Det begynte med å fjerne menneskeligheten fra jødene. Når jøder i manges øyne ble «avpersonifisert» kunne de fjernes uten lov og dom og medfølgende samvittighetsnag, enkelt. Det var myndighetenes i 1930 tallets propaganda som sløvet sinnene. Altså ligger hovedansvaret på datidens propagandaapparat. Men det er et propagandaapparat i vår tid også.
Det jeg skriver videre har ingen sammenligning med denne foreteelsen for øvrig å gjøre. Ondskap i system er noe annet. Men noen fragmenter av tankegodset har smittet over. Det er jo bare ett syn som råder grunnen i våre medier. Abort har jo blitt et erstatningsord ord for den endelige løsning. Gjort er gjort og borte er borte. For norske myndigheter har også mye å svare for når det gjelder metoder og mål. Den 4. desember 2024 gikk et program på TV-skjermene om romanifolket på 1930 tallet. Først ble barna og foreldrene klassifisert som mindre intelligente og deretter plassert på omskoleringsleirer før de ble «adoptert» bort og de fikk samtidig nye navn så foreldrene ikke kunne spore opp barna sine igjen.
Norge hadde god samvittighet der.
Men nå har vi abortsaken og nye abortgrenser. Enda flere uker med utrygghet for det ufødte barnet.
For det ufødte barnet har blitt erklært som en «ikke-personer»; det umulig å drepe individer som ikke fins, de bare «flyttes» ut av sin midlertidige bopel. De blir som et bilde på en plakat man river ned.
Når vi som er abortmotstander protesterer, blir vi ikke forstått. Det blir som om menneskeverdet vurderes etter vekt. For eksempel 190 gram (18 uker) mot 60 kg. Derfor må vi begynne å snakke om det ufødte mennesket og fjerne ordet foster fra vårt vokabular. Om en mor kaster fra seg barnet hun bærer på, kan hun da forsvare seg med å si; barnet ble for tungt, jeg bestemmer over egen kropp.
Men er vi abortmotstandere? Nei, vi er motstandere av å ta uskyldige liv.
Og så finnes det grensetilfeller da, men når vett og kjærlighet får fungere sammen blir det alltid riktige løsninger…
2 kommentarer:
Helt enig, Johan. Dette er ikke et foster men et barn, bare så bitte lite . Ikke helt ferdigutviklet lunger etc , ikke enda sterk nok til å være levedyktig utenfor mors liv . Men dog et BARN . Å ta abort i uke 18 er drap, å ta abort i uke 12 er også et drap. For mange år siden , var det et innlegg med bilde i bladet Troens Bevis . En sykepleier hadde tatt bilde av et barn som ble abortert .Bildet viste et bitte lite menneske revet i filler 😭Sykepleieren( kvinne) hadde tredd sin giftering på den ene avrevne armen slik at man fikk se størrelsen på babyens arm . Så selv å ta abort 12 uker på vei er drap 😭 Som mamma til 5 barn og 14 barnebarn er det grusomt å vite at kvinner vil drepe sitt barn . Husker i 1974, da jeg var på Bodø sykehus 5 mnd på vei med mitt andre barn. Det var fare for at fødselen var forestående. Husker ikke alt detaljert, men en dag på stua der, satt 2 jenter der og pratet om sine aborter . Så sier den ene til den andre : Ja ja, så møtes vi her igjen om et år da 😥
Så lett tar mange på det med abort 😥 Med meg gikk det heldigvis bra. Jeg fikk senere en stor velsksapt gutt nr 2 🙏❤️ Takk til Jesus 🙏🙏
Vil bare føye til at jeg tidlig i sv.skapet takket nei til abort ( pga var så sliten )
Doris A Berg
Legg inn en kommentar