Bønnehåndverk

Forståelse og innsikt er noe man får over tid. Bibelen sier at enhver som er fullært blir som sin mester. Etter god gammel håndverkertradisjon betyr det da at man arbeider sammen med sin mester og lærer av ham inntil man faglig sett står på egne ben. De 12 apostlene lærte av Jesus, Paulus lærte opp Timoteus og Timoteus skulle igjen velge ut unge menn. Og det tar tid å lære noe. En annen ting ved læring er det at man plutselig kommer ut på områder man ikke behersker. Stoltheten får ofte en knekk. Er man god på noe så er det også sikkert at forut for dette er det gjort mange feil. Hvor vil jeg så hen med disse filosofiske betraktninger? Jo, ut fra god gammel kristen tradisjon sitter man og hører på en eller annen forkynner. Når møtet er over gir vi poeng (selvfølgelig i vårt stille sinn). Ofte blir møtene bare bekreftelser på noe vi allerede vet. Da er vi på trygg grunn.
Boken Bønne-eksplosjon av Colin Dye ble en utfordring for meg. Jeg hadde blitt en supersynser, men da jeg for noen år siden fikk boken i mine hender gav Gud meg en klar advarsel. Du står ansvarlig for det du nå vet. Jeg måtte bygge opp mitt eget bønneliv. Og det gikk tregt i begynnelsen. Men jeg satte av en tid hver dag helt til det ble en vane. Før visste jeg at jeg måtte be, nå ser jeg alltid etter en anledning til å be. Hver dag! Colin Dye ble min mentor og læremester. Men den beste måten å lære å be på er ved å be. Gud forutsetter at vi ber, våre omgivelser behøver bønn og selv er bønnen kristenlivets åndedrett.
Jeg har merket meg at veldig mange føler seg klønete når de ber. I hvert fall i begynnelsen. Det er som å lære et nytt håndverk, og det herlige med bønn i Jesu navn er at det virker!
Neste gang skal jeg referere litt fra Colin Dyes tanker og erfaringer fra bønnenetter.