LA DE SMÅ BARN KOMME TIL MEG

Du skal ikke stjele fra barna!

Barn lærer av å leve, av livet rundt seg. De lærer av forbilder enten de er gode eller dårlige.
Når jeg var barn lekte vi speedway. Vårt forbilde var Basse Veem. Han hadde en nyre og en lunge hadde vi hørt, spennede. Det var et resultat av diverse kræsjer. Mange gutter spiller fotball. Pappaene deres ser på fotball på TV og de vet hvem pappa heier på. Guttungen heier ofte på den samme. Eller når vi engang i småskolen hadde ”lissom” stortingsvalg, da visste læreren hvilket partisyn som rådet i de enkelt hjem. Husker en rødmende Terje som stemte på kommunistene, det partiet var ikke helt stuerent. Alle er preget av voksenverden rundt seg.
I vår nye kristenkultur (ikke over alt) stjeles den kristne barndommen fra barna. Når de voksne har møter blir barna sendt ut. De skal på barnemøte. Og jeg har gjort den del refleksjoner omkring dette. Jeg mener jeg kan gjøre dette fordi jeg selv har vært søndagsskolelærer, juniormuskikkleder, leirleder og gutteklubbleder i ganske mange år.
Og i disse samlingene har jeg spilt piano, trekkspill og gitar. Har med andre ord litt erfaring både på godt og ondt. Vil også tilføye at jeg beundrer og har stor respekt for de som hver søndag samler barna om Guds ord samtidig med at voksenavdelingen har sine møter. Og jeg mener heller ikke at det som leveres på barnemøtene er dårlig!
Men barn blir dannet av det de opplever. Så jeg lurer på hvorfor vi i det hele tatt har barnemøter samtidig med de voksnes møter. Vi stjeler den kristen barndommen fra barna!
Og barn tåler å kjede seg, for nettopp dette er vi voksne eksperter på.
Og hva blir stjålet? Jo, nettopp, den kristne opplevelsen!
Så til vår kristenverden. Vi kommer til møtet og setter oss og alle (1 til 8) barna er med. Lovsangen begynner og Guds Ånd berører alle. Hver tone er salvet av Gud og gir hjertene en myk berøring. Guttungen ser på pappan sin som står med løftede hender og tenker; ”Jeg vil bli som deg pappa!” Eller han ser på bassisten eller trommeslageren i musikkteamet, der vil jeg også spille en dag. Så blir det litt prat fra en gubbe på prekestolen, og det er litt kjedelig. Men når han begynner å be blir det morsomt igjen, for da begynner alle å be i munnen på hverandre. Nesten som på fotballkamp! Så blir det mer sang og alle er så glade og klapper i hendene. Det er moro på møte. Lillesøster glemmer seg helt bort, så nå sangen er slutt fortsetter hun å synge alene. Flaut!
Så går pastoren fram til prekestolen og leser fra bibelen. Blir han aldri ferdig????
Til slutt blir det ettermøte. Er det noen syke her i dag, spør pastoren. Kom frem her så skal jeg legge hendene på dere i Jesu navn. Å, er benet ditt for kort? Ikke noe problem for Jesus, sett deg her. Barna stimler fram for å se på. Det ene benet er 5 cm kortere enn det andre. I Jesu navn, befaler pastoren og benet vokser ut.
Om du er her som ikke er frelst? En mann rekker hånden i været og går fram og gråter.
Etterpå ler han og ser glad ut. Han har fått Jesus i hjertet.
Lovsangerne stemme i et kor og alle synger med. Guds Ånd faller og alle opplever at himmelen er nær.
Det er dette barna skal oppleve søndag etter søndag. Så kan vi ta søndaggskolen en annen dag. Da får søndagsskolelærerne vært med på herlige møter også.
Stjel ikke søndagsmøtene fra barna våre!