Fast ledelse gir frihet og reslutat!

Mikrofonkapring

Jeg har deltatt på mange bønnemøter. Og det har vært ymse innslag på disse møtene. Veldig mange får et ”alvorlig” ord og er nødt til å dele det med andre. Vi synser og mener og det er jo herlig å få sagt noe. Tenk om Rosenborg fotballklubb hadde spilt etter samme regler som vi benytter på våre bønnemøter? Da hadde de vært i 14 divisjon i dag. Men med all respekt for de som vitner, leser dikt og kommer med personlige bønnebegjær som avviker fra møtets tema (om det er noe tema da), de er jo oppdratt slik av sine ledere, det er der ansvaret ligger.
Så over til Colin dye:

Bønnemøter trenger streng fokusering og ledelse. Det krevers også et lederskap som vil lytte til Gud hele tiden og som har sans for hva han vil gjøre.
Først og fremst trenger vi å vite Den Hellige Ånds program for dette spesielle møtet. Så trenger vi en bønnelinje for dette, noe vi alle kan samles om og be igjennom. Og endelig må vi vite hva slags bønn vi skal be i fellesskap.
I Kensington Temple legger vi stor vekt på ledernes betydning, de som har et godt vitnesbyrd og som vi kan regne med søker og lytter til Guds ledelse for møtet. Det betyr ikke at ikke også andre søker Herren, men det må være folk som tar ansvar for å finne ut hva Den Hellige Ånds program er for dette møtet. Disse lederne trenger ikke bare tid til å vente på Herren for å bli ledet av ham, men de må også ha en utviklet åndelig hørsel, slik at de er sensitive for Åndens ledelse.
Iblandt består møtet stort sett av lovprisning og takksigelser, iblandt deler vi oss i mindre grupper og ber spesielt for mer personlige behov. (bønner der vi ganske enkelt ber Gud å svare på direkte behov for oss selv eller andre.)
Til andre tider kan vi innta en sterk kampholdning. Det er opp til lederne å være fleksible, alltid åpne for det Gud ønsker å gjøre. Det har vært tider da jeg har kommet for å lede et møte med fire eller fem saker vi skal be igjennom, og så er vi ikke blitt ferdige med den første!
I disse større møtene har ikke folk i forsamlingen som føler at Gud har gitt dem noe de skal dele med andre, direkte adgang til mikrofonen. Det er så lett at den dynamiske bønnen kommer inn på et sidespor. Det er folk som, hvis de får sjansen til det, karer til seg møtet eller kaprer det!
Men likevel kan Gud åpne vei for viktige bidrag fra folk i forsamlingen. I slike tilfeller kommer de til plattformen og nevner det de har tenk å si for en der. Når man forstår at det er relevant i møtet, gir lederne dem et passende tidspunkt å komme fram med det.

Så langt Colin Dye for denne gangen.
Det er mye erfaring og visdom her. Ha frihet, form og ledelse uten kontroll. Men det som har vært tilfelle mange ganger er at en eller annen sterk person overtar og blir bønnelederen og den virkelige lederen står i bakgrunnen og sukker sitt amen. Husker et slikt opplegg hvor en salige bønneperson ”torpederte” en bønnetjeneste. Det var en kvinne som hadde fått tildelt ansvaret som bønneleder i en menighet, men fikk ”støtte” av en oversalig, snakkesalig, amen og hallelujasalig person. Bønnelederen fikk ingen støtte av sin pastor og gav opp. Det er meget sjeldent (eller aldri) jeg har vært vitne til at en pastor eller leder på en vennlig og bestemt måte avbryter slike personer. Men slike ledere dukker vel opp etter hvert.
Kanskje DU er en slik leder!