Om å sy klær i Åndens kraft!

Kristent fagbrev – utstedt av Den Hellige Ånd.
Tja, det er vel ikke mulig, men Jesus sier at enhver som er fullært blir som sin mester.

Det er svært få som er selvlærte og behersker et fag kun ved hjelp av egne studier. En håndverker med mesterbrev har som regel hatt sin læretid, og læretiden kan til tider være tung og smertefull. Håndlag kan man for eksempel ikke lese seg til, det må øves og øves. Dette med læretid og mester/lærling er også bibelsk. Jesus hadde sine disipler som han lærte opp og Timoteus skulle velge seg ut unge menn som også skulle være i stand til å lære andre. Kunnskap og håndlag skal gå fra slekt til slekt
Kunnskap kan man skaffe seg ved studier, men forståelse henger sammen med modning. Klokskap er også et resultat av erfaring og innsikt – men går man veien til klokskap på egenhånd kan den bli kostbar. Et ordtak sier at av skade blir man klok, men sjelden rik!
For en del kan man sammenligne noen av våre bibelstudier med et evig ABC for førerprøven. Man leser og leser, men hånden tar aldri i ett ratt. Eller for å si det på en annen måte, jeg har tatt et brevkurs i svømming… (lite å fare med når båten synker!)
Er jeg så imot bibelundervisning slik vi vanligvis opplever den? Nei, på ingen måte! Paulus sier til Galatermenigheten at han malte Kristus for deres øyne som korsfestet og på grunn av denne død, korsfestet og oppstandelsesforkynnelsen ble det virket fram tegn, under og mirakler. Og denne kunnskapen om Jesu forsoning og seier over synden og djevelen må ligge til grunn for alt kristent arbeide. Derfor må vi alltid undervise om dette,
for kraften ligger i forkynnelsen av dette budskapet, ikke bare å ha en akkumulert kunnskap. I mine første år som kristen hørte jeg mye forkynnelse om Moses, David, Jesus, apostlene og ilden som falt. Jeg leste også mye og ble veldig god i teorien, men det ble med det. Jeg preket OM Jesus oppstandelse, ikke I Jesus oppstandelse.
Men Gud så min lengsel og i 1988 begynte jeg på Arken bibelskole i Kungsängen.
Der ble det kjøtt på bena. Der fikk jeg et nytt innblikk i den åndelige verden, lærte å be troens bønn for syke, lærte om befrielse i Jesu navn, og dette fikk jeg praktisere sammen med erfarne lærere. Mye av det jeg hadde lært tidligere var en klamp om foten, jeg behøvde selv å bli fri fra saker og ting. Nå turde jeg legge hendene på, og be for andre i Jesu navn. Nå kunne jeg med Den Hellige Ånds hjelp prate med andre trossøsken og sammen erfare at Jesus også var tilstede med sin visdom.
Jeg takker Gud for bibelskoler som lærer oss å fungere. Livets Ord og Arken har betydd veldig mye for veldig mange. Og her kommer jeg til mitt poeng – er det ikke mulig å få denne opplæring i vanlige forsamlinger? Er vi helt ”bibelske” når vi sitter og hører, og hører, og hører, og hør……. Søndag, mandag, tirs…?
Hvordan tar vi hånd om nyfrelste, familier, barn og ungdom. Lærer vi noe på våre ”fine” møter? Tegnet på en leder er at han vet hva han gjør og at han/hun også er i stand til å lære dette til andre.
Her har Guds menighet en stor utfordring i dag – å forvandle en lyttende forsamling til en fungerende forsamling. En disippel er en som lærer å gjøre alt det Jesus har befalt. Men noen må foreta opplæring av denne disippelen. Og hvor er disse lærerne?
Jeg er en av de heldige som får lov til å undervise andre, men alle de andre som kommer hjem fra bibelskolene - hva med disse. Mange av disse har vært ute kortere eller lengre tid på misjonsmarken og har virkelig mye å bidra med. Jeg tror vi behøver nytenkning her.
Tilslutt vil jeg nevne at ikke alle er apostler eller profeter, men alle kan ha en sterk tjeneste for Jesus i Åndens kraft. Tenk for eksempel på Tabita som sydde klær i Åndens kraft!
Apgj.9;39.