torsdag, mai 24, 2007

Forbønn

Så noen utklipp igjen fra bønneboka vår, Colin Dyes BØNNE-EKSPLOSJON. Her forteller han om forbønn;

FORBØNN: HVORDAN?

Lytt til Guds hjerteslag
Når du går inn for Herrens åsyn som forbeder, vil du snart komme i kontakt med Jesu Kristi bedende hjerte. Det er umulig å komme fram for Gud, hvis hjertet er tynget av menn og kvinners nød, uten å føle hans hjerteslag. Du blir berørt av nøden eller situasjonen selv under majestetisk tilbedelse eller triumferende lovsang.

Det er dette som bekymrer meg med enkelte karismatikeres og pinsevenners lovprisning og tilbedelse. Vi går inn for Herrens åsyn i en slags partisk atmosfære og sier: ”Herlig! Takk! Nå er det på tide å gå hjem.” Hvis vi ble der i Guds nærhet og ventet på ham en stund med tause hjerter, ville vi snart høre Guds hjerteslag, og vi ville oppdage visse behov som han vil vi skal be om i denne spesielle stunden. Hvilke fjell kan ikke da bli flyttet!

Vi trenger å forstå Herren, vente og vente! Vi må mene alvor. Vi må forstå Guds vilje før vi kan bli sanne forbedere.


Så langt Colin Dye for denne gangen. Neste gang skal jeg ta med noe om hvem som bør ha ledelse og ansvar for menighetens bønneliv.
Det å vente på Gud med tause hjerter er det ikke alle som takler. Har lagt merke til at når et møte er salvet av Den Hellig Ånd og det kommer en atmosfære av stillhet, ærefrykt og tilbedelse, da er det alltid en eller annen stresset person som må tale i tunger eller be høyt. Ofte er de drevet av et indre stress og tror at det er Guds Ånd som driver dem. De har aldri fattet dette å bli ledet til hvilens vann. Husker en episode for mange år siden. Aril Edvardsen talte i et møte (på Sellebakk) og tilstede var også en person som alltid talt i tunger. Mens Aril talte avbrøt hun ham med tungetale. Ti still søster, sa Aril. Jeg kan ikke, svarte hun. Jo, du kan, sa Aril igjen. Nei jeg kan ikke, var svaret. Den Hellige Ånd taler ikke i munnen på seg selv, sa Aril og kvinnen gav seg.

Men for tilslutt å sitere Lewi Petrus: ”Det er bedre gryta koker over enn at den aldri koker!”
La oss ha de overspente, stressede iblandt oss. De ønsker jo bare å tjene Gud. Det som er utfordringen er ledere som kan takle disse små problemene slik at Guds Ånd kan flyte til tross for vår menneskelige skrøpelighet.
Det er tross alt bare den som ber som får!!

Ingen kommentarer: