Bare en sau?

Bare en sau?
Pratet med en venn en gang for lenge, lenge siden. Temaet var vekkelse og vennen kom med et megetsigende sukk: ”hva kan jeg gjøre, jeg er jo bare en alminnelig sau!”
Ja, det er mye i det. Det hender man har hørt fra prekestolen noe slikt som at: ”bare dere er sultne eller på hugget, da preker jeg mye bedre.” Det er vel det samme som så si – ”bare dere er tilstrekkelig sultne så lager jeg bedre mat!”
Etter mange, mange år som kristen har jeg sett i forkjellige sammenhenger og konstellasjoner med kristennavnet at de samme tankene går igjen. Når vi blir mer ivrige, mer brennende, mer positive, mer trofaste, ber mer, leser mer og mer og mer – og enda mer – det er da det skjer.
Men jeg ser en annen løsning (ikke begynn nå igjen da!). Gud satte i menigheten apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere for at de hellige (jeg sauen) kunne bli fullkommengjort til tjenestegjerning. Min gudstjeneste er å passe mitt arbeide og å lyde min arbeidsgiver. Være lys og salt der jeg er. Som bibelen sier: ”Sett deres ære i å leve i stillhet, og ta vare på deres egne ting og arbeid med deres hender slik vi bød dere.”
I tillegg til dette har jeg så mitt personlige andaktsliv og omgang med Gud. Men når jeg passer mine egne saker, som bibelen taler om, så er jeg nødvendigvis ikke av den grunn verdslig, men heller gudfryktig. Ta for eksempel den utearbeidende flerbarnsmammaen som sliter natt og dag for å holde hus og hjem i orden, er ikke det hun gjør en gudstjeneste?
Hun trenger ikke å komme på møte for å høre om hvordan bli mer brennende, mer helliggjort osv. Det hun (og alle vi andre) behøver å høre er mer om Jesus. Med andre ord – bli oppbygget.
Derfor satte Gud de overnevnte tjenestegavene i menigheten – for at jeg (sauen) kunne få rett mat i rett tid. Derfor sa apostlene klart fra i den første menighet at deres oppgave var ordets og bønnens tjeneste, ikke kontor- og administrativ arbeide.
Sauer følger hyrden. Sultne sauer følger ikke hyrden – det er de som ofte går seg vill.
En hyrde skal ikke fortelle sauene om nye og gamle beitemarker – han skal føre fårene dit.
Så etter mange år som et (etter fattig evne) ivrig og engasjert menighetsmedlem får vel også jeg sukke – hva kan vel jeg gjøre – jeg er jo bare en sau!
Norge trenger en hyrdevekkelse, når hyrdene våkner følger nok sauene etter!!!