrest og dermed føler seg krenket? Mot dem som tar hardt i barnet når det slår seg vrang, eller mot dem som ydmyker eller baktaler barnet sitt? Sitat slutt.
Ja, dette og mer til kan du lese i Aftenposten i dag. Våre myndigheter vil ha lovregulert barneoppdragelse. Det neste blir vel kurs for de som vil sette barn til verden, de som ikke består prøven blir sterilisert. Men hvordan skal kontrollapparatet fungere? Blir det webbkameraer i all rom? Eller kanskje det blir monterte ”følelsesindikatorer” på alle barn slik at barnets følelse av psykisk straff kan registreres og eventuelt anmeldes. Eller at de smarte barna anmelder sine foreldre, gjør du ikke som jeg sier pappa så melder jeg deg til barnevernet! Og her må lovverket inn å konkretisere eller definere. Hvor lenge må et barn sitte ved sin uspiste grøt før det er et overgrep. Er det et overgrep å be et barn forflytte seg inn på sitt eget rom når det sitter og klyper sin yngre bror i rumpa?
Men hva med de ”omvendte” overgrepene – det vil si oppmersomhetsunnlatelse? Når man ikke tar barnet på fanget og leser en bok. Når man ikke bryr seg når barnet tror det ligger en ulv under sengen. Når man ikke tar med barnet ut på badetur. Når barnet får alt det det peker på, men mangler det vennlige blikk. Skal ikke dette også med i lovverket!
Snart blir vel hele Norge kriminalisert – for hvor finnes de perfekte foreldre?
http://www.aftenposten.no/foreldreogbarn/article2978556.ece
Overgrep skjer desverre i alle leire, kristne og verdslige. Men på den kristne siden har vi heldigvis hjelpemidler for familieliv og barneoppdragelse. Det står om å elske sine barn og Paulus skriver at fedrene ikke skal vekke sinne hos barna. Men tross alt strev for å gjøre ting riktig, så blir det gjort feil. I fra den kristne synsvinkelen så tror jeg på harmoniske menigheter som fostrer harmoniske familier som igjen fostrer harmoniske barn. Og der ekte kjærlighet er den grunnleggende faktoren er det ikke feil med litt "grøtsitting" eller husarrest!
Snart kan norsk lovgivning inndeles i 2 paragrafer:
1. Staten har alltid rett.
2. Om det skulle hende at staten ikke har rett trer alltid pargraf 1 automatisk i funksjon.

Velkommen tilbake GRØNNFINK

Trist vinter! Hvorfor det?
Jo, fuglene på mitt fuglebrett har vært borte i vinter. I høst kunne jeg lese om en ”finkepest” som herjet blant småfuglene og det var nok riktig. For av og til kunne jeg observere småfugler som var bitt fotgjengere – de var tydelig syke der de stod nede på bakken. Spettmeisen, den mest ivrige fuglebrettbesøkeren gjennom alle år har også forsvunnet. Det eneste jeg har sett er en kjøttmeis i ny og ne. Men jeg sparer fuglefrøutgiftene da.
Men så, i dag lørdag morgen, da kom en grønnfink og inntok sin frokost på fuglebrettet – gjett om jeg ble glad?

Jerusalem av gull

Jerusalem er den store Konges stad. En dag setter Jesus sine føtter på Oljeberget – da blir det en ny tid. Vi venter på at Jesus skal komme igjen. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro! Og gi ikke ham ro for han bygger Jerusalem op igjen, og før han gjør det til en lovsang på jorden! (Jes.62:6-7)
Da nu alt dette går i oppløsning, hvor viktig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt mens dere venter på og fremskynder Guds dags komme, hvorved himlene skal oppløses i ild og himmellegemene smelte i brand!
Men vi venter etter hans løfter nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor!

http://www.youtube.com/watch?v=V5SePLTBSU0&feature=PlayList&p=92076C672D97BB92&playnext=1&playnext_from=PL&index=28

Andliga rötter.

En ny bok.
Livets Ords första, viktigaste och förblivande mandat är att förmedla trosundervisning och att hjälpa troende att leva i tro, vara beroende av Anden och att fullfölja missionsbefallningen.
Setningen ovenfor er hentet fra Ulf Ekmans blogg og viser kort og konsentrert hva Livets Ord ser som sin oppgave. Den rettferdig lever av tro, men hvordan? Vi er alle avhengige av Den Hellig Ånd, hvorfor? Er det valgfritt å lystre misjonsbefalingen? Vi (jeg) behøver undervisning på alle områder som gjelder det fungerende kristenliv, og så behøver vi å praktiserer det. Her har Livets Ord klart begge deler, både undervisningen og muligheten til praktisk handling. Vær ikke ordets hører, men også dets gjører…
Det har alltid blåst om Livets Ord, men der det blåser kan man heise seilene. Jeg takker Gud for Livets Ord. Gleder meg til å lese boken også!
http://ulfekman.nu/2009/03/13/andliga-rotter/

Verdens vakreste sted

Det er vakkert på Hak Riset utenfor Uppsala. Stedet er rene naturparken. Her kommer de forskjellige årstidene riktig tilsyne. Vinter er skikkelig vinter og høst er skikkelig høst. Her er det er rikt dyreliv. Her møter du elg, rådyr, rev, grevling, kråke, ravn, ugle og en sjelden gang en gaupe. Og hvilke vakre solnedganger eller vakker stjernehimmel? Stedet er perfekt for den som elsker naturen eller ønsker ro i sjel og sinn...

Er Jesus herre?

Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.. Ja, så enkelt er det å bli frelst, men innebærer det noe mer å ta imot Jesus
Hva vil det egentlig si å ta imot Jesus? Er han en form for reiseforsikring? Kjekt å være frelst bare jeg kan forme mitt eget kristenliv! Vel, det er klart at frelsen består i å få sine synder forlatt, få sitt navn skrevet i livets bok hos Lammet, bli født på ny, bli en ny skapning i Kristus og å bli innlemmet i Guds menighet på denne jorden. Så alt dette jeg har nevnt i forrige setning skjedde i brøkdelen av at sekund når jeg sa ja til Jesus. Da ble jeg rettferdiggjort og helliggjort – i ett nu. Men hva så – er det noe mer? Ja, det er nå det begynner. Nå begynner livet i Den Hellig Ånd, bønnene, livet i ordet, samfunnet med de hellige, de herlige møtene og fellesskapet med de andre troende. For det er og skal være bedre å være en Jesu disippel enn å ikke være det. Men samtidig er ikke det så veldig viktig hvordan kristenlivet oppleves her – det viktige er å komme til himmelen – nå målet. Paulus sier at om vi bare for dette livet satte vårt håp til Kristus, da var vi de ynkverdigste av alle mennesker.
Så det å ta imot Jesus har en dypere mening – for eksempel dette å forsake egne interesser for evangeliets skyld. Bare dette å lyde sine veiledere – en skikkelig utfordring for mange av oss vestlige kristne. Eller som en broder sa til meg engang – ingen predikant skal bestemme over meg!
Men Paulus bruker utrykket ”som lydige barn”, eller ”å bli lydig mot hans lærdomsform!”
Vi har blitt opplært til å benytte Rom.10;9-10 når vi ber med mennesker til frelse; ”dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre!” Med andre ord, Jesus er sjefen. Men få blir forklart hva det vil si å ha Jesus til sjef etter at de er ferdige med frelsesbønnen.
I det som kalles misjonsbefalingen i Matteus 28:18-20 sier Jesus; ”..og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!”
Ikke noe ”misjonsforslag” her, dette er en befaling. Og i befalingen ligger en arbeidsordre – opplæring. En soldat lærer å anvende sine våpen, han lærer strategi, han lærer å overleve og han lærer å adlyde. En disiplinert hær med høy moral har lettest for å vinne. Hvorfor går evangeliet tilbake i Europa i dag?

Skjerver og strømper

Jesus kommenterte en kvinne som gav to skjerver eller ett øre i tempelkisten.
Hun gav alt hun eide. En annen kvinne salvet Jesu føtter. Jesus sa at hvor som helst i hele verden hvor evangeliet forkynnes skal denne gjerningen omtales. Hvorfor det? Jeg ser det slik at handlinger som utføres på grunn av kjærlighet til Gud veier tyngst i de himmelske annaler. Det er Gud som skapte sølvet og gullet, hvorfor skal han la seg imponere av vårt gull?
(men selvfølgelig, misjonen behøver de store donasjonene også!)
Så et skritt mot misjon. Jesus gav sin befaling om å gå ut i hele verden med evangeliet. Men hvordan kan noen forkynne uten at de blir utsendt? Ja, det er fint å bli sendt ut med profetiske ord gitt av Den Hellige Ånd. Men Ånden har ingen penger – han sier bare gå! Og så må VI betale hele gildet, det er slik det er.
Her kommer skjervene og strømpene inn. Jeg har mer en én gang hørt noen litt nedlatende kommentarer om strømpestrikkende misjonskvinner, eller basarer og bruktsalg. Men det har vist seg at små summer fra pensjonister og ubemidlede personer har vært og er selve ryggraden i misjonsbudsjettene.
Er ikke dette tro, er ikke dette kjærlighet?
Det er det som er å være brennende, dette å lengte etter at andre møter Jesus og blir frelst. Det er det som er å være brennende, å gi til andre det som en har lyst på selv. Det å være brennende i ånden er å elske Jesus så høyt at en gjør hva som helst for at andre skal møte ham! Og da lurer jeg fælt på dette – er jeg brennende?

Wallenberg!

Når kommer sannheten om Raoul Wallenberg ?
Mysteriet Wallenberg er aldri blitt løst. Ifølge sjeflege Alexander Smoltsov i Lubjanka-fengselet døde Wallenberg på cellen etter et hjerteinfarkt i 1947. I desember 2002 sa et medlem av det russiske vitenskapsakademiet, Aleksander Jakovljev, at han hadde grunn til å tro at den svenske diplomaten var blitt henrettet.
Flere vitner hevdet imidlertid å ha sett Wallenberg i fangenskap etter 1947.
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2957282.ece

Sett i gang – nå er det tid å søke Herren!

Sett i gang guttær, dere har alt dere behøver.
Ja, dette er en kortversjon av misjonsbefalingen i Matteus kapittel 28.
Men i mange tilfeller sitter vi heller og sløver. Hvem prekær te` søndan`?
Jeg tror som bibelen sier at vi har fått alt som tjener til liv og gudsfrykt. Ingen manko fra Jesu side. Jesu siste ord i Matteusevangeliet er at vi skal gjøre alle folkeslag til disipler, ikke disipler i folkeslagene. Og så skal vi lære disiplene å holde alt det Jesus befalte sine disipler.
Ikke mye frihet for egne påfunn her. Å bli en kristen er å ha Jesus til Herre, ikke i navnet, men i gavnet. Nå har kristendommen med sitt vrimmel av ulike former vært på jorden i snart 2000 år. Noe å tenke på – eller er det noe vi har glemt?
Mulig vi har glemt Den Hellig Ånd. Ikke som en læresetning eller tese, men som en virkelighet i våre liv. Ikke noe vi skal ha for opplevelsen skyld, men som en kraftfaktor for å vinne mennesker til Gud.
Jesus var veldig opptatt med at vi skulle være fylt med Ånden. Uten Åndens kraft ligner vi Samson når de klippet krøllene av ham. Samson lekte for Filistrenes øyne og de moret seg over ham. En maktfaktor i Guds rike ble en lekedukke for denne verden.
Jesus sa at ild er jeg kommet for å kaste jorden, og hvor jeg ønsker at den alt var tent!
Men når han kommer, sannhetens Ånd, da skal han veilede dere til hele sannheten. Og se, jeg sender over dere det som min Fader har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye. Og disse tegn skal følge de som tror, de skal tale med tunger.
Den Hellige Ånd er nøkkelen til all framgang i Guds rike. Uten Ånden er vi som det står i Johannes Åpenbaring kapittel 3, vers 17; ” ussel og ynkelig og fattig og blind og naken!”
Den Hellig Ånd er vår hjelper, veileder, trøster, visdom og styrke. Det normale er at Ånden alltid skal virke sterkt i våre liv og i våre gudstjenester. Som Spurgeon sa engang, der det ikke er åpenbaring er det død. Det er ikke slik at vi behøver mer av Ånder for å få bedre møter eller for å få vekkelse. Det er mer alvorlig enn som så, nå behøver vi Åndens liv for i det hele tatt å overleve som kristne i Europa.
Dere er jordens salt, sa Jesus, når saltet mister sin kraft duger det ikke til annet enn å bli tråkket ned av menneskene. Jeg kan fornemme de jernskodde heler om vi ikke omvender oss.
Skal vi betingelsesløst ønske Den Hellige Ånd velkommen i våre liv og våre menigheter. Sette Norge og Europa på hodet? Ja, det vil vi! Vi skal oppleve det som beskrives i Apg. 5;14; Stadig flere som trodde på Herren, ble lagt til menigheten, en mengde både av menn og kvinner!”
Sett i gang – nå er det tid å søke Herren!

Luftslott og katedraler

Levende steiner.
Guds menighet er bygd opp av levende steiner. Disse steinene er deg og meg. Men hvem plasserer disse steinene i huset som kalles Guds bygning? Er det Jesus med sine skapende hender, er det menighetenes hyrder, eller er det rett og slett jeg som har plassert meg der jeg helst vil være – høyt over de andre. Ja, man kan lure. Grunnvollen er det ikke feil på – den er Jesus Kristus. Om jeg ser på meg selv som Guds tempel, så er jeg selvfølgelig ansvarlig for dette templet. Det jeg putter inn i templet vil også etter hvert påvirke det. Det hjertet er fylt med taler munnen. Det jeg ser på, leser, hører og deltar i vil etter hvert bli min personlighet. De som er mye sammen med Jesus blir også gjenkjent på dette.
Men det er et større byggverk, det er bygningen som består av disse enkelttemplene – som igjen utgjør byggesteinene i Guds menighet – lokal eller universell. Dette bygget formes av tjenestegavene apostlene, profetene, evangelistene, hyrdene og lærerne. Rent lokalt kommer det da tydelig fram om det i det hele tatt har vært noen tjenestegaver som har vært byggmestere. Når stormen kommer viser det seg, sier Jesus.
Men det er våre ledere som våker over våre sjeler og skal gjøre regnskap for sin hyrdetjeneste. Det er våre ledere som er menighetsbyggerne. Men blant disse er det tragisk nok mange som ikke har lykkes med sin byggekunst – hvorfor? Menigheter grunnlegges og menigheter nedlegges. Bare i vår skandinaviske del av verden går det mange enslige ”byggesteiner” omkring. De "steinene"gikk entusiastiske inn i et eller annet menighetsprosjekt, men bindemidlet "byggerne" anvendte mellom steinene var tomme visjoner og ønskedrømmer. De var leiesvenner som i noen tilfeller ikke var kalt av Gud. Eller om de var kalt av Gud, så ble byggverket ødelagt av menneskelige ambisjoner. (bare tenk på Sarpsborg, Halden, Fredrikstad)
Det har blitt altfor mange ”kirkeruiner” omkring oss bare de siste 40 årene. Kan man kalle mange ”nye” menigheter for ”gjenbruksbyggerk?” Men det er jo tross alt bedre å være en gjenbrukt byggestein enn å være overgitt til seg selv.
Ikke mange bli lærere, sier bibelen. Det samme gjelder vel pastor- og eldstetjenesten.
Jeg la grunnvollen som en vis byggmester, sier Paulus, enhver se til hvorledes han bygger videre. Paulus sier også at dere har mange læremestere, men ikke mange fedre. Og det er fedre vi behøver. Fedre gir trygghet, de underviser og de tukter. Fedre er forbilder og forsørgere. Fedre gir rett mat til rett tid. Spedbarn og kroppsarbeidere skal ikke ha samme føde. Noen skal ha melk og andre brødmat. Apollos er et forbilde her, han talte og lærte grundig om Jesus. Hvem er da den trofaste og kloke tjeneren som hans herre har satt til å styre over sitt husfolk for å gi dem mat i rette tid? (Mat.24;45)
”Vi formante, trøste og vitnet for hver eneste én av dere, slik en far gjør med sine egne barn!”
(1.Tess.2;11) ”…holdt jeg ikke opp med å advare hver enkelt med tårer dag og natt!” (Ap.gj.20;31)
I sin avslutningstale til elevene på en landbruksskole jeg hadde gått på nevnte rektoren følgende anektode: Det var en mann som på sin vandring kom til å beskue en murer som utførte sitt arbeide. ”Hva er det du driver på med min gode mann” sa turgåeren. ”Jeg legger stein på stein” sa mureren litt irritert over et så dumt spørsmål. ”Ja, men hva er det du bygger?” spurte turgåeren igjen. ”En katedral!”
Så la oss holde oss til det enkle, bygge stein for stein – så kommer nok katedralene.
Men du, så mange luftslott jeg har sett!