Og verden går videre, med eller uten meg og med eller uten deg.
Det er en kunst å bli gubbe uten å bli forgubbet.
Men når vi lever livet så skal det leves, hvem vil ha et kjedelig liv?
Kristenlivets hensikt er ikke å ha fine gudstjenester én gang i uken, skulle bare mangle! Det er i de 166 andre timene i uka livet leves. Det er her det med mening kommer inn.
«Men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne seg gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.»
Forkynneren 3:13.
Vi kommer aldri forbi hverdagen, det forutsigbare og monotone. Som det er sagt; uansett hvor rik en mann er så må han ta på seg buksene om morgenen!
Livskunst er å sette farge på det trivielle. Er det for trist i hjemmet så kjøp en kanarifugl, eller en kattunge?
En annen side er at det er en målsetting og et liv for oss som har blitt gamle gubber; - «Eldre menn skal være edruelige, verdige, sindige, sunne i troen, i kjærligheten, i tålmodigheten.»
Titus 2:2.
Har man sunne krav på seg så skjerpet man seg..,
Har hørt om kvinnemøter, ungdomsmøter, mannsmøter, ungevoksne møter, men aldri hørt om møter for gamle gubber. Likevel er det håp; - «Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød og deres gamle menn skal ha drømmer….» Joel 3:1.
For jeg er ikke frustrert, livet har gitt meg- og fortsetter å gi meg mye. Men det er mange eldre menn i blant oss som har støttet sin kirke, skjøttet sin familie og passet sitt arbeide og dett var dett - finns det liv og kristenliv etter 67?
Huset og hagen selges og siste trinn før himmelen er en leilighet i ei boligblokk.
Så går gubbene der og grubler kanskje tenker på målene de ikke har nådd og livet de ønsker de kunne ha levd…
Og noen tenker kanskje om seg selv som Johan Herman Wessel skrev; - «Han syntes født til bagateller, og noe stort han ble ei heller.»
Jeg er nødt til å innse at tiden for å løpe maraton er over, for det er et ord som heter forgjengeligheten - kroppen blir oppbrukt.
Likevel kan vi ha et meningsfylt liv!
«Vi vet jo at om det teltet vi lever i på jorden blir brutt ned, så har vi en bygning som er av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen. Og mens vi er her, sukker vi, fordi vi lengter etter å bli overkledd med vår bolig fra himmelen.»
2 Korinter 5:1-2.
Derfor behøver vi Kalebs ånd; Han var 85 når han sa - «Så gi meg nå denne fjellbygden som Herren talte om den dagen! For du hørte selv den gang at anakittene bor der, og at de har store, befestede byer. Kanskje Herren er med meg, så jeg får drevet dem bort, slik som Herren har sagt.»
Josva 14:12.
Kaleb hadde troens ånd som 40 åring og hadde den fremdeles som 85 åring.
Det er den troens Ånd jeg vil ha!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar