...SOM ØRNER

Å leve i sitt rette miljø.
Vi kristne er ”designet” for å leve i Åndens rike. Det er der vi utvikler oss og trives. Den som en eller annen gang har kjøpt en gullfisk har allerede et akvarium klart.
Det er lagt inn planter, steiner og det er sørget for surstofftilførsel. Og ikke minst – vannet har fått riktig temperatur. Og så kommer dagen, fisken(e) er innkjøpt og slippes ut i sitt ”rette” element. Mange kristne kan nok misunne en del gullfisker, ja. For vi er alle døpt med én Ånd til å være et legeme. Døpt betyr å være senket ned eller dukket under i Ånden.
Med andre ord så er kristne designet eller formet for å leve i neddykket tilstand – være fylt av Ånden, være neddykket i Ånden og være omgitt av Ånden. Ut fra denne tilstanden kan så vårt kristenliv leves ut. Det var slik Jesus tenkte det. Kanskje det er lurt å gjøre som Jesus sier. Og det er en balansegang her – vi er ikke opptatt av Ånden, men vi er opptatt av Jesus i Ånden.
For det er Ham som fyller alt i alle. Jeg tror at der Guds rike er, der kan det også kjennes. Man skal kjenne Guds Ånds nærvær og hellighet FØR møtet begynner. Når vi så samles til Gudstjeneste er det for å tilbe Gud, ikke for å stå på for at det skal bli et ”gjennombrudd” i ånden som enkelt sier. Eller som det også av og til kommenteres når det har vært riktig bra - nå var det er sterkt møte. Man måler ikke gudsnærvær, når DET er der faller man på sine knær og tilber. Guds rike er et Åndens rike.
I sin gudslengsel søker mange til åndelige opplevelser, og det er mye slikt på markedet i dag. Men når himmelen er nær og Den Hellige Ånd fyller rommet da prater man ikke lenger om hvor sterkt elle herlig det er. Da er det Jesus det handler om.
Men vi må begynne i riktig ende. Den Hellige Ånd eller talsmannen er Guds representant på jorden nå. Jesus sier at han skal ta av mitt og forkynne for dere. Derfor er det absolutt nødvendig å være åndsfokusert – ha et miljø som Den Hellige Ånd trives i.
Dernest er det nødvendig å ikke forbli i sine opplevelser, men la Ånden føre oss til Jesus.
Det var dette som hendte med T.B.Barrat. Når han ble fylt med Ånden så sier han selv om dette at det var det som gav han det sterke bønnelivet han hadde lengtet etter. Og dette igjen gjorde ham til en sterk Jesusforkynner, mer enn en åndsdåpsforkynner. Noe å tenke på!
Hvorfor skal vi så ofte stresse med våre programmer? Når i disse nyttårstider lytter man etter profetier og ”tror” Gud for nye gjennombrudd i 2009. Men hvor er det blitt av gjennombruddene i 2008, 2007, 2006 og ungdomsvekkelsen som ble profetert i ”nittenørti”?
Det ville vært interessant å få være med på en ”programnedleggelse” en gang. Være i en menighet som proklamerer at i år (2009) har vi ingenting på skjemaet – nå søker vi Gud og den kraften som vi så ofte preker om. Vi legger ned vår åndsakrobatikk og lar akrobatikken begrense seg til bøyde knær og løftede hender.
Ved påsketider har vi en fjellvettregel som sier at det er ingen skam å snu. I våre etterkarsimatiske tider kan vi også si – det er ingen skam å vent på Herren! Det er mange trette kristne i dag som løper etter ”vekkelsesgulroten”! En ny gulrot for hvert år. Hvordan blir gulroten i 2009?

Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke.
Selv unge blir trette og utslitt, også unge menn snubler.
Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner, de løper og blir ikke utslitt, de går og blir ikke trette. (Jes.40; 29-31)

Selvbestaltet apostel

Hvordan fremkommer apostlene?
Kan man innsette seg selv som apostel?
Gud satte i menigheten apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere. Og det er fordi, sier skriften, at de hellige – deg og meg – skal bli istandsatt til å gjøre det Gud har tenkt og bestemt at vi skal gjøre. Sååååååå enkelt er det. Gud har sørget for alt sammen. Men hvor finner man så tjenestegavene – som virkelig ER tjenestegaver!
De som er innefor kirken og opplever et kall eller en tilskyndelse til å bli en ordets tjener tar ofte en teologisk utdannelse. Andre i dette miljøet reiser ut som ”fritidepredikanter” eller emissærer. I mer pinsekarismatiske kretser begynner ofte de som har et kall med å utmerke seg med ”brennende” eller engasjerte vitnesbyrd. Etter en stund tilkjennegir noen at de har et kall som evangelist og får anbefalingsbrev av eldsterådet. Svært få starter med å tilkjennegi et hyrde eller pastorkall. Det samme med lærertjenesten. Det vil vel oppleves underlig om en ungdom kommer til sine åndelige ledere og sier at de har et lærerembete. Man må nok gå gradene. Men det er helt o.k. å si at man har et kall som forkynner – hva dette nå måtte innebære.
Etterspørselen viser også ganske fort om man har noe å tilby. Noen forsvinner og noen vokser – også i Guds menighet gjelder til en viss grad jungelens lover.
Men hvem kan stå fram og si at man er en profet eller profetinne? Er ikke detet noe som må vokse fram i samsvar med åndelig modning sammenflettet med anerkjennelse fra den menighetssammenheng den enkelte står i. Og hva sier bibelen om å bli profet i sin egen hjemby.
Ja, det er noe å lure på her.
Og aposteltjenesten da, kan vi virkelig tro på personer som sier at de er apostler? Det fremstår jo av og til både selvbestaltede profeter og apostler. På den annen side – hvor skeptiske skal vi bli? Når bibelen sier at Gud satte i menigheten apostler og profeter så må de jo være et sted. Mulig vi henger oss for mye opp i titler. Mulig at vi har både apostler, profeter, evangelister hyrder og lærere i blant oss, men ingen av disse er opptatt med titler – de er bare opptatt med å betjene Guds menighet.
Mulig vi bør holde oss unna de som titulere seg selv. Det beste er vel at eventuelle titler blir tidelt når vi ligger i graven. Der er det i hvert fall ikke så mye plass til hovmod.

Mikkel Rev

Den røde krabaten hadde en hel oppvisning for oss på blanke formiddagen.

Fin i pelsen denne karen? Var ikke mulige å se noen hvit haletipp på ham.

Oppvisningen fant sted på Hak Riset utenfor Uppsala og fanget inn med en 300 mm.

God Jul alle sammen

Var på min tradisjonelle julaftenvandring i Gamlebyen med mitt kamera.

I år var jeg ledsaget av Harald.

Det var surt, men likevel stemningsfullt.

Med eller uten snø - jul er jul!

God Jul kjære bloggvenner!

Vise menn og stjerner

Hvorfor må alt forklares fysisk. For eksempel gikk Peter egentlig på en sandbanke når bibelen forteller at han gikk på vannet? Jeg tror at både han og Jesus virkelig gikk på vannet. I disse tider er vi opptatt med Jesus (håper jeg) og hans komme til vår jord. I den forbindelse kommer også noen vismenn innom og hilser på. Hvem er disse og hvor kommer de fra? Jeg vet ikke. Men at de var vise, det vet vi. Det er alltid visdom å oppsøke Jesus. At de var rike kan vi anta, de hadde med gaver til Jesus. Men hvorfor må vi absolutt tro at stjernen de fulgte var et astronomisk objekt? Det sier ikke bibelen. Det står ikke i bibelen at stjerne gikk foran vismennene fra Østerland, det var heller ikke nødvendig. For de visste at Jødenes Konge var født og da var jo kursen allerede bestemt – til Israels land. Og hvordan kunne vite at jødenes konge var født? Ganske enkelt, Gud åpenbarte det for dem. Meget mulig at det skjedde på en lignende måte som når englene kom til hyrdene på marken. ”I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad.” Jeg vet ikke, men det er meget mulig det var så.
Men det er tydelig at stjernen ikke fulgte vismennene til Jerusalem, bibelen sier heller ikke det. For da hadde stjernen ledet dem til feil sted – Jerusalem var egentlig en bom for vismennene og Gud leder ikke folk til feil sted heller. Vismennene kom først til Jerusalem fordi de fulgte sin egen logikk, for de sa: ”hvor er den Jødenes konge som er født?”
Men i Jerusalem fikk de en ny adresse – Betlehem. Når de vandret videre fikk de se stjernen på nytt, for det står at de ble glade når de så stjernen. Hadde stjernen vært der hele tiden hadde det vel neppe blitt noe gledesutbrudd.
Men så dukker stjerneproblemet opp. Vi mennesker vil ha det til at det var en eller annen form for en astronomisk konstellasjon som bevirket dette stjernefenomen. Vi må likesom ha en ”menneskelig” forklaring på det hele. Men er det ikke bedre å se på det som et mirakel. Denne stjernen minner meg mer om ildstøtten og røkstøtten som gikk foran Israel under vandringen mot løfteslandet – heller det. Og en stjerne noen millioner kilometer ute i verdensrommet stanser ikke over et hustak, den følger deg – det er du som leder stjernen.
Små barn forundres ofte over at månen og stjernene følger dem når de kjører bil om natten.
Hva stjernen var vet jeg ikke – men at det var et guddommelig mirakel som var nødvendig ved Jesu inntredelse i denne verden – det tror jeg virkelig på. Tilslutt kan vi legge merke til at når Josef tok med seg Maria og Jesus til Egypt var Jesus ingen nyfødt baby lenger. Da var han både omskåret og hadde vært en tur i tempelet – og tempelet ligger ikke i Betlehem som kjent.
Så vismennene kom ikke til en stall, men til et hus slik bibelen beskriver det.
Ha en God Jul full av mirakler. Det gjelder bare å se dem!

Romslighet og den sunne lære

Hvor går grensen mellom romslighet og det som strider mot den sunne lære?
Hva med befalingen om å holde budet rent inntil enden og det å tåle og tilgi hverandre – både som enkeltpersoner- og som menigheter. Jeg tror åpenhet er en viktig substans her. Bibelen sier at den som irettesetter sin bror skal senere finne mer yndest enn den som gjør sin tunge glatt. Paulus er et eksempel på dette da han refset Peter. Peter gjorde vel egentlig ikke noe ”feil”, han bare valgte en lav profil for å unngå bråk. Men Paulus kalte det for hykleri. Vi behøver heller ikke tro enhver ”vekkelsesånd”! Et eksempel på dette er alle de som ble forført av William Branhams ”Jesus Only” vranglære eller det motsatte, de som forkastet åndsutgytelsen i 1906 da mente at tungetale var fra djevelen. Det er faktisk tillatt å prøve alt og holde fast på det gode. På den ene sider tåler kjærligheten alt, på den andre siden tåler den ikke urettferdighet og humbug.
For menighetsledere kan dette med romslighet kontra den sunne lære være en vanskelig balansegang. De ser ofte konsekvensene av andres valg, men når de tar tak i dette oppfattes de som loviske og ukjærlige. De kan da velge den ”gylne middelvei” og velger å bli runde i kantene for husfredens skyld. Forkynnelsen blir da ”snillistisk!” Men slikt lederskap er livsfarlig. Paulus uttaler noe sånt som at ”nå har jeg altså blitt deres fiender ved å si dere sannheten”.
Det hender stadig ting i miljøet omkring oss, saker vi faktisk er tvungne til å forholde oss til. Det kan være homofilt praktiserende kristne, vindrikkende kristne, kristne i samboerskap, new age i kristen forkledning, alternativ medisin
osv. Men vi må også forholde oss til det motsatte – til de faktiske forhold omkring oss, for eksempel vårt forhold til de ubemidlede (som Frelsesarmeen gjør), hva vi virkelig gir til misjon og nødhjelp, om vi virkelig ønsker at våre naboer og vår by skal bli frelst osv. Eller rett og slett dette at jeg er brennende i ånden og ikke lunken i min iver.
Men tilbake til begynnelsen, hvor går grensen for de avvik i praksis og oppfatninger man må holde seg ifra samtidig som man skal ha fellesskap med kristne som nettopp har slike avvik. Ja, dette er utfordringen – å bli i det man har lært og blitt overbevist om og samtidig strekke seg etter det som ligger foran (eller ved siden for den saks skyld).
Vel, det fins en grunnlinje i vår bekjennelse – én tro som munner ut i Jesus som Guds enbårne sønn og vårt sonoffer - én livsstil som munner ut i ordet sømmelighet og én praksis som munner ut i kjærlighet og barmhjertighet.
Med en åpen forkynnelse om de forskjellige ting så tror jeg faktisk de fleste kristne også kan sortere selv.

Hyllest til Den Gode Hustru!

”En god hustru, hvem finner vel henne? For langt mer enn perler er hun verdt. Hennes manns hjerte stoler på henne, og det skorter ikke på vinning. Hun gjør ham godt og ikke ondt alle sitt livs dager”. Ordspr. 31;10-12.
Ja, hvem beundrer ikke sin hustru nå i disse førjulsdager med alle forberedelsene til selve julekvelden og ditto familiesamlinger. Og julen kommer ikke av seg selv – den må forberedes. Den gode hustru begynner tidlig og erklærer krig mot støv og all urenhet. Gulv og tak kneskures og alle tepper får en real bank. Vinduene blir nærmest usynlige og minner om krystall. Englene dukker opp her og der i forskjellige varianter og julekrybben i sort ibenholt med julens hovedpersoner har også funnet sin plass. Julelysestakene med sine røde stearinlys har også dukket fram fra sitt skjul og deres kollegaer adventstakene har igjen funnet sin plass i vinduspostene.
Bjeller, klokker, røde bånd og glitter henger i døråpninger, på lamper og alle tenkelige og utenkelige steder – når har det blitt julestue – takker vøre den gode hustru! At hun rekker alt dette? Men ikke nok med det – i julen skal det spises, og hvem sørger for det? Jo den gode hustru. Men det som skal spises må handles inn – av min gode hustru. Ribbe, skinke, koteletter, stek, pølser, sylte, kål, rosenkål, surkål, blomkål, erter, bønner, sauser, poteter, risgrøt, sauser, kaker, sjokolade, godis, nøtter, appelsiner, mandariner, epler. Foruten dette å holde styr på julepresanger til 9 barnebarn, 4 sønner, en datter, 4 svigerdøtre, en svigersønn, en mann og en mamma! (får hun tid til å tenke på seg selv?) Julekvelden skal det stekes, kokes, varmes, dampes og alt skal serveres kl 17.00 presis til 10 forventningsfulle familiemedlemmer med ditto sultne mager. 20 tindrende juleøyne titter forventningfulle på min god hustru. Alt dette gjør hun fordi hun er så glad i oss.
Jeg hyller den gode hustru – jeg har funnet henne!
Hun heter May-Britt.

Leve Frelsesarmeen!!

Frelsesarmeens Ungdom mister statsstøtten.
Bakgrunnen er at organisasjonen nekter homofile og samboende å bli soldater i Frelsesarmeen. Når du ikke kan bli soldat, kan du heller ikke få lederverv i organisasjonen.

Ja, dette oppslaget kunne vi lese for en tid tilbake. Er dette bare et skritt i retning av noe mer alvorlig. At vi på visse områder må tenke som staten tenker, ellers blir det ”fy på lanken” i form av økonomisk eller annen bestraffelse.
Er det for eksempel diskriminerende å utelukke en spiller fra et fotballag fordi denne kun vil spille håndball. ”Følg reglene” sa vi alltid som unger. Den som brøt reglene ble ”buet” ut. Nå blir de som følger generasjoners regler ”buet” ut av myndighetene.
De aller fleste klubber eller foreninger har sine regler eller statutter, det ligger i sakens natur. Tenk så om jeg melder meg inn i Puddelhundklubben og kommer med min pitbull?
Om så noen ønsker en egen agenda i sin klubbtilhørighet kan det ende med eksklusjon – men er det diskriminering?
Med denne litt klønete innledningen penser jeg nå inn på Frelsesarmeens ungdom og statsstøttenektet fra våre bevilgende myndigheter. Frelsesarmeen har ikke ”stuerene” oppfatninger og må av den grunn ekskluderes fra det gode, norske borgerselskap. De er ikke samfunnsnyttige! Men hva galt gjør Frelsesarmeen? Ingen ting, de gjør det de alltid har gjort, de hjelper mennesker.
Men hva er saken – jo, de påstås å diskriminer de homofile. Om vi ser saken fra en annen side så kan man ikke leve av å stjele og samtidig kalle seg en kristen. Jeg stjeler naboens epler og sier at Jesus er Herre, umulig. For bibelen sier at den som stjal stjeler ikke lenger. Med andre ord, det har skjedd en omvendelse. Det samme med ekteskapet. Den som følger Jesus har vendt seg fra hor og utukt og den som er gift holder seg til sin ektefelle. Utenfor er horkarene… Om man ikke av hjertet omvender seg hjelper det lite å tro på syndenes forlatelse og renselsen i Jesu blod. Og så tilbake til den såkalte diskrimineringen som skjer i Frelsesarmeens rekker – den samme ”diskrimineringen” finns i alle levende Guds menigheter. For den forsamling som tillater homofilt samliv kan ikke lenger kalle seg kristen.
For grunnkonseptet i evangeliet er omvendelse og syndenes forlatelse. Der det ikke er omvendelse er det ikke syndenes forlatelse. Og der det ikke er syndenes forlatelse er det heller ingen menighet.
Det blir som jeg nevnte innledningsvis – det fotballag som begynner å spille håndball midt i kampen vil nok oppleve en eller annen form for ”represalier!” (uten derved å si at spillerne har mindre verdi som mennesker)
Og til slutt disse pengene. De blir jo ikke i realiteten tatt fra Frelsesarmeen, men fra disse som så sårt behøver den hjelpen Frelsesarmeen formidler.
Hvor langt har vi kommet i Norge nå? Skal staten styre våre oppfatninger og meninger ved hjelp av penger.

Her lukter det gammelt ”sovjetsamvelde!”

Under vann i kirken - et under?

Når vi blir dukket under i vannet, blir vi begravet med Kristus. Når vi går opp av vannet, oppstår vi også med ham, sa sokneprest Arnt Askildsen til den store forsamlingen i den nyvigslede kirken på grensen mellom Time og Klepp på Jæren.
Dette kunne leses i Vårt land idag. http://www.vl.no/kristenliv/article3999125.ece

Ja, før var det skikkelig strid om dåpen - er det nå blitt fred? Men vel så viktig som dåpsformen er dåpsinneholdet. Er barna i satans vold før de er døpt - eller er de Guds barn helt til de selv velger det onde?
Vel, her får vi bare være frimodige med vårt eget ståsted uten å fordømme de som ser saken fra en annen vinkel. For meg var det i alle fall en stor velsignelse når jeg ble døpt ved full neddykkelse som 17 åring.

...ikkeno feil på Jesus!

Jesus helbredet alle som var overveldet av djevelen, for Gud var med ham. Helbredelse var en viktig og fremtredende del av Jesu virksomhet. Helbredelse skal også kjennetegne hans menighet. Det kan være for sent å begynne å bygge opp troen når båten synker. Da tenker man mer på å svømme. Derfor må vi som Jesu etterfølgere ta vare på alt han gjorde i ord og gjerning. For å oppleve helbredelser, mirakler, bønnesvar eller hva det nå måtte være som er behovet så er tro en forutsetning. For uten tro er det umulig å være til behag for Gud. Men fortvil ikke, det å få tro er lett. For troen kommer av hørelsen, og hørelsen av Kristi ord. Tenk. Å høre seg til tro – det minner lite om lovgjerninger som har skremt så mange. Og når bibelen formaner oss til å la Kristi ord bo rikelig i blant oss da har vi fasiten. Vi slutter med å prate om vekkelser som har vært og vekkelser som muligens kommer. Men noe må vi gjøre, vi MÅ bli i Jesus. Dersom dere blir i meg og mine ord blir i dere, (først) da kan vi be om hva vi vil – og vi skal få det. Det handler rett og slett om dette å forbli i Jesus.
Det er ikke religiøs tvang å lese i bibelen eller høre fra ordet hver dag – det er et privilegium.
Det er ikke religiøs tvang å la i alle ting våre begjæringer komme fram for ham – det tyder heller på intelligens. Det er ikke så dumt å få ”alt en peker på”! (forstå dette rett da!)
Slik jeg ser det fra mitt hjørne er det ganske normalt at alle blir helbredet der Jesus ”styrer butikken”. Og mens vi er på vei ditt så spiser vi smulene under bordet. Så husker vi på i denne julehøytid at Han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger, straffen ble lagt på Ham for at vi skulle ha fred, og ved hans SÅR HAR VI LEGEDOM.
Det er ikkeno feil på Jesus.

DEN INDRE HAGE

Det har i den siste tiden vært en del fokus på kristen zen-meditasjon og Per Mases praksis på Berget, et kirkelig retreatsenter i Sverige. Jeg ble nysgjerrig på hva dette egentlig innebar og kjøpte boka hans DEN INDRE HAGE. I denne hageboka fant jeg mye ugress. Boken er vel tenkt som en veiledning i kristen meditasjon forankret i zen-meditasjonens teknikker. Men jeg oppfatter boken som en ren veiledning i zen-meditasjon
Meditasjon er noe forunderlig. Man kan sitte og tenke seg til tanketomhet. Men er det å meditere det samme som å tenke på ingenting. Og hvis man tenker på ingenting, tenker man da? Hva er så meditasjon - eller zen-meditasjon? Jeg har hentet følgende beskrivelse fra Den Norske Sotozen Buddhist Orden. Her er hva de skriver(gult):

”Zazen - Zen-meditasjon
Å SITTE I ÅNDSNÆRVÆRELSE

Buddha talte om å søke i oss selv etter visdom og åndsnærværelse. Metodene var mange, men en skilte seg ut og skulle vise seg å være både enkel og praktisk og som Sidharta Gotama selv benyttet da han ”våknet” og ble en Buddha. Metoden het Dhyana på indisk, kalt Chan på kinesisk og Zazen på japansk. Za betyr - å sitte, Zen betyr – åndsnærværelse.
Zen inneholder ingen doktrine eller mystiske ritualer. Zen- mestere forteller oss ikke hva vi skal tro eller hvordan leve våre liv. De sitter med oss i Zazen, en stille, dyp-meditasjon som hjelper oss i oppdagelsen av vår egen natur. Denne selvinnsikten åpner i oss for respekt, toleranse og tilfredshet.
Zenbuddhisme handler derfor ikke om å bli til noe, snarere ved en enkel praksis oppdage hvem og hva vi allerede er. Zazen er en svært enkel men ingen lett øvelse. Fri fra dogmer og stigmatisering oppdager vi i oss kilden til utfordring, spenning, vitalitet og tilfredsstillelse.
Innsikt i vårt eget liv,
her og nå er essensen i zen-buddhistisk praksis.”

Men hva gjøre vi når kristne gir seg inn på buddhististiske områder og kristen bønn inn i en Zenmeditasjonistisk innpakning. Er ikke det rett og slett synkretisme? Jeg vil vise noen setninger fra Per Mases bok Den indre Hage som noen eksempler. Og for å slippe å bli beskyldt for å trekke noe ute av sammenhengen så er det bare å kjøpe boka og lese – du blir sikkert like forundret som meg. I forordet står det at forfatterens veiledning står på trygg grunn. Jeg spør – hvilken grunn, det kan ikke være ordets grunn.
Så noen setninger fra boken (grønt) som virkelig gir ettertanke:
”Når jeg kjenner at det er tid for å gå videre, lar jeg tankevirksomheten avta mer og mer, Snart finnes ikke lenger bilder, og ikke lenger ord. Jeg bare er – i kjærligheten innfor Gud”
(vel, dette er vel bra - vil du si? - les videre!)
”Meditasjonsbevegelsene, ofte inspirert fra Asia, kom for noen tiår tilbake som noe helt nytt”.
”Vi tar kontakt med Japan! En av pionerene for den zen-inspirerte meditasjonsbevegelsen…”
”Zen-tradisjonen pleier å undervise om dette i anektoder”.
”Balanse er hemmeligheten, og å komme i enhet med seg selv og tilværelsen”.
(Dette minner mye om Yin og Yang i Taoismen – kreftene som undertvinger hverandre.)
”Dualismen skal overvinnes ved at vi blir forankret i vårt dyp. Denne innstillingen hører sammen med zen (sanskrit DHYA-NA, som betyr meditasjon, det å synke ned, og oppmerksomhet) meditasjonen som i høy grad har formet den japanske kulturen”.
”Vi må gå via kroppen, i en våken, men avspent hvile”.
”Den opptimale treningsmetoden må regulere hjernefunksjonene, arbeide i sjiktet under intellektet, følelsen og viljen”.
”Kroppsholdningen er fast, samlet, med sentrum i HARA, kroppens midtpunkt. Den rette, og samtidig avspente holdningen, fører fram til stillheten”.
(hva er så HARA? Jo, les bare følgende beskrivelse:
"Hara betyr bokstavelig talt ganske enkelt "magen ". I kinesisk og japansk tradisjon, anses HARA å være setet for ens åndelige energi qi. Zen lærere pålegger ofte elevene sine om å konsentrere seg om å feste sin sjel (og seg selv) i HARA for bedre å hjelpe til med kontroll av tanker og følelser. Det er i HARA at sjelen til en mann ligger, ifølge mange østlige kulturer.)
”Rinzai-bevegelsen inne zen-buddhismen holder fast ved ”koans (ko-yan =hvem er jeg?) ”uløselige gåter” i meditasjonsprosessen for å komme bort fra intellektets sensur”.

Så langt bokens sitater, det er mye mer av dette – av og til ispedd noen kristelige termer, men dette er etter mitt syn ikke kristelig. Per Måsens avslutter boken med noen beskrivelser av div. meditasjonsstillinger. Han beskriver diamantstilligen og hvordan vi skal holde håndflatene. I lotusstillingen har vi hel-, halv og null-lotus. Det er også noe som heter meditativ gange. Dette benyttes når man mediterer mer enn 30 40 minutter. Her beskrives dette:
”Man reiser seg opp og står i loddlinjen. Venstre hånds tommelfinger legger man i håndflaten, slutter fingrene rundt den og legger hånden med tommelens knoke mot spissen ab brystbenet, med håndbaken pekende oppover. Høyre hånd legges over den venstre. Albuene holdes litt ut fra kroppen. Så går man med små skritt i jevn flyt….”. Og videre: Mediterer man i gruppe og går meditativ gange, forsøker man å holde avstand til den som går foran ved å tilpasse skrittlengden”.

Nå får det være nok. Men min oppfatning etter å ha lest denne boka er at denne Zen-kristen mystikk-meditasjonen er hedenskap på full fart inn i våre kristne rekker.
Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menigheten. Jeg tror absolutt ikke at Gud bruker zen-meditasjon for å hjelpe sine barn. Fred gir jeg dere sier Jesus – det rekker for meg!

En fattig jomfru satt i lønn...

I vår protestantiske kristenverden er vi lite opptatt med jomfru Maria, hun har vel fått den riktig tilmålte plassen i vårt kirkelandskap. Men ved juletider vinker hun til oss, og selv om våre kirker og bedehus fungerer utmerket uten hennes tilstedeværelse, så er hun vel en av kirkehistoriens viktigste personligheter. Men for mye og for lite -
det er ikke farlig å titte over sin egen kirkemur. I dag er det 8. desember og temaet for den Katolske kirkes liturgiske kalender er jomfru Maria. Så får vi lese lenken nedenfor (om vi ønsker) og tenke etter. Uvitenhet fremmer i alle fall ikke kristen enhet!

http://www.katolsk.no/biografi/des08.htm

Hellig liv og hellig plass

Hellig liv uten hellig plass…
Det er faktisk slik at vårt indre liv skal avspeiles i vår livsttil. Ikke omvendt.
Mange har nok opplevd det kristne ”livsstilkravet” og kjent byrden av det eller også en aggresjon mot det. Men Titus brev sier” For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslig lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er”.
Jeg tror på dette, for bibelen sier: ”skikk dere ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn”.
Hvordan kan vi så klare dette uten å kjenne loviskhetens udyr ved navn som krav, regler, påbud, forbud osv. puste oss i nakken?
Vi behøver en hellig plass. Med det mener jeg et menighetsmiljø hvor det er godt å være. Hvor det er gudsnærhet, gudsåpenbaring, tilbdelse, hvor forkynnelsen er slik som de sa om Jesus; ”Ingen har talt som denne mann!” Da blir vår helliggjørelse ikke det å ”fylle kravene”, men et hjertes ønske som bibelen sier – vi renser oss selv fordi Han er ren. Når dette er drivkraften, da kan vi stå framfor ham uten følelse av skam, synd, mindreverdighet, utilstrekkelighet og skyldfølelse. Det er det som er kristenlivet, men for å klare dette behøver vi å finne en hellig plass. Har du funnet den?

Juleznø

Så går vi videre fra zen til zne. Hvorfor får jeg den ”riktige” julefølelsen når det er snø ute?
Det var ikke snø der Jesus ble født. A pro pos snø. I ”gamle dager” sang vi en sang som lyder: ”O, gjør min sjel hvit som nyfallen sne, la blodet rense all synd du kan se”. Etter på sang vi: ”Ren og rettferdig, himmelen verdig, er jeg i Frelserens blod…”. Det er mye forkynnelse i de gamle sangene. Det er det i de kjære julesangene våre også.
Så når vi synger julesangene vi er så glade i så forkynner vi hvorfor Jesus kom: ”…stall, og krybbe, kors og død”. Jeg gleder meg til jul!

Varsko her eller "værsego`"

Teknikk kan defineres som å gjøre ting på en gjennomtenkt og riktig måte og derved gjøre en sak raskere eller med mindre anstrengelse. Kan også være en praktisk fremgangsmåte, håndlag og ferdighet i utøvelsen av en oppgave.
Eller: koordinasjon av sanse-, nerve- og muskelsystemets
samspill med bevegelser.
Men ordet teknikk brukes også i andre sfærer, for eksempel i den religiøse verden. Jeg tenker her på ord som bønn- og meditasjonsteknikk.
Men kan man lære seg metoder eller teknikker i sitt Gudsliv. Må vi ha tak i ”spesialkunnskap” for å bli en riktig, velfungerende kristen?
Sikkert mulig, Jesus sa: ”Kom avsides og hvil dere litt!” Og i en sang synger vi; ”Fall til ro og kjenn jeg er din Herre, fall til ro og kjenn jeg er din Gud!” Så som en kristen å komme avsides, være i bønn og ettertanke og å la Gud få lov til å tale til meg. Det er det absolutt behov for, men ikke til enhver pris!!!
Og linjene jeg har ”sakset” nedenfor virker skremmende, i alle fall for meg. Når blir det kristen akupunktur? Jeg underviser litt om okkultisme og alternativ medisin i menighetssammenheng og får derfor av og til noen spørsmål, også om virksomheten til
Stiftelsen Berget i Rãttvik. Men les selv!

"Meditationskurserna lär ut zen-inspirerad meditation, som ger avspänning och öppenhet för andliga dimensioner. Ofta kombineras meditationerna med avspänningsövningar.
På Berget tränar vi de tre grundteknikerna som är sittande meditation, mindful yoga och kroppskännedom.
Kursen vänder sig i första hand till nybörjare och lär ut djupmeditation enligt ZA-ZEN- metoden, vilken innebär att sitta sig till stillhet.
De underlättar också sittandet i meditationsställning. Genom förbättrad spänningsbalans kan vi komma i bättre kontakt med oss själva, vilket befrämjar vår kreativitet och påverkar vårt sätt att möta omvärlden.
KI, ZEN OCH KRISTEN MYSTIK30 JANUARI TILL 1 FEBRUARI. FREDAG KL 18 TILL SÖNDAG KL 14 Vilka likheter - skillnader finns? Kom, ställ frågor, undersök detta i underbar miljö på Berget.
I BUDO finns ett element av inre utveckling. Vissa stilar och klubbar lägger mer eller mindre vikt vid ZEN-meditation och andningsövningar. Här har Du nu en möjlighet att få en rejäl genomlysning av den delen. KI, vad är det och går det att träna? Ja, enligt Koichi Tohei går det och han har samlat många övningar som Du har en möjlighet att få prova under helgen. Till hjälp har vi de övningar som satts samman av Koichi Tohei, nu snart 90 år och verksam i Japan. Övningarna har sina rötter i Yoga och Ki-Aikido och kan delas i tre delar:KROPPSRÖRELSER: Genom naturliga kroppsrörelser finna rätt tonus och rytm. Känna helheten i föreningen av kropp/sinne. Bli förankrad och agera här och nu. KI-ANDNING: En robust teknik som ger bättre andning. Mycket användbar som ett sätt att kalibrera sig när man överskridit sin stresströskel. Hjälper Dig att hitta Din genuina andning.KI-MEDITATION: Bygger på begreppen fokusering och expansion. Hålla fast och släppa. Ta emot och ge ut. Samla och utvidga".

Så langt mine utklipp.

Hvem er så denne Koichi Tohei?
Se denne lenken: http://en.wikipedia.org/wiki/Koichi_Tohei


Eller klikk deg inn på denne lenken om Ki-Aikido :
http://www.trondheimkarate.com/KiAikidoSamlingOkt01.htm

Mindful Yoga kan også kombineres med hatha yoga (som er en ren pusteøvelse) ifølge utøverne.
Min konklusjon er følgende, alle kristne bør holde seg langt unna alt som det lukter alternativmesse av. Vi har Jesus og behøver ingen andre kilder. Jeg synes det er veldig alvorlig når kristenledere innfiltrerer seg i dette. De skal jo være forbilder for flokkene de leder og det kan jo bli et problem om de driver med overnevnte praksiser og samtidig skal hjelpe mennesker som nettopp har sittet fast i dette.

Men hvorfor ikke lese Bergets egen informasjon selv, dette er jo lagt ut for at alle skal være informert:
http://www.berget.se/information.php

Tøm vinen i vasken

Ikke alle gleder seg til jul.
Mange barn har en mamma eller pappa som ”koser” seg med vinen som ”perler i begeret” som skriften sier. Nylig var jeg i fødselsdagsselskap sammen med noen venner. Ble en smule forbauset da noen av disse mine søsken i Herren sa ja til et glass rødvin. Men, dem om det.
Men det som forbauset meg mer er alle unnskyldningene de kommer med før de svelger de edle dråper. Og jeg har hørt mange slike verbale krumspring før ganen blir lesket.
NRK skriver bl.a om alkohol og julefeiring.

Over 100.000 barn gruer seg til julehøytiden. Årsaken er at mange barn reagerer sterkt på foreldrenes alkoholforbruk.
Jula er den vanskeligste tiden for mange barn, forteller Trine Stensen Lunde, i organisasjonen Alkokutt.
- Mange barn har også god grunn til å grue seg, fordi de har dårlige erfaringer med voksnes alkoholdrikking, sier hun. Hun tror til og med at det kan være flere enn 100.000 barn som gruer seg til jula på grunn av dette.

Hvorfor kan ikke vi kristne være solidarisk med disse stakkars barna. Vise at det faktisk finnes miljøer hvor man betrakter alkohol som noe helt unødvendig. Så glemmer vi det med synd, ikke synd og loviskhet. Men rett og slett ”lider” oss igjennom julefeiringen og andre feiringer uten dette ene, lille, uskyldige, utvannede og koselige glasset. Så tøm vinen i vasken (om du har no vin da)!

Fine predikanter

Hva er en ”fin” predikant. I vår religiøse verden har vi også målestokker og normer. I min spede ungdom ble betegnelsen ”tørr” brukt av og til. Hører denne betegnelsen sjelden nå.
Er man bra nå kan det hende man får betegnelse ”salvet”. Mulig salvelsen gjør at det som blir sagt sklir lett ned.
Farvorittpredikanten min kan man trygt si var salvet. Men for mange av tilhørerne virket det motsatt. En dag han talte i sin hjemby ble han rett og slett jaget ut på kanten av stupet. Ved en annen anledning mistet han hele menigheten. Bare ledelsen var igjen. Dette var en hård tale sa folket. Salvelse skaper ikke alltid populæritet, heller ikke i egne rekker.
Du har sikkert gjettet at denne predikanten heter Jesus.
En av Jesu apostler ble heller ikke så populær. Jeg har altså blitt deres fiender ved å si dere sannheten, uttrykker han engang.
Mulig jeg også ikke tåler å høre sannheten, mulig jeg fremdeles er et småbarn i Kristus. For med tiden skulle vi jo vært lærere hele bunten!
Jeg savner faktisk forkynnelse som utfordrer meg, setter meg til veggs. Jesus sier at hver gren som bærer frukt, den renser han for at den skal bære mer frukt.
Når kjærligheten er tilstede og er grunnlaget i formaningen, da tror jeg det går an å sette krav. I alle fall til personer i min alder. Når det står at Gud hudstryker hver sønn han tar seg av, så betyr jo dette at det bare gjør litt vondt for deretter å bli så mye, mye bedre. Jeg ser det slik at en ”fin” predikant er en som hjelper meg til å bli den jeg skal bli framfor å trøste meg med at Gud elsker meg selv om jeg ikke er blitt den jeg skulle ha blitt.
Hva er det egentlig, og hva innebærer det å være en disippel?