Kraften kommer igjen

100 år – med kraft!

Noen mener at den moderne pinsevekkelsen begynt i 1901. Det var ved en håndfull bibelskolestudenter i Topeka – Kansas, ledet av Charles Fox Parham. Han var en hellighetsforkynner og tidligere Metodistpastor. Det var hunger etter mer av Gud.
Men historien forteller om tungetale allerede i 1831 i Regent Square Presbyterian Church i London ved Edward Irving. Dette slo ikke igjenom i den daværende kristenhet, og det har sikkert vært mange lignende tilløp til pinsevekkelse som ikke er nedskrevet. Men den virkelige starten på den moderne tids pinsevekkelse var i det

kjente årstallet 1906 i Azusa Street i Los Angeles. Det synlig redskap til å bringe Den Hellige Ånds dåp inn i kristenheten var den fargede predikanten William J. Seymour.
Han var sønn av en tidligere sørstatsslave og dette bringer tankene hen til at dette faktisk var en bokstavelig oppfyllelse av profetien i Joel 3; 2 ”Ja, også over mine TRELLER og trellkvinner vil jeg utgyte min Ånd i de dager”.
Det er også i seg selv interessant å lese de historiske nedtegningen fra disse dagene. Avisene visste som vanlig ikke hva de skrev om, men var samtidig med på å gi en hjelpende hånd til å spre vekkelsen. Los Angeles Daily Times skriver følgende setning i en beskrivelse av hva de opplevde; ”de utrykker merkelige lyder og affektert uttalte trosbekjennelser som ingen dødelig kan forstå”.
Ja, slik var det nok da og slik er det også nå for utenforstående. Men det hele fortonet seg annerledes for de på ”innersiden”. En besøkende baptistpastor som opplevde ilden uttalte; ”Den Hellige Ånd falt på meg og fyllte meg bokstavelig, så det synes å løfte meg opp, ja virkelig, jeg var i luften under et plutselig utrop; ”PRISSKJEGUD”, og så plutseligbegynte jeg å tale i andre tunger. Jeg kunne ikke bli mer overrasket om noen i samme øyeblikk hadde gitt meg 1 million dollar”!
Ja, det var ”kraftsåndsdåper som berørte en hel verden. Her var det mer enn tungetale, det var kraft. Ulf Ekman sier at det kommer en ny karismatisk vekkelse. Og vi må ha det – med rystende, rensende og dynamiske åndsdåpsopplevelser. Så det merkes i vår hverdag. Det kommer, ja det kommer. Men glem ikke, det som ofte kjennetegner vekkelser er for det første at det begynner der vi ikke har tenkt og at det skjer ting vi ikke har sett før eller forstår. Men det forstår vi. Vi melder oss på!
Hva vil Gud gjøre denne gangen?

Det blir sikker ikke noe nytt Azusa Street. Men det kommer en himmelsk, god, tsunami som bringer liv. Det er det vi venter på!

Tilslutt:

Description: This is dear Brother William J. Seymour, who came to Los Angeles from Houston Texas. He often said, Dear loved ones, these meetings are different from any you ever saw in all your born days. These are Holy Ghost meetings and no flesh can glory in the presence of God."

Etter Carl-Gustaf

Ble det forandring?

Mitt umiddelbare svar er ja!

For med en Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme.
Men gjør vel alle kraftige gjerninger? Nei, men vi kan alle fylles med Den Hellig Ånd. Det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme!
Derfor sier Paulus; -Jeg ber om at Han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske-!
Takk Gud for at DU som er gjenfødt har Den Hellige Ånd. Den samme Ånd som oppvekte Jesus fra de døde, den samme Ånd som bodde i Paulus, Silas og Timoteus og som bor i Billy Graham, Benny Hinn, Ulf Ekman og Carl-Gustaf Severin. Derfor; -Bli fylt av Ånden så dere taler til hverandre med salmer, sanger og åndelige viser…-!
Jeg tror virkelig at det kommer en ny, sterk karismatisk vekkelse over alt Guds folk og der vil jeg være med. Minnes en gammel svensk sang; -Jag vill ha mycket, mycket mer, ut av den ström som himlen ger-.
Jeg er så glad!!!!

Den Giske Kirke

TVANGSEKTESKAP

Et tvangsekteskap må vel være en (u)kulturs lovfestede rettighet for en mann til å unytte en kvinne et helt liv med alt hva det innebærer. Under redningsarbeidet ved en brann i Oslo for en tid tilbake fant man en ung pike første i tenårene som var tvunget inn i en slik håpløs livssituasjon. Det kan man vel kalle en kulturbetinget voldtekt!
Men det er også andre former for voldtekt, det at man fra offentlige myndigheter blir tvunget til å leve under et livssyn man føler seg krenket av. Mange blir tvunget til å leve under et livssyn man rett og slett føler seg krenket av. Det at like kjønn inngår partnerskap og at dette godkjennes som kristent.
Hva for eksempel med Den Norske Kirke og valg av biskoper. Aslaug Haga har nylig uttalt at dersom kirken selv bestemmer blir den mindre inkluderende og for konservativ. Jeg forstår Hagas tankegang, men jeg forstår ikke at kirkens bibeltro ledere finner seg i dette. Når Trond Giske plasserer sine biskoper med et liberalt homosyn i kirken, så ignorerer han fullstendig de vanlige, alminnelige kristne som har kirken som sitt åndelige hjem. De skal være så gode å underlegge seg et statsdirigert tankesystem. Kirkens (og de andre menighetenes) oppgave er å forkynne evangeliet og den sannhet som fører til evig liv. Nylig innsatte Trond Giske Solveig Fiske som ny biskop i Hamar. Avisa Nationen betegner henne som Rosemarie Köhns tvillingsøster. Videre uttale Fiske selv i et intervju i Nationen:- Det betyr at jeg er for at personer som har inngått homofilt partnerskap skal kunne ordineres i vigslede stillinger. Og det betyr at jeg vil arbeide for at man kan inngå partnerskap i kirka-.
Men hva da med våre troende søsken i Den Norske Kirke som ser på ekteskapet som den eneste gyldige samlivsform? Fiske har selv en løsning på dette og mener at holdningene vil endre sg over tid, og hun sier det slik: - i mellomtiden er det kanskje noen som finner seg en annen lokal menighet (!) . Men historien har vist at man aldri kan lovpålegge noen å mene eller tro noe som helst. Hvorfor ikke dele kirken i to, så får vi Den Norske Kirke og Den Giske Kirke. Og tilslutt, når Solveig Fiske har uttalt at noen bør finne seg en annen lokal menighet så er det vel mer riktig at de som har vært der hele tiden får beholde sin kirke og Solveig Fiske finner seg en egen lokal menighet.

Åttende møte med Carl-Gustaf

DERE SKAL FÅ KRAFT IDET

DEN HELLIGE ÅND KOMMER

OVER DERE

Zoekirken den 27.10.2006

Møtet begynte med utrolig sterk lovsang. Og igjen: Du er min frelser Gud…
Kveldens tema var: ”gå ut i all verden”. Tekst Markus 16;15 -20. Det ble et ”gå ut møte” i kveld. Først vitnet Carl-Gustaf om sin kamp for å komme inn i Russland.
Han spurte KGB hvorfor ikke han fikk komme inn og fikk oppgitt paragraf 15 som grunn. Og hva står det der? Jo, det er 4 grunner til å nekte folk innreise.
Og hvilke av de 4?
Aids
Straffedømt
Kommet inn ulovlig tidligere.
Drastisk forandre hele nationen.


Så vitnet et evangelistpar (jobber for Schamback) om hvordan hun ble helbredet for kreft og siden fikk 2 barn enda hele livmorsystemet var ødelagt av sellegift.

Så fortsatte Carl-Gustaf igjen og sa at vi har ikke fått Den Hellige Ånd for å gå på karismatiske møter. Nei, vi skal gå ut i hele verden. Så gjorde han et nummer av at nordmenn ”går på tur”. Med ryggsekk med det norske flagget på. Det er profetis dette.
Nordmenn går på tur. Fritjof Nansen dro på tur. Hans Nielsen Hauge dro på tur.
Så nevnte han min avdøde venn Tormod som hadde Georgia på hjertet. En østfolding som dro på tur for han elsket dette landet. Og nevnte deretter en del hendelser fra
sine og Tormods reiser i Georgia. Om en dødssyk gutt som fikk forbønn. Carl-Gustaf sa til ham; ”Til neste år skal du og jeg spille fotball”. Neste år satt gutten i møtet, fullstendig frisk og med en fotball i hendene. Og de spilte…
Vi skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over oss og vi skal tale i nye tunger.
Når tungetalen er der er også Ånden der. Da er også kraften til å drive ut demoner og helbrede syke der. Vi må bare gå.
Og jeg er villig. Til neste år reiser jeg til Georgia og deretter til andre land for å vitne
om Jesus.
Tilslutt en story fra Levi Pethrus som Carl-Gustav fortalte. Jeg prøver å gjenfortelle etter hukommelsen. Det var en mann som tvilte på sin tungetale. Mens han var på toget på vei til Örebro kom det syv russere og satte seg på toget. Denne manne begynte å tale i tunger for seg selv. Men Ånden kom over ham og han gikk utenfor talte høyere i tunger. Plutselig åpner han døren til russernes kupe og sier noen gloser i tunger. Så setter han seg. Men etter en time gjentar det samme seg, og russerne hører noen nye gloser. De kommer fram til Örebro og på kvelden går denne mannen på et møte. Der er også russerne og de blir glade når de ser ham og begynner å prate.
Men mannen forstår ingen ting og russerne blir høylig forbauset, så manne ber om en forklaring. Da sier russerne at de satt på toget, men visste ikke hvordan de skulle vite når de skulle bytte tog eller var framme. De bad til Gud og så kommer vår mann, åpner kupédøren og sier; ”så sier herren, vær ikke bekymret. Om en time kommer jeg tilbake og forteller hva dere skal gjøre”. Og når timen var gått kommer mannen tilbake og sier; ”nå skal dere gå av toget, over perrongen og inn på neste tog”!

Tvil aldri på din tungetale. Den er viktigere enn mange tror.

Tilslutt, dette er vel for meg personlig den sterkeste møteserie i mitt liv. Ikke det at
andre samlinger har vært på et lavere nivå, men når har jeg fått svar på en del saker og vet hvordan jeg skal satse i framtiden. Har ennå 30 gode år med Herren framfor meg!
Priset være Herren!

SYVENDE MØTE MED CARL-GUSTAF

Møte på Zoe den 26. oktober 2006

Den Hellige Ånd skal komme over deg!

Vi kan trygt si at dette møtet var spesiellt. Ikke som underholdning, men som virkelig oppbyggelse. Lovsangsteamet var riktig "på hugget" og det var en god tilbedelsesatmosfære allerede fra begynnelsen. I trading my sorrows/yes Lord, yes Lord og Du er min frelser Gud/makten og
æren tilhører deg tok virkelig tak i oss alle sammen. Tårene rant. Sistnevnte sang er en gave til Guds menighet. Temaet denne kvelden var"Den hellige Ånd skal komme over deg". Utgangspunktet var Maria som fikk besøk av engelen Gabriel og hun var villig til å lyde Gud.
Dette overført Carl-Gustaf på en suveren måte til vår hverdag....
Det var et mektig gudsnærvær i møtet.

Vel, dette er en kortversjon. Jeg sitter på jobben og skriver mens jeg venter på at klokka skal bli 8. Skrev en fyldigere rapport i går kveld, men da kollapset bloggen...

Sjette møte med Carl-Gustaf

En Åndsmettet kveld!
Referat fra Zoekirken 25.10.2006
Alle fikk drikke av livets vann.

Ja, dette er vel skikkelig kanaanspråk, men det er vel løfteslandets folk som leser min blogg. Skal prøve å være nøktern og skrive slik jeg opplevde møtet, ikke slik jeg syns det burde være. Vel, det var vel ingen spesiell luftning i starten. Men det var 100% forventning. Om troen hadde samme nivå som forventningen vet jeg ikke, men det var tro nok for et gjennombrudd. Carl-Gustav sa innledningsvis at det ble en annerledes kveld, og det ble det. Kveldens tema var: La ikke bitterheten beseire deg. Han leste fra 2. Mos. 15; 23-25. Temaet var Israels utgang fra Egypt og deres første møte med en ny virkelighet i ørkenen. Han sammenlignet det med frelsen, hvor vi forlot satans rike og gikk inn i Guds rike. Til å begynne med var det bare herlighet, men etter hvert kom det problemer. (og det hadde ikke de som preket om frelsen fortalt!) Når var Israel (vi) kommet over Rødehavet og sang lovsanger, men så måtte de (vi) videre. Og i ørkenen er det ikke vann. Folket ble tørstere og tørstere. Sangen tystnet og tungen han ut av munnen. Det var ikke lenger "tungetal", men "tungefall" sa Carl-Gustaf på sin kjente, slagferdige måte. (Det var mye å berette fra dette møtet, men nå er det sent på kvelden så det blir en kortversjon) Israel kom etter hvert til Mara, men der var vannet bittert. Moses kastet et trestykke i vannet og det ble sunt igjen. Gud kan befri deg fra din bitterhet (ditt Mara) og legge korsets tre inn i din situasjon. Ingen ting fra fortiden bør forgifte livet for noen, det er befrielse å få hos Gud. Etter prekenen var det forbønn og mange opplevde (etter hva jeg oppfattet) en skikkelig befrielse. Guds Ånd var der på en sterk og påtagelig måte. Carl-Gustaf sa at dette i kveld er grunnlaget for det som skal hende i morgen.

Jeg gleder meg!

FEMTE MØTE MED CARL-GUSTAF

Ledersamling i Zoekirken

onsdag 24. oktober 2006
Tema: Den Hellige Ånd i Den Katolske Kirken.

Han begynte med den åndelige situasjonen i Europa. Det er en åndsutgytelse nå, spesiellt blandt katolikkene. Men Europa går inn i en mørketid. Det jobbes hardt på alle nivåer for å fjerne kristendommen og gjøre den til en sekt. Islam veller inn over Europa, og de krever og er frimodige. En Anglikansk kirke blir hver dag gort om til en moské i England. Muslimene sier at kan de ta London kan de også ta Europa med Islam. MEN GUD HAR ANDRE PLANER. Det ble nevnt som et eksempel at da det skulle startes opp et kristent arbeide i Sevja utenfor Uppsala sa mulimene; "hit kommer dere ikke, dette er islamsk område"! (i Sverige!) Men Guds svar på dette er en ny åndsutgytelse.
Carl-Gustaf kom så inn på ledere og lederfunksjonen. Morgendagens kristne ledere, hvordan er de? Han leste sa fra 1. TIm.4;1.... "Men ånden sier at i de siste dager....
Salvelse bringer vekkelse, men karakter gjør at vekkelsen forblir. Gud vil reise opp ledere med karakter. Uten karakter kan du preke (salvet), men du får ikke gjennombrudd. DHÅ kommer til å være nøye med våre liv. Lester Sumrall sa; "Andre kan gjøre det, men du kan ikke gjøre det". Renhet er veldig viktig! Åndens dåp frembringer renhet. Det nye er at det gamle duger!
Pass dere derfor for predikanter som har "nye" åpenbaringer som ingen har hatt tidligere. Tilbake til skriften. Budskapet om hellighet og renhet må alltid være der. "Du kommer aldri til å ha en tom kirke om du preker renhet og hellighet" sa Lester Sumrall. Vi er kallt til å bære frukt. Ikke bare starte en vekkelse, men også ta hånd om fruktene av den. Derfor er langsiktighet i arbeidet viktig for en leder. Ne må tenke 5, 10 og 15 år framover. Vi trenger også visjonære ledere, en som er på fjellet og ber for å se veien menigheten skal gå. Og lederen må gå først, slik de offiserene i den Israelske hæren, ikke stå bak og peke.
Morgendagens ledere er også transparente, gjennomsiktige. Dvs. at de er åpne for hverandre og tør vise sine svakheter til sine kollegaer. Ledere må også gå ut av ensomheten og søke fellesskap med andre ledere. Morgendagens kristne ledere er koblet sammen.
Morgendagens ledere er uredde ledere. Han møtte en åndsdøpt katolikk i Rom. De elsker Jesus mer enn oss. HAn opplevde så mye tungetale og herlighet der. I Roma ber de nå 24 timer i døgnet om vekkelse i Europa. Når pave Paul Johannes for første gang hørte sang i Ånden sa han; "Dette er svaret". Det er 11 millioner åndsdøpte katolikker i Europa. Roma har sin egen katolsk karismatisk sommerkonferanse med 40.000 deltagere. Slik jeg oppfattet det begynte den katolske Åndsdåpsvekkelsen i Pittsburg i USA i 1967. Paven sendte en kardinal dit for å sjekke og denne kardinalen ble døpt i Den Hellige Ånd. Nå er det mange millioner katolikker som er åndsdøpt og taler i nye tunger. Vi fikk også se en film som viste hele den katolske vekkelseshitorien. Det var merkelig å se prester i full mundur prise Gud. Som oppsummering kan vi si at alt Guds folk må bli ett i Den Hellige Ånd, da vinner vi. Den Koptiske kirken i Egypt lider stadig under forfølgelse fra Islam. På spørsmål om vi kristen i Europa kunne hjelpe dem var svaret; "om dere kristne i Europa virkelig tror på hele bibelen der dere er, da får ikke muslimene makt til å gjøre noe her!"
Når vi blir fyllt med Den Hellige Ånd har vi kraft til å innta hvilke områder vi vil. 70% av alle Iranere blir frelst om man får mulighet til å vitne for dem.

Vel, dette var bare en liten overfladisk rapport, det er best å være der selv.... Halleluja!!!

Ettertanke

Hør på Carl-Gustaf
For en tid tilbake var jeg med på en teamreise til Georgia. Vi fulgte med
Carl-Gustaf på en liten rundreise i landet. I byen Gori (hvor Stalin ble født) brøt det ut vekkelse og mange mennesker ble frelst. Det var et sterkt åndelig
gjennombrudd. Vi liker slike herlige rapporter. Men det som allerede har kommet frem i møtene i Zoe forteller at det er noe å gjøre her hjemme også. Dersom vi kan si at det pr. idag ikke er noen spesiell fremgang for evangeliet her i Østfold, da har jeg/vi et ansvar. De fleste av oss er ikke evangelister. Men vi kan alle ha en strøm av levende vann fra vårt indre. Åndens fylde er ingen premiering, det er bare frukten av tiden vi tar sammen med Jesus. Jeg tror mange ber mye, men samtidig føler de at de ikke ber nok! Jeg tror heller på valget; "Jesus, jeg vil være sammen med deg så mye som mulig"! Seieren ligger i vår tro, men når vi tror så ber vi. John Wesley sier omtrent slik; "Det synes for meg som om Gud ikke gjør noen ting på jorden før noen ber Ham om det!"
Om noen blir enige om å be for resten av møtene i Zoekirken med Carl-Gustav så kan det bli et nytt Gori. Hvem vil stå i tro sammen med meg for dette?
Se mine tidligere innlegg og tenk etter. Den som har øre han høre hva Ånden sier til menigheten.
Vær velsignet.

Fjerde møte med Carl-Gustaf

Møtets tema: Vær en giver
Vanskelig å overføre ånden i møtet med noen blogglinjer. Men et lite referat kommer. Etter den tradisjonellt innledende lovsangen (som var meget bra)
slapp et par "gamle kjendiser" til. Vi på rundt 50-60 husker disse godt.
Det var Ingar Jensen (kjent fra Nannestadmusikken) med trekkspill og Runar Iversen. (tidligere Haldenser) som skulle dra noen gamle sanger. Med det var trøkk på gutta, og når de sang "Jesu navn det skjønneste jeg vet", tok det helt av. Det var god gammel himmelsk vin av edelt merket. Carl-Gustaf hev seg på bølgen å begynte å synge med før han begynte å preke. Ordet preke i denne forbindelsen er egentlig for svakt, vil heller si at han proklamerer Guds gjerninger. Men for ordens skyld vil jeg bruke ordet preke. Mine lesere forstår hva jeg mener. Han begynte med å si at det er kraft i Jesu navnet. Strømmer skal flyte fram i våre møter og i kveld skal riktig mange oppleve forvandling. Han fortalte så om en 1 1/2 år gammel gutt i Østerike som fikk synet igjen i løpet av 24 timer. Legen sa at det var feil gutt.

Kveldens budskap hadde sitt utgangspunkt i 1. Samuels bok 1; 11-17.
Det handlet om Hanna som bad Gud om en sønn for siden å gi det kjæreste hun hadde tilbake til Gud. Gaver som kommer til oss kan vi gi videre. Gud gav sin enbårne sønn - det beste han hadde. Siden gav han oss noen til apostler, evangelister m.m.
Vi kan også gi noe. For eksempel trøst.... Verden krever, men den kristne har en annen ånd - han gir! Gi omtanke, kjærlighet, hjelp, sitt hjem, sin tid. Og du som alltid vil ha det siste ordet, gi også det bort.
Han nevnte så en annen hemmelighet som John Avanzini fortalte ut fra ordet
at "hemmelige gavert stiller vrede". Det var en del personer som jobbet i et større kontorlandskap. Sjefen der var kjeftete og urimelig og de ansatte følte situasjonen heller vanskelig. De fikk så dette rådet av Avanzini; gi ham en hemmelig gave! De samlet da sammen den nette sum av 1000 dollar og la det på han pulte uten noen informasjon om hvem som var giveren. Etter den dagen forandret situasjonen seg. Hvem har gitt meg så mye penger, undret denne sjefen?
Når frivilligheten tar plass i en menighet, da kommer vekkelsen der. Vi skal gi vår tid og gaver til Guds menighet. For Ånden kommer alltid over offeret.
Etter prekenen (på Carl-Gustavs initiativ) ble det tatt opp offer til menigheten.
Møtet ble avsluttet med forbønn og håndspåleggelse for de som var syke.
Ser fram til vitnesbyrdene.

Inntrykk: Det var helt fullt i salen og ganske mange på galleriet. Det var en himmelsk, herlig trosatmosfære fra første stund. Våre egne lovsanger var på sitt beste denne kvelden. Det går virkelig framover. Halleluja!!!!

Til tirsdag er det ledersamling på Zoe og da skal Carl-Gustaf vise DVD fra vekkelsen i den katolske kirken. Hvordan Den Hellige Ånd faller over katolikker.

Tredje møte med Carl-Gustav

Temaet lørdag 21/10 var HVORFOR KRISTNE IKKE DRIKKER SPRIT!"
Det var en annen vinkling i kveld. En alvorlig formaning om avhold fra vin og sterke drikker.
Det var tale om kristne karakter og sunt kristenliv. Og Carl-Gustav klarte som vanlig å formidle
et alvorlig budskap på en glad måte. Han talte om en kristen avholdsbevegelse. Vi skal ikke drikke vin, men bli fyllt av Ånden. Vi er ikke bartendere for det står skrevet: "Ve den som blander sterk drikk...!" Det må finnes et alkoholfritt sted i denne verden og det må være i Guds menighet. Vi behøver ikke gå til "systembolaget", vi har det himmelske "systembolaget".
Nå behøver vi en kristen avholdsbevegelse i skandinavia. Og hvorfor skal vi drikke, det er bedre å leve et sterkt kristenliv. NårCarl-Gustav reiser med fly blir han spurt om hva han ønsker å drikke. Underforstått hvilken drink. Da ber jeg alltid om melk, sier Carl-Gustav med et glimt i øyet. For da vet han at flyvertinnen ikke har melk på trallen, men må gå hele veien tilbake til "kjøkkenet" og hente et glass melk. Enkelte flyvertinner kjenner ham igjen og kaller ham for "melkemannen". Så nevnte han drikkekulturen (les ukulturen) i Russland og at det bl.a. ble benyttet store alkohomengder av kvinner som ønsket å fremprovosere abort. Han nevnte også at 3-4000 barn hvert år tar livet av seg i Russland pga. foreldrenes håpløse alkoholforbruk.
Men vi som er kristne kan godt sitte på firmafester og drikke melk, vi behøver ikke fordømme de andre, men vi kan stå for egne valg. Så kom han inn på diverse skriftsteder som forteller om hvorfor vi ikke drikker og om alkoholens forbannelse. Alkohol er djevelen i flytende form.
Han kom så inn på foreldrene som forbilder i egne familier og oppfordret alle på møtet til å velge totalavhold som livsstil. Han nevnte så et eksempel på hva en pastors liberale holdning til alkohol kan føre til. Etsted i Sverige var det en pastor som bad menighetens ungdommer å leve et "normalt" liv og å være som andre. (?) Det er o.k. å "menge" seg med de andre og ta et lite glass øl. En ung jente fulgte oppfordringen. Hun hadde aldri drukket før, men tok tre øl.
Hun kom seg hjem i omtåket tilstand og gikk ut på sin balkong i tredje etasje for å kjøle seg ned.
Men hun mistet kontrollen og falt over rekkverket. I dag er hun lam. Hvem er egentlig ansvarlig for dette, spurte Carl-Gustav. Jo, pastoren.
Jeg kan vel si at selv om møtet var alvorlig så var det ingen "pekefinger". Det var heller hyrdestaven som viste rett vei. Som de foregående møtene var dette også preget av Den Hellige Ånds nærvær. Og jeg er overbevist om at dersom det var noen kristne "skapdrikkere" på møtet så ble nok disse mer "nyktere" etter dette.
Det er nok desverre et faktum at fler og fler kristne drikker "litt til maten". Men Carl-Gustav sa at det aldri har vært noen vekkelsesbevegelse som ikke samtidig har gått sterkt ut mot alkoholen.
Carl-Gustav avluttet med å si at vi skal være et sterkt folk som står mot alkohol og for vekkelse.
Ungdomspastor Tom Jensen avsluttet møtet med et sterkt vitnesbyrd om akloholens forbannelse i hans egen familiekrets..

(ps. CD fra dette møtet skal sendes til alle ungdomsledere/pastorer i Norge)

Andre møte med Carl-Gustav

Det er noe nytt..
Ja. idag 20/10 2006 var vi igang igjen i Zoé-kirken. Carl Gustav fortsatte med samme ord;
"om noen tørster". Sin vane tro hadde han flere historier som bare økte vår trang etter et liv
i Åndens fylde. Han sa at vi har et desperat behov for strømmer fra himmelen. Men det kommer en bølge over forsamlingen, en bølge av kraft sterkere enn den karismatiske vekkelsen. Den Hellige Ånd gjør et kristent liv til et KRISTELIG liv. Videre sa han at vi er avholdsfolk når det gjelder sprit, men vi tror på Den Hellige Ånds vin! Om vi ikke tar imot det Ånden har å gi i disse dager er det andre som tar det. Så fortalte han om journalisten Gõran Skytte og en del tildragelser fra hans liv og frelsesopplevelse. Nevnte Sten Nilsson som var en åndsfyllt 92 åring og fortalte videre hvordan Den Hellige Ånd tok tak i en universitetsrektor i Australia og forvandlet hans og menighetens liv. Det finnes en desperat lengsel i menighetene i Østfold etter å få tilbake kraften.
T.B.Barrat hentet kraften til skandinavia i 1907 og til neste år er det 100 års jubileum. DHÅ faller på mennesker som har behov av hans kraft. I kveld skal vi ikke være opptatt med dagsrevyen og internett. Den Hellige And skal SMSe oss i kveld, nå skal oljekrukken brytes og det skal komme en ny salvelse. "Han opphøyer mitt horn som villoksen og overgyter meg med frisk olje".
Frisk olje over alle i menigheten. Oljen "klistrer" seg på oss så vi kjenner at vi hører sammen.
En del kristne Skriiiiiker som hengslene i en gammel låvedør.
Ja, dette var et kort referat fra innholdet i prekenen. Carl-Gustav preket ikke sin egentlige preken i kveld. Men det var en sterk salvele over møtet. Jeg kan ikke huske å hå opplevd noe lignende tidligere. De som ville ha en berøring av Den Hellige Ånd ble innvitert fram.
Og det var mange som gikk frem, men jeg enset ikke disse, for meg var det bare Gud. Jeg lå på kne ved trappen til plattformen og kjente bokstavelig at jeg ble lagt i bløt. Forstår nå bedre dette med levende vann.
Det strømmet over meg, i meg og gjennom meg. Jeg lå slik lenge, kunne og ville ikke reise meg.
Hvor fattig jeg er uten en åpen kilde...
Men dette var fredagen. I morgen kl. 11.00 er det kvinnemøte med Monica og lørdag kveld
er det ungdomsmøte for alle mellom 7 og 92. Jeg gleder meg.
"Bli fyllt av Ånden så dere taler til hverandre med salmer og sanger og synger og leker yndig i deres hjerter for Herren!"

Første møte med Carl-Gustav

Første møte på Zoé med Carl-Gustav Severin torsdag 19/10 2006
Han åpnet med ordene fra Joh.7;37 ”Om noen tørster….”.
Og han sa innledningsvis at han har merket at det er to typer kristne i verden i dag, de som tørster og de som ikke tørster. Han talte også profetisk om at det kommer en karismatisk vekkelse i Skandinavia, sterk og med kraft! Han sa videre at vi skal komme til Jesus å drikke, ikke av vedens sprukne brønner. ”Vannet skal renne i møtene i disse dager”, sa han. Og vi skal øse vann med glede av frelsens kilder. Kilder i flertall poengterte han. Vi kan ikke nøye oss med tradisjonell kristent liv. Han fortalte også om et møte med en åndsfyllt professor.
Han talte i tunger, bar for syke og gjorde kraftige gjerninger i Jesu navn. Denne mann var katolikk. Gud utgyter sin Ånd over alt kjød. Han fortalte også om sin egen Åndsdåpsopplevelse som 14 ½ åring. Da talte Gud til ham om Vietnam. Nå har han vært der.
Han nevnte også at det er viktig og nødvendig å komme under Guds kraft, med glede og latter og alt det som det fører med seg. Men det er ikke der vi skal stoppe. Det må føre til et hellig, innvidd liv og til åpenbaring og fordypelse i ordet. Og dette skal igjen føre oss ut til andre mennesker. Vi må også regne med at dette kan gjøre at vi kan bli overbevist om en og annen ting vi må ta et oppgjør med. Men møtet var ikke teoretisk. Guds kraft var der og vi var lenge innfor Gud i tilbedelse og bønn før møtet ble avsluttet. Guds herlighet VAR der. Dette var et torsdagsmøte – jeg ser fram til fredagsmøtet…
Det er fordi jeg selv tørster!

Læren er gjerdet omkring livet

Troens strid!
Judas brev v/ 3 ”…stride for den tro som engang er overgitt til de hellige”. Og v/4”.. de forvender Guds nåde til skamløshet og de fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus”. De farligste angrepene kommer fra innsiden. ”ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg”, sier Paulus i Apgj. Kap. 20.
Kristendommen brøt seg fram med stor kraft i begynnelsen og det tross store og blodige forfølgelser og lidelser. Martyrenes blod ble kirkens sæd. En historiker forklarer det slik at framgangen først og fremst skyldtes at bare de edleste og mest overgitt torde være ledere i kirken. Dette lederskapet igjen fostret en menighet lik seg selv, en renset og overgitt flokk. Men så skiftet satan taktikk. De kristen ble anerkjent og kristendommen ble en statsreligion. Nå kunne mennesker med en annen agenda bli ledere.
Samtidig dukket det opp noe annet. Det var vranglære og fornektelse av Jesu guddom.
En av datidens farligste kjettere var en presbyter fra Aleksandria ved navn Arius som rundt år 318 kom med sine teologiske refleksjoner. Kort fortalt hevdet han at logos var skapt som Guds første og ypperste skapning (altså skapt og ikke av samme vesen som Gud). Inkarnasjonen, påstod han, var at denne logos fikk sjelens plass i Jesus Kristus. Og fordi Kristus var etisk ulastelig kunne han kalles Gud, men tilbe ham skulle en ikke. Han gjorde altså Jesus til et etisk forbilde som ikke kunne frelse. Denne læren skapte et voldsomt røre i kirken og Arius ble utstøtt. Men Arianismen hadde slått rot og kirken var nødt til å formulere
sin trosbekjennelse og den Nikenske trosbekjennelsen så dagens lys i år 325.
Den Nikenske trosbekjennelsen sier om Jesus: ”Jeg tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen…”. Osv.
Hensikten med Nikeabekjennelsen er å slå fast utrykkelig fast at Jesus er fra evighet av og av samme vesen som Gud. Den fastholder sønnens guddom ved det greske ordet ”homoosuios” som betyr ”av samme vesen”. Hvorfor var denne ordlyd så viktig? Ja, hadde Arianerne fått framgang med sin lære hadde Jesus i menneskers øyne blitt fratatt sin gudommelighet, og hvem kunne da påkalle Herrens navn og bli frelst? Derfor skal ikke læren bagatelliseres!
Hvor mange kristne vet at Jehovas vitner har denne grunntanken, at Jesus kun er en skapning og ikke Gud?
I Islam møter vi dette på en annen måte. De lærer at det er blasfemi å si at Allah har en sønn. Derfor kan ordet Allah vanskelig oversettes med Gud i henhold til den kristne begrepsverden. For Jesus sier at den som har sett meg har sett Faderen.
Jesu guddom, gjerning, tale, forsoning, blod, seier, kjærlighet og gjenkomst må igjen løftes fram i menighetens forkynnelse. Det vil utfordre og beseire satan, demonene og religionene
og frukten blir framgang for evangeliet og menneskers frihet…

Simon Walther er 32 år idag

Alle vi på Begby gratulerer Simon med dagen idag!

Frelst av bare nåde

Hvilke teologiske krumspring må til for å forklare at de 10 bud er opphevet?
(alle evangeliske kristne vet at ingen blir frelst ved å holde budene!) Paulus skriver riktignok i Ef.2;15 at ”han avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter”. Men slik jeg forstår det kan det umulig være de 10 bud han mente? For i samme brevet kap. 6;2 skriver han det at det 5. bud faktisk står ved makt. Hedre din far og din mor… Og dette er det første bud med løfte!
Her blir ett av budene løftet opp som høyst gyldig. Og om du leser Efeserbrevet nøye så ser du at de fleste budene er gjengitt flere steder der.
Det lyder jo merkelig om Gud opphever budet; ”du skal ikke stjele” for så å innføre det igjen
i kap.4,5 der det står; ”den som stjal, må ikke stjele lenger”. Det er faktisk hevdet at den som er født på ny lever ut kjærlighetsloven og derfor ikke synder. Men om det er slik, hvorfor må vi da advares i bl.a. Efeserbrevet.
Gud kan umulig fjerne de 10 bud og noen vers senere innsette ett av dem igjen…
Personlig så tror jeg at de 10 bud står ved makt som Guds evige normer for menneskeheten.
Men om Paulus ikke mente at det var de 10 bud som ble avskaffet, hva mente han da?
Ja, man kan saktens lure

OVER TIL TILBEDELSE

Jeg har gått på mange møter siden jeg ble frelst i 16 års alderen. Vitnet også mange ganger når et ord ble ”levende” eller ”godt” for meg. Når hjertet banket var det på tide å reise seg opp fra benken. Han gamle Halvor på Sion oppfordret oss unge til å vitne. Man behøvde ikke ha noe å si. Han siterte:” Åpne munnen, så skal jeg fylle den, sier Herren”. Har også hørt mange ”fine” predikanter gjennom årene. Noen har sikkert påvirket meg også. Men hvorfor ”går” jeg på møte? Jo, alle kristne gjør jo det. Møter ER noe man går på. Møtene var fine, herlige, sterke, tunge, stengte eller dype. Og det var sånn. Jeg lærte fort å vurdere møtene utfra hva jeg opplevde. Ingen lærte meg å tilbe. Husker når barna var yngre og de kom hjem fra
et eller annet møte. Listet de seg inn og gikk rett til rommene sine, da hadde det ikke vært spesielt oppløftende. Men når de hesblesende sprang opp trappen burde ingen spørre om møtet. Som nyfrelst overvar jeg engang et heller tungt møte. En eldstebroder kom og ville hjelpe meg ut av den tunge stunden. Han innvidde meg i møtenes hemmeligheter. Av og til er det ”stengte” møter fortalte han meg. Jeg var like forvirret; ”hva var det som var stengt?”
Jeg har sluttet å gå på møter, deltar heller på gudstjeneste. Men samme kulisser, mennesketyper, prekener, bønner og sanger. Men nå er jeg der for å tilbe. Alt får et nytt innhold. For meg er det selvfølgelig ikke likegyldig hva som blir prekt, men det er jo best med en tilbedende holdning om alt annet svikter…
Og for ikke å glemme samfunnet med DE HELLIGE da. Møte gode, anerkjennende blikk. Vi hører sammen og har samme dyrebare frelse. Det er ingenting som å være hjemme blant egne. Det er bare Guds menighet som har dette. Når Paulus SÅ brøderene fattet han mot.
Vi er kalt til å tilbe. Tilbe Faderen. Faderen vil ha tilbedere i ånd og sannhet. Videre er vi kalt til å elske hverandre. Beviset på at jeg er frelst er at jeg elsker de som er frelst. ”Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre”.
Bare den sanne Guds menighet kan tilbe…
Jeg ønsker å bli en virkelig tilbeder…

Info til Afrika

Dette er en høyst personlig info til våre
utsendte medarbeidere i Tanzania.
Hei Sara og Harald! Her ser dere huset
på Vittulsberg lengst inne i skogen.
De fleste i familien malte. Det var pappa
Remi, bestemor, bestefar, Victoria, Rebecka
og Daniel. Fint - hva?





Og så ble det maling på Odensvik også - se så stolt Alfred er!

Gitarkonsert

I går var vi på gitarkonsert i Vara Konserthus. Det var den svenske gitarprofessoren Göran Söllcher som spilte div. stykker av J. S. BAch, John Dowland og Lennon-McCartney.
En fantastisk kveld. Han spilte på en meget spesiell 11 strenget gitar. (ekstra basstrenger)
Jeg vet ikke hvordan disse ekstra strengene var stemt. Har faktisk spillt ett av stykkene selv
og jeg föler meg fristet til å törke stövet av min 6-strenger.

Forsinket gratulasjon

Vi kommer med en "etterskuddsgratulasjon" til deg Harald fra mamma og papppa!
Gratulerer med dine 29 år den 2. oktober 2006.
Hvem drömte vel om at du skulle bli afrikaner!
Vel, grunnen til at vi först kommer inn nå er
at vi hospiterte i "bushen" i Uppsala og ute på Hak-Riset finnes hverken bredbånd
eller data. Men nå er vi på Kållandsö, en fredens oase.
Finnes det forresten flöte og blötekake i Tanzania?
Nyheter:
Huset til Remi er nå blitt Faluröd og hvitt. Perfekte farge der i skogens dyp.
Skal male rommet til Alfred i grönt og blått. Skal blogge bilder når vi kommer
hjem etter höstferien.