Colin Dye føljetong!

Og her forsetter føljetongen fra Colin Dyes erfaringer. I kapitlet som heter:
Hvem har lyst til å gå på et kjedelig bønnemøte, beskriver han noe som de fleste av oss har erfart, de uskreven lover som styrer våre bønnemøter. Les bare dette fra side 46 i boken hans:

Vanligvis er det bare en måte man ber på. Folk står opp og ber etter hverandre, og noen benytter anledningen til å vise hvor godt kjent de er i Skriften eller gir uttrykk for en utrolig åndelighet (blomstrende språk, som får andre til å la være å be). Det er ingen retning, ingen følelser av at man engasjerer Gud i det hele tatt.

GJØR FRAMGANG I BØNNEN
Når vi ber, skal vi starte på et punkt og be oss igjennom til et annet punkt i full visshet om at det er forskjell på dem. Det kan hende vi mener vi bør gå lenger. Kanskje vi sier: ”Vi må be mer for å komme igjennom.” Vi må i hvert fall føle at vi gjør framgang.

DET HAR INGEN MENING HVIS HELE MØTET BÆRER PREG AV FORSKJELLIGE EMNER.

Pastoren kan for eksempel si: ”Nå skal vi be for en kampanjen vi skal ha om en måneds tid.” Så står det opp en kvinne og sier: ”Herre, velsign menigheten og eldstbrødrene.”
Kjære Herre ditt og kjære Herre datt. Og en står opp og ber for bestemors inngrodde tånegler. Det er ikke det at ikke Gud bryr seg om dette, men det er ingen retning i bønnemøtet.

I et slikt møte kommer man ingen vei. Ingenting bygges opp i bønnen. Det er intet lederskap, ingen ledelse, intet åndelig engasjement, ingen kjensle av Herrens nærvær, ingen følelse av at man lytter til Gud. Det er ingen virkelig horisontal kontakt heller. Det er ingen hjerteforbindelse, der man deler med hverandre.

Så langt Colin Dye for denne gangen.
Håper virkelig at pastorer og bønneledere i Norge leser denne boken OG PRAKTISERER DEN. Når noen kommer hjem med sommermakrellen blir det alltid spurt; ”Hvor fikk du den?” På samme måte er det jo lurt å finne ut hvorfor Kensington Temple i London (og andre lignende meigheter) har hatt en slik eventyrlig vekst.
Kanskje de vet noe som, vi burde vite?

Det kommer flere sitater om ikke så lenge. (om det er interessant da!)