Å være ett i Kristus er å være ett i tanke, tro og gjerning.
Om en håndballspiller har sin egen oppfatning om strategi og spill så er det helt greit. Men skal kampen vinnes må de likevel under kampen være fast forent i samme sinn og samme mening, slik som bibelen sier. Når det gis tydelige regler fra lagkaptein eller leder er det bare å lyde, så lenge man vil være med på vinnerlaget da.
Abraham og Lot gikk hver sin vei, et klokt valg og begge levde fortsatt i velsignelsen selv om Lot levde farlig nær fordervelsen.
Paulus og Barnabas skilte også lag, men ble senere gjenforent.
I vår kamp for å vinne verden er djevelen og hans demoner våre motspillere. Vi er vinnerlaget, er sterkere, likevel kan vi tape - hvorfor. Jo, en av Djevelens strategier er å så splid og splittelse. Når bibelen sier at vi skal stå djevelen imot så er dette med å bevare enheten ett av våre viktigste områder å seire på.
De åndelige lover gjelder i alle sammenhenger. For eksempel som Jesus sier; at hvert rike som kommer i strid med seg selv legges øde
Det er intet unntak for Guds menighet.
Jesus er menighetens hode og fårenes store hyrde.
Det er deilig å leve i en menighet med tjenende ledere. Slike som lever et gudfryktig liv og er våre forbilder.
Hersketeknikk hører ikke hjemme i kristne rekker, men heller som bibelen sier; «Den Hellige Ånd og vi (menigheten) har besluttet…
«heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden.»
1 Peter 5:3.
Menigheten er kalt til å samle, eller høste inn grøden. Dette gjøres best ved samarbeid og enhet. Så vi er altså Jesu medsamlere…
«Den som ikke er med meg, han er imot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer.» Lukas 11:23.
Derfor må vi være like opptatt med å fremme menighetens indre liv som å spre evangeliet. Om vi vinner mennesker og samler disse til et sted som mangler enhet og harmoni kan det bli deres åndelige død, alvorlig!!
«La oss da jage etter det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse.»
Romerne 14:19.
Vi får ikke seiersprisen om våre mål og midler er egoistiske. Vi har flere viktige løp å fullføre. Det ene er vårt løp mot himmelen. Det andre er vårt løp og kamp for å beholde kjærlighet, harmoni i menigheten.
Det tredje er vårt løp til de unådde…
«Brødre, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seiersprisen som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus. La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn. Og om dere skulle være annerledes innstilt i noe, så skal Gud også åpenbare dere dette.»
Filipperne 3:13-15.
Overbærenhet er en kristen dyd. Det er jo et mirakel når mennesker som kommer fra alle samfunnslag, med forskjellige politiske ståsteder og med ulike menighetssyn likevel samler seg som én mann i tilbedelse og misjonsarbeidet.
«med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet, og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.»
Efeserne 4:2-3.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar