Et liv mettet av Guds Ånd

Jesus sier, salige er de fattige i ånden.
Paulus sier, bli fylt av Ånden.
Er det noe motsetning mellom dette? Nei!
Får å bli fylt av Ånden MÅ man være fattig i ånden (min egen ånd).
Vi er skapt til å leve i Guds Ånd rike. Gud har lagt evigheten ned i alle mennesker hjerter.
For å snu på et ord så kan jeg si at jeg er en ånds”addict!”. Jeg er avhengig av Den Hellige Ånd og trives bare der den Hellige Ånd er.
Jeg klarer ikke å ”gå for egen maskin.”
Jeg mistrives med åndsfjernhet.
Det normale er alltid å være fylt av Ånden.
Og bibelen sier at vi kan "på ny bli fylt av Ånden."
Det er nødvendig at alle gudstjenester preges av et sterkt Åndsnærvær.
Om ikke Guds Ånd er tilstede kan det lett bli teater – og det vil vi ikke ha.
Vi vil ikke være blant de som har gudfryktighets skinn, men fornekter dets kraft.
Guds kraft er ikke teoretisk, like lite som det å drikke er teoretisk.
På en måte er jeg dypt tilfredsstilt med livet Gud gav meg.
Jeg er rettferdiggjort, helliggjort og renset i Jesu blod.
Jeg fikk Guds Ånd når jeg ble født på ny og jeg har Åndens vitnesbyrd i mitt indre.
Likevel er det noe mer, noe sterkere som jeg ikke lever i - ennå.
Men av og til får vi en smak av dette.
For eksempel når Daniel Viklund besøkte ZoeKirken.
Da kom Guds Ånd og la seg som et teppe over forsamlingen.
Alle fikk møte Gud og mange, spesielt unge, fikk en konkret berøring av Guds finger.
Det er dette åndsmettede menighetslivet jeg vil leve i – hele tiden.
Ikke bare på møtene, men også i mitt hjem.
Salige er de som er fattige i seg selv, men er rike på Guds kraft.
Det er det som er normalt!
Det er bedre å være rik i Gud en rik i egne øyne.
”Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød – og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken, så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær…….” Åpenb.3;17-18.