Ønskesangen!
Til neste års julekonsert(er) ønsker jeg mer av de gamle tradisjonssangene.
Sanger man kan synge unisont sammen med artistene og forsangerne på scenen.
De neste generasjonene behøver også dette, få bakt inn disse gode sangene dypt inn i sitt sinn.
Ingen kan nynne på sanger de ikke har et forhold til eller har lært?
Tradisjon er å glede seg over det man gjenkjenner.
Her har vi også tapt mye ved bare å synge kor i våre gudstjenester.
Vi behøver sanger med mange vers, født av den Hellige Ånd, sanger vi kan forsette å synge hjemme etter gudstjenesten.
For når sangene er borte og alle de forskjellige lovsangskorene har overtatt, hva skal mamma synge for sine små?
En annen sak er at hver menighet og hver lovsangsgruppe har hver sine favorittkor. Det blir ikke enhet av det. Mange lovsangskor bærer også tydelig preg av å være hjemmesnekret (men det er bare min oppfatning).
Så når det gjelder kor eller sangboksanger er det er ikke enten eller, men ja takk - begge deler.
Sanger fra sangboken dreper ikke åndslivet i møtene, det var heller det fraværende åndslivet som gjorde sangene kjedelig.
For eksempel sangen; På en høy langt herfra står et eldgammelt kors, burde synges ofte, eller sangen Gud være lovet min sjel er frelst, i kraft av blodet, ja blodet…
De beste «Gudfødte» sangene må innføres igjen, men sammen med lovsangen - det er en utfordring her!
Noen sanger jeg ønsker meg på en eller annen julekonsert i 2025 kan være:
Deilig er den himmel blå
Deilig er jorden
Det kimer nå til julefest
Et barn er født i Betlehem
Glade jul
Jeg er så glad hver julekveld
En rose er utsprungen
Jeg synger julekvad
Mitt hjerte alltid vanker
Nå tennes tusen julelys
og Kom og se - av Harald Høidahl
Med andre ord, jeg ønsker meg en julekonsert med mere jul…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar