Her deler jeg mine tanker med deg, kommenter gjerne på bloggen slik at ettertiden kan lese meningsutvekslingene. Facebook er et dårlig sted å kommentere blogginnlegg på...
«Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.»
1 Johannes 2:1-2.
Gjennom kristenhetens to tusen år har Bibelen bevist at den er sann. For så mange som Guds løfter er… eller et annet sted i bibelen; de som ved tro og tålmodighet arvet løftene.
Arv er stort sett noe fysisk, men kan også være noe funksjonelt, det som kan arves kan være posisjoner, disponeringsrett eller også eiendommer og ting og tang.
Men løfter?
Løfter er avhengige av løftegiverens integritet, troverdighet eller rett og slett om han har det han lover. På den andre siden kan løfter være beheftet med betingelser, gjør du dette får du det og det.
Når Jesus fór til himmelen etterlot han «det som tjener til liv og gudsfrykt!»
Men hver enkelt kristen må selv ta til seg dette.
Når noe ikke fungerer kan man ikke fortsette mer intenst eller hardere.
Husker jeg var vitne til en hendelse på glatt føre en vinterdag. Det var en postbil (en liten lastebil) hvis sjåfør var ny og helt uerfaren. Fra mitt vindu så jeg hvordan han forgjeves prøvde å både forflytte og snu lastebilen. Hjulene spant og motoren hylte, men nytteløst, bilen forble der den var. En kollega som hadde erfaring som lastebilsjåfør ble mer og mer oppgitt over det han så. Til slutt ble det for mye for ham og han løp ut på gårdsplassen, byttet plass med postsjåføren, og på to-tre sekunder var bilen forflyttet. Hva var hemmeligheten? Føret var det samme og bilen var den samme. Forskjellen var at den ene visste hva han gjorde og hvorfor…
Det hjalp i alle fall ikke å gi mere gass!
Bilen var den bilen den var og bibelen er den bibelen den er.
Men av sjåførene var det to diametralt forskjellig utgaver.
Altså må ansvaret legges på utøverne, oss kristne.
Jeg erkjenner for min del at det har vært få helbredelser der jeg har vandret, behøver å bli frisk selv. Det var få funksjonelle nådegaver i min verden, men vi søkte dem heller ikke i rikelig mål.
Det er fremdeles mange syke i blant oss, men Herren er jo alles lege.
Det hender vi hører vitnesbyrd om frelse, mirakler og opplevelser med Gud. Men det står ikke i forhold til alle som søker forbønn.
Er vi lik denne postbilsjåføren?
Er det tid for å sette seg ned eller heller bøye kne og spørre Gud hvorfor?
Spørre slik som Josva gjorde når løftene etter hans syn ikke virket, Gud var med og likevel tapte de. «Josva sa: Å Herre Herre! Hvorfor førte du dette folket over Jordan når du bare ville gi oss i amorittenes hånd og la oss gå til grunne? Å, om vi hadde nøyd oss med å bli på den andre siden av Jordan!»
Josva 7:7.
Men det er alltid årsak og virkning, men hadde ikke Josva ydmyket seg og spurt Gud hadde ingen visst hvorfor de tapte krigen mot Ai’s soldater. Svaret var alvorlig; - «Da sa Herren til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du her på ditt ansikt? Israel har syndet og brutt min pakt som jeg har opprettet med dem. De har tatt av det bannlyste godset. De har stjålet og bedratt, og de har gjemt det blant sine egne ting.»
Josva 7:10-11.
Når Gud gjennom historien har berørt bygder og byer med sitt nådes evangelium har det ofte begynt med bønn, synds erkjennelse og omvendelse.
Det er en åndelig lov.
«og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land. Nå skal mine øyne være opplatt og mine ører merke seg den bønn som stiger opp fra dette stedet.»
2 Krønikebok 7:14-15.
Jeg vil omskrive ordene ‘onde veier’ kanskje mer med verdslighet, Jesus er grei å ha, men livet har jo så mye, mye mer å tilby, lett å bli preget av denne verdens ånd.
Selvfølgelig og heldigvis, det finnes sterke og fungerende menigheter over hele kloden, Guds løfter er ikke tombola.
Én hemmelighet er bønnen, en annen er å slippe Den Hellige Ånd til, slik som Wynne Lewis, tidligere pastor i Kensington Temple i London fortalte engang. Han var på vei inn i kirkesalen en gang i begynnelsen av sin tjeneste der og ble stoppet av Den Hellige Ånd som spurte; og hva er programmer for denne gudstjenesten da? Og Wynne svarte så kommer det og etter det kommer det…
Når svaret var avlevert fikk han et nytt spørsmål; og hvor kommer jeg inn da?
Jeg lar spørsmålet henge i luften.
«Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg. Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg.»
Jesaja 49:15-16.
Naturens egen rugemaskin.
Jeg var bare guttungen denne gangen. Og det var i huset øst for Esso stasjonen på Begby jeg fikk ideen, der vi ser det gamle huset med det spisse taket, Lilleby het eiendommen. Det bodde tremenningene mine Kjell og Per og disse guttene var fulle av spillopper. En dag hadde de lagt noen hønseegg oppi et skjærerede. De hadde nemlig høner og en hane og fra naturens side lå alt tilrette for et eksperiment.
Guttene fortalte meg om dette prosjektet.
Jeg fattet poenget og når jeg kom hjem gikk jeg rett inn i hønsehuset, tok et egg (vi hadde også hane), klatrere opp i et stort gammelt epletre og puttet egge opp i skjæreredet som noen geskjeftige skjærer hadde bygd.
Skjære hadde allerede lagt egg der så tidspunktet var riktig. Det eneste problemet var min manglende tålmodighet. Så etter noen dager klatret jeg opp til redet, hentet egget - og åpnet det.
Helt riktig, inni egget lå en bitte liten kylling som dessverre aldri fikk se dagens lys på ordentlig…
Du omskiftet min klage til dans for mig, du løste mine sørgeklær av mig og omgjordet mig med glede, forat min ære skal lovsynge dig og ikke tie. Herre min Gud! jeg vil prise dig evindelig. Salme 30:11-12.
Trykket øker!
Og så står det i avisa;
«Flere kristne ungdomsforeninger i Klepp har mistet driftstilskuddet fra kommunen, fordi de stiller krav til samlivsform i tillitsverv.
Men har kommunen lov til å nekte dem støtte, så lenge de forskjellsbehandler på grunn av religiøs overbevisning?
Ja, mener kommunen, så lenge det skjer i likestillingens navn.
Nei, ifølge bedehusforeningene, som mener å ha artiklene 14 (om forbund mot diskriminering) og 9 (om religionsfrihet) i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) på sin side.» Så langt Dagen.no.
Men så kommer nye spørsmål inn. Denne saken gjelder samlivsform, altså visse utfoldelsesformer som ikke kvalifiserer for det evige liv ifølge bibelen.
Den gode forkynnelsen peker også på hva et menneske må omvende seg fra.
Men ufravikelig kommer andre ting inn, det dreier seg jo ikke bare om samliv og det seksuelle. Kan for eksempel en som livnærer seg med tyveri i likestillingens navn bli medlem i en menighet?
Eller videre, kan hvem som helst melde seg inn hvor som helst?
Lovgivningen kan ikke bestemme kriteriene for å være en kristen; - «Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn* som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.»
1 Korinter 6:9-10.
Guds levende menighet må ikke la seg friste til å lure mennesker, peke på en «lettere» vei for å tekkes myndighetene.
Paulus sier; «så har jeg altså blitt deres fiender ved å si dere sannheten!»
I tidligere tider ble kristne som nektet å ofre røkelse til de romerske keiserens et hode kortere. I dag lurer andre represalier i skyggen…
Men når jeg nå har beskrevet den «mørke» siden, så er det også en lys side - det nye livet i Jesus Kristus. Livet i renhet, frihet og glede!
«Slik var det en gang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd.»
1 Korinter 6:11.
Guds menigheter er Ordets menigheter. Vi skal hverken legge til eller trekke fra.
«Jeg pålegger deg for Guds åsyn, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som avla den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus: Hold budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse, som den Salige og alene Mektige skal vise oss i sin tid, han som er kongenes konge og herrenes herre,»
1 Timoteus 6:13-15.
Menighetene står nå innfor et valg, ikke å dømme mennesker, men likevel peke på hva som er bibelens kriterier for evig liv - omvendelse og tro.
Hva er synd ble det spurt i en avisdebatt…
Unødvendig med en liste. Synd er det som Den Hellige Ånd overbeviser om gjennom skriften.
«Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: Om synd, fordi de ikke tror på meg.»
Johannes 16:8-9.
I hovedsak er synd det som brakte Jesus til korset, og min synd var med på det!
«For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.»
Romerne 6:23.
Derfor bøyer vi oss ikke for myndighetenes direktiver. Vi forkynner heller Guds nåde, den nåden som er så omfattende at der synden er stor er nåden (enda) større.
Men foran nåden møter vi et ord som begynner på o…
«For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor mye mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus.»
Romerne 5:17.
Nå behøver jeg ikke vite mer. Det jeg vil vite er bare noen tastetrykk unna. Hjernens lagringskapasitet krymper når lagerbeholdningen der blir mindre.
KI hjelper oss også, vi behøver ikke formulere noe mer.
Prester behøver ikke be om et ord eller et budskap, KI lager prekenene.
Hørte nylig en fin KI-produsert lovsang også.
Hørte om en person som klaget til NAV ved hjelp av KI, han vant. Er KI juristene død?
KI hjelper også til med en raskere diagnose, snart blir det selvbetjeningssykehus.
Når KI overtar behøver ikke jorden mennesker lenger.
KI prater med KI.
Dette innlegget er laget uten KI, det forstår man jo fort.
Vi som er sterke, skylder å bære skrøpelighetene hos dem som er svake, og ikke være oss selv til behag. Enhver av oss skal være til behag for sin neste, til gagn og oppbyggelse for ham.
Romerne 15:1-2
Å være ett i Kristus er å være ett i tanke, tro og gjerning.
Om en håndballspiller har sin egen oppfatning om strategi og spill så er det helt greit. Men skal kampen vinnes må de likevel under kampen være fast forent i samme sinn og samme mening, slik som bibelen sier. Når det gis tydelige regler fra lagkaptein eller leder er det bare å lyde, så lenge man vil være med på vinnerlaget da.
Abraham og Lot gikk hver sin vei, et klokt valg og begge levde fortsatt i velsignelsen selv om Lot levde farlig nær fordervelsen.
Paulus og Barnabas skilte også lag, men ble senere gjenforent.
I vår kamp for å vinne verden er djevelen og hans demoner våre motspillere. Vi er vinnerlaget, er sterkere, likevel kan vi tape - hvorfor. Jo, en av Djevelens strategier er å så splid og splittelse. Når bibelen sier at vi skal stå djevelen imot så er dette med å bevare enheten ett av våre viktigste områder å seire på.
De åndelige lover gjelder i alle sammenhenger. For eksempel som Jesus sier; at hvert rike som kommer i strid med seg selv legges øde
Det er intet unntak for Guds menighet.
Jesus er menighetens hode og fårenes store hyrde.
Det er deilig å leve i en menighet med tjenende ledere. Slike som lever et gudfryktig liv og er våre forbilder.
Hersketeknikk hører ikke hjemme i kristne rekker, men heller som bibelen sier; «Den Hellige Ånd og vi (menigheten) har besluttet…
«heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden.»
1 Peter 5:3.
Menigheten er kalt til å samle, eller høste inn grøden. Dette gjøres best ved samarbeid og enhet. Så vi er altså Jesu medsamlere…
«Den som ikke er med meg, han er imot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer.» Lukas 11:23.
Derfor må vi være like opptatt med å fremme menighetens indre liv som å spre evangeliet. Om vi vinner mennesker og samler disse til et sted som mangler enhet og harmoni kan det bli deres åndelige død, alvorlig!!
«La oss da jage etter det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse.»
Romerne 14:19.
Vi får ikke seiersprisen om våre mål og midler er egoistiske. Vi har flere viktige løp å fullføre. Det ene er vårt løp mot himmelen. Det andre er vårt løp og kamp for å beholde kjærlighet, harmoni i menigheten.
Det tredje er vårt løp til de unådde…
«Brødre, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seiersprisen som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus. La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn. Og om dere skulle være annerledes innstilt i noe, så skal Gud også åpenbare dere dette.»
Filipperne 3:13-15.
Overbærenhet er en kristen dyd. Det er jo et mirakel når mennesker som kommer fra alle samfunnslag, med forskjellige politiske ståsteder og med ulike menighetssyn likevel samler seg som én mann i tilbedelse og misjonsarbeidet.
«med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet, og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.»
Efeserne 4:2-3.
Min julestory…
Det kunne ha vært gjort som en kortversjon dette juleevangeliet, men Gud tenkte på barna.
Det kunne for eksempel ha stått slik i bibelen: og så var det engang at en jomfru med navnet Maria som ble gravid ved Den Hellige Ånd og fødte et guttebarn som så fikk navnet Jesus.
Dette hendte fordi dette var tidligere profetert…
Og dett var dett…
Men Gud gav oss juleevangeliet som en spennende historie som skulle glede barna.
Juleevangeliet er spekket med engler, engler som omgir oss nå.
Det begynte med Sakarias og Elisabeth som var langt oppe i årene og var barnløse.
Men så ble Elisabeth gravid, og Sakarias slet litt med troen tross englebesøk .
Men Gud startet det hele med et unnfangelsesmirakel som Abraham og Sara, Isak og Rebekka og foreldrene til dommeren Samson.
Troen kommer ikke av englebesøk, men av å høre Ordet.
Så kommer engelen til Maria og forteller henne om hennes oppdrag, å føde frelseren.
Maria trodde.
Da hadde Elisabeth allerede kul på magen og levde i en lykkerus. Tenker på Sakarias som fikk bønnesvar selv om han ikke trodde. Gud gjør som han vil tross vantro også.
Og så lærer vi litt om Ånden også. Ånden distribueres gjennom Ordet.
Guds Ånd svevde over vannene, men Guds talte og det skjedde.
«Men Maria brøt opp i de dager og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda. Hun kom inn i Sakarjas hus og hilste på Elisabet. Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd. Hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv! Hvordan kan dette hende meg at min Herres mor kommer til meg? For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd!»
Lukas 1:39-44.
Ta med barna på møter. Også når de er i magen til mamma, de kan de bli fylt med Ånden, før de er født. Det var ikke bare der og da, det er her og nå!
La barna få smake Ånden når de er små og forstyrrer våre Gudstjenester.
Har du hørt om Barnekårets Ånd?
Det gjelder deg og dine barn også…
Vi leser Jesus ble lagt i en krybbe.
Det var ikke gress og høy i krybben, men andre delikatesser for hester og esler.
Høy og strå ble lagt på bakken eller plassert i høyhekken, korn og knask ble ikke strødd på bakken, men lagt i krybben for at det ikke skulle gå til spille.
Jesus ble omskåret når han var 8 dager gammel og ble gitt navnet vi elsker så høyt.
Da bodd de nok ikke i en stall, for stjernen stoppet jo over et hus.
For Josef hadde nok sørget for en bedre plass for kongenes konge enn en krybbe.
Kameler, esler og hester skulle jo også få tilbake sitt matfat.
Vismennene kom nok ikke på julenatten, for hele 41 dager etter fødselen ble Jesus tatt med til templet etter renselseskikken som var foreskrevet i Mosebøkene. Jesus ble født under loven.
For på åttende dagen ble guttene omskåret og deretter skulle moren holde seg inne i 33 dager etter renselsesskikken. Med andre ord kunne ikke vismennene ha kommet på julenatten, for etter deres besøk hos den lille familien måtte Josef, Maria og Jesusbarnet rømme til Egypt.
Men de var ikke tomhendte, de fikk ikke små smykkeskrin med gull. De fikk en skattekiste!
Og stjernen da, den er astronomenes store gåte!
Tenk på barna og denne flotte historien. Den gjør bibelen levende for dem.
De kan tegne kameler, esler, sauer, lam, vismennene, krybbe og stall - julen er levende.
I år er det min åttiende jul, en gang kommer den siste.
Alle får sin siste jul, som vi synger i sangen;
Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang.
Aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.
Sprit hører ikke hjemme i julen.
Det er faktisk 150 til 200 000 barn her i Norge som har en trist jul med fulle og rare foreldre.
Men vi, Guds folk skal oppleve julen som døperen Johannes i sin mammas mage.
«Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.»
Efeserne 5:18-20.
En slik jul vil vi ha. Med surkål, ribbe, julepølse, stek, riskrem og alt det andre.
Men så romantiske som vi er vil vi ha hvit jul, men det blir det ikke her i Fredrikstad.
Likevel kos dere!
Så ønsker jeg alle dere mine kjære venner en God Jul og et herlig og Velsignet Nytt År!
