Må innlede med å si, vi har fantastiske lovsangere, ikke minst i formiddag (22.12.2024 i Livets Ord i Fredrikstad). De bidrar på en sterk måte, men lovsang gjelder jo oss alle!
En kilde behøver ikke å oppfriskes, den er frisk i seg selv, for; - «Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange skal se det og frykte, og sette sin lit til Herren.»
Salmene 40:4.
Kristenlivet er ikke bare å tro på, det er å leve i. Med andre ord, å bli selvgående lovprisere.
«Og de som synger og danser skal si: Alle mine kilder er i deg.»
Salmene 87:7.
Lovsangens kilde er sangen i himmelen, er den ikke det blir vi bare kommersielle. Lovsang er det dypeste i oss som tilber Faderen og Sønnen i den Hellige Ånd.
Lovsang er himmelens natur.
Dette med lovsang gjelder oss alle, ikke bare de som leder an.
Om noen tørster, han komme til meg å drikke sier Jesus. Når man drikker blir man fylt!
Men vi fylles ikke av sprit, ingen Guds barn gjør det, vi fylles av den rene gode Hellige Ånd.
«Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden,»
Efeserne 5:18.
«Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.»
Johannes 7:38.
Dette er ett av målene med kristenlivet, bli fylt, fylt og forbli fylt. Og reise hjem til himmelen når vi er «overfylt».
Når sangen, lovprisningen og tilbedelse er til stede slik som den bør, da er det vanskelig å avslutte den, hvem vil klyve ut av himmelen?
Men noen må føre meg eller oss inn i den. Det kan bare de som er der selv.
Et ordtak sier at øynene er sjelens speil. Og det er sant, ikke vanskelig å se på meg om jeg er oppstemt eller nedstemt.
«Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn!»
Salmene 103:1.
Vi kan lovprise ut fra sjelen og fra vår ånd. Og Maria sier; Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud.
Når vi virkelig fryder oss i Gud synes det. Da stråler det fra våre øyne, ansiktene gløder, smilene er der og tårene glitrer på kinnene. Da er det virkelig gudstjeneste.
Lovprisning i Den Hellige Ånd er smittsomt, den er som høyspenning - det slår over.
«For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd!»
Lukas 1:44.
Men vi må ikke glemme, lovsangen er en frukt av totaliteten, av bønnen, forkynnelsen og menighetens helhjertede overgivelse.
Når Jesus red inn i Jerusalem lovpriste de små barna ham. Hvorfor barna, jo fordi Den Hellige Ånd var der. For barna som tilhører Guds rike kjenner det når Ånden er der.
Vi kan tro mene mye om Gudsnærvær, men når barna i vår menighet danser, løfter hendene og roper hosianna i det høyeste, da kan vi være sikre - Gud er midt i blant oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar