Det er mange som har Fredrikstads eller sin by’s innbyggere på sitt hjerte, at innbyggerne må bli frelst.
Likevel, hvem slår Paulus?
«at jeg har en stor sorg og en stadig nød i mitt hjerte. For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødres skyld, mine slektninger etter kjødet.»
Romerne 9:2-3.
Plutselig er jula over og 2025 vinker til oss. Og da kommer planene og aktivitetene, og i 2026 ser vi tilbake på 2025 og ser at det var ganske likt 2024. Noen er borte og glemt og nye ivrige aktører fortsetter…
Paulus sørget…
Håper jeg får samme sorgen, sorgen for innbyggerne jeg har levd sammen med i 80 år.
«Søk den byens velferd som jeg har bortført dere til, og be for den til Herren! For når det går den vel, så går det dere vel.»
Jeremia 29:7.
Bortført til eller bor i…
Og jeg stiller meg et uvegerlig spørsmål, ligger kirken oss mer på hjertet enn menneskene omkring?
Det er en selvfølge at det skal være godt å leve i en menighet, det er Guds hensikt. Når nye mennesker kommer innenfor skal de oppleve ordet; - se hvor de elsker hverandre.
Vi tar vare på vår sangskatt, vår bønn, forkynnelse og alt annet som tar hånd om enkeltmennesker. Det innenfor veggene skal jo være attraktivt for de utenfor.
Om restauranteieren sender kokkene på kundejakt er det lite å sette på bordet når kundene endelig kommer.
Jeg har ingen kloke ord å komme med i så måte, kanskje bare ett?
«Far i himmelen, vis hvordan vi kan vende menneskene hjerter mot deg, hva vi selv må gjøre med egne liv og vis oss Den Hellige Ånds plass i det hele.»
Når bønn om vekkelse går over til begjær etter sjeler, da er vi muligens på rett vei!
«… Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden.» Åpenbaringen 12:11.
Kanskje det var noe slikt Paulus mente, han hadde ikke sitt selvliv kjært…?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar