Det hender man hører om den lamme mannen som satt ved Betesdadammen og ventet på at en engel skulle komme og røre opp vannet. Den første som steg ned i vanner etter at det ble opprørt ble helbredet. Sterk historie fra bibelen – det er bedre at én blir helbredet enn at ingen blir helbredet. Om denne dammen hadde vært i Norge hadde den nok blitt stengt av helsemyndighetene – enten alle eller ingen, basta. Men enkelte ”snåsamenner” slipper nok gjennom nåløyet! Merkelig alt det merkelige som slipper til, for som det sies; ”det er mye mellom himmel og jord!”
Betesdadammen ja, mulig den finnes ennå – uten engler. For nå har vi Jesus! Eller har vi det?
Har vært på mange møter og samlinger hvor Jesus virkelig har vært tilstede og trådt til. Og da har vært på møter hvor troensord har blitt forkynt og praktisert. For uten tro er det umulig å tekkes Gud. Men jeg har også vært på mange ”betesdadammøter.” Der rører og rører vi i vannet, men ingen engel kommer og de som virkelig behøver hjelp oppnår bare å bli våte.
Men bibelen har lagt alt under tro. Og som en kjent bibellærer har sagt: ”troen begynner der Guds vilje er kjent!” Og bibelen sier videre at troen kommer av hørelsen og hørelsen av Kristi ord, eller et annet sted står det at uten tro er det umulig å være til behag for Gud. Så ”Betesdamøter” er å vente på Gud uten noe annet enn et sterkt ønske om at Gud griper inn. Men Guds metode er tro. John Wimber skriver i en av sine bøker om hvordan han begynte å praktisere og undervise om tro. Dette var noe nytt i hans forsamling og det gikk tregt.
Men broderen var frimodig tross at lite skjedde i begynnelsen. En dag ble han tilkalt til en familie som var kommet i en vanskelig situasjon. Mannen hadde akkurat fått ny jobb, men kona lå syk hjemme og om han ikke møtte opp risikerte han å miste hele jobben. John Wimber møtte opp i hjemmet, bad for kvinnen, og i det han skulle forlate huset begynte han å forklare at det var ikke alltid….(?) Da hørte han støy fra sykerommet, kvinne hadde blitt momentant helbredet! Fra da av snudde hele situasjonen i menigheten seg, og på grunn av langvarig og utholdene trosforkynnelse ble hele det åndelig miljøet i menigheten forvandlet slik at stadig flere mottok sin helbredelse.
Vi har sterke møter, fine møter, gode møter, salvede møter og andre møter jeg ikke vil nevne her. Og ofte skjer det lite, selv om (takk og lov) mange også får sine helbredelse. Men der troens ord forkynnes jevnt og trutt, der bryter det alltid gjennom.
Ingen som kom til Jesus ”prøvde” å bli helbredet – de ble det. Vi skal heller ikke prøve å få folk helbredet – vi skal tale ordet til dem så troen kommer inn. Da har vi et godt grunnlag for troens bønn. Når ordet smelter inn i hjertet er miraklet like rundt hjørnet. T.L.Osborn skriver i boken Helbrede De Syke at han aldri legger hendene på noen og ber for dem uten at han først har lest for disse om Guds løfter om helbredelse. Og han skriver at ofte blir mennesker helbredet før han rekker å legge hendene på dem.
Noe å tenke på?
Vi har ei lenger - Betesda dam,
For syke, blinde, for halt og lam,
Men vi har Jesus - han er vårt svar,
Han vant en seier så underbar!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar