Det er alltid vinnere! Å komme øverst på pallen er målet, og det ligger penger der…
I Guds rike setter vi oss nederst. For den seg selv fornedrer skal opphøyes…
Men noen er alltid nest best. Roald Aas, født 25. mars 1928, var gjennom det meste av 1950-tallet en god nummer to i norsk skøytesport - etter hen-holdsvis Hjalmar Andersen og Knut Johannessen. Han tok en NM-tittel i 1956; ellers ble han nr. 2 sju ganger. Han gikk for Oslo Idrettslag fram til 1956, da meldte seg inn i Oslo Skøiteklub.
Det var ikke fordi han var så dårlig, men det var alltid en som var enda bedre.
Noen ganger kan de beste bli trykket ned med vilje av en som synes han er enda bedre.
For en del år tilbake var det en situasjon i en forretning som solgte tekniske ting. Blant personalet var det en som kunne alt, visste alt og var bevisst sine fantastiske egenskaper. Så ble det ansatt en ny medarbeider av den stille sorten. En som tilsynelatende hverken kunne eller visste noe, noe den andre også klarte å poengtere.
En dag sluttet «besserwisseren» og ut fra dette vakuumet fikk den andre rom for å utfolde seg. Det tok ikke lang tid før han overgikk «besserwisseren», ikke i å trykke ned andre, men i fagkunnskap.
Det å gi rom for andre som er bedre enn seg selv er en livskunst, spesielt for ledere. Når en underordnet kan bedre en sjefen, hva gjør sjefen med det?
For ledere som forstår å utnytte sine medarbeiderens potensial scorer jo selv også!
Men det er også viktig å anerkjenne de som kan, og å lytte til disse, gi dem rom.
Husker en frustrert person sa til meg en gang etter et møte; jeg kommer aldri opp på prekestolen jeg. Da tenkte jeg i mitt stille sinn, det er jeg glad for.
Ambisjoner hører ikke hjemme i Guds rike. Vil jeg fram så strekker jeg mine hender mot Ham, i lønnkammeret.
For som jeg hørte titt og ofte hørte i min ungdom; det er forskjell på kall og virketrang. Og det mest tragiske for et menneske er å opptre på et område de langtfra behersker.
Det har jo hendt at dyktige arbeidere blir forfremmet til å bli formenn for deretter å kollapse. Som det heter; - å bli forfremmet til sitt inkompetansenivå.
Bedre å være en dyktig toer enn en mislykket ener.
Men Guds rike og denne verden har diametralt motsatte lover.
«Ha ett sinn innbyrdes! Trakt ikke etter det høye, men hold dere gjerne til det lave! Vær ikke selvkloke!»
Romerne 12:16.
«Vær derfor desto mer ivrige, brødre, etter å gjøre deres kall og utvelgelse fast! For når dere gjør dette, skal dere aldri noen gang snuble,»
2 Peter 1:10.
Mitt eneste kall har vært å hjelpe til der det trengs, og selv dette har jeg ikke klart…
I Guds rike gjelder den omvendte pyramide, toppen finner du på bunnen.
«Slik skal det ikke være blant dere, men den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener. Og den som vil være den første blant dere, skal være alles trell.
For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.»
Markus 10:43-45.
Vi kan ikke presentere tegn, under og mirakler for Jesus, bare troskap… - «Slik skal det ikke være blant dere, men den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener. Og den som vil være den første blant dere, skal være alles trell. For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.»
Markus 10:43-45 NB
Det finnes ikke «evige toere» i Guds rike, for vi løper alle vårt eget løp, det er det vi skal vinne!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar