Gi Gud ære!

Gi Gud ære.
Det er katastrofalt både for enkeltmennesker og menigheter eller for kristne organisasjoner for den saks skyld å glemme å gi Gud æren. Paulus sier at vår ros den er utelukket. Eller som bibelen sier et annet sted – det vi har gjort, det har du (Gud) uført for oss. I en fremadstormende menighet ble det for en del år siden ofte fleipet av andre menigheters ordvalg når de leste sine årsrapporter; ”det har vært et jevnt godt virkeår!” Med andre ord, i de litt ”tørre” menighetene hadde det egentlig ikke skjedd noen ting, mens denne fremadstormende menigheten derimot hadde både ”vekkelseskoden” og vekkelsen. Det tragiske er at denne vekkelsesmenigheten for lengst er gått inn i historien, mens de ”tørre” virkeårmenighetene lever i beste velgående. Den som mener å stå, han se til at han ikke faller.
På den annen side er det riktig å komme med seiersrapporter og vitnesbyrd om Guds godhet. Men det bør være i en ydmyk ånd. Disiplene kom glade tilbake og fortalte om alt som hadde hendt ved deres hender. Jesus sa, glede dere ikke over dette, men at deres navn er skrevet i himmelen. Så da så!
Vi gleder oss over alt Gud gjør, både i og utenfor menighetsveggene. Tenk for eksempel på barne- og ungdomsarbeiderne. De er ofte usynlige, men resultatene de frembringer er ofte større enn hva som frembringes i våre ”sterke” vekkelsesmøter. Og så faller vi ofte for fristelsen til å ære de sterke evangelistene fremfor de trofaste i landet.
Et eksempel på feilslått ærestildeling kan vi lese i Youth With a Missions historie.
I 1974 begynte Youth With a Mission å restaurere et stort skip for misjonsarbeide etter et kall fra Gud. Etter hvert ble fokuset flyttet fra Gud og til dette skipet og da skipet kom i sentrum for deres virksomhet i stedet for Gud, da stoppet Gud hele prosjektet og i løpet av noen få dager stoppet alle gaver å komme inn – et slags omvendt mirakel. Men det herlige ved denne hendelsen er at de omvendte seg, bekjente sitt hovmod, og Gud gav dem et nytt skip, nemlig Anastasis.
I boken ”Er det virkelig deg Gud” forteller Loren Cunningham om dette. Se også lenken nedenfor:
http://www.ywamswaziland.com/time_line.cfm

1973
Pursuit of ship, the Maori ($52,000 deposit from British businessman)
Korea international outreach
God gave Loren word from Heb 12:26-27 regarding "shakings." Vision in Korea of ship's release; Jesus in the shadows, grieving because YWAM was worshiping the vessel instead of Him.
Otsu, Japan international leadership conference (near Osaka): 91 leaders attended. Confession and repentance regarding pride and critical attitudes towards others; correction of ship vision. We as a Mission gave the ship back to God.
Choice regarding Maori: healing or resurrection? YWAM leaders chose resurrection = Maori sold for scrap (British businessman told Loren "best investment I've ever made if you learn from God."
October SOE in Kaneohe, Hawaii (prayer meeting with seeds for move to Kona). This was a school of 91 students, originally intended to take place onboard the ship.
First non-English SOE (French)--Lausanne, Switzerland.

1974
Year of the Cross; public humbling over loss of the ship. The vision was from God, but we had not fulfilled the conditions; we had glorified the vessel, and we had presumed regarding timing of release (i.e., we robbed God of His glory and walked in the sin of presumption).