Worship…

 

Må innlede med å si, vi har fantastiske lovsangere, ikke minst i formiddag (22.12.2024 i Livets Ord i Fredrikstad). De bidrar på en sterk måte, men lovsang gjelder jo oss alle!

En kilde behøver ikke å oppfriskes, den er frisk i seg selv, for; - «Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange skal se det og frykte, og sette sin lit til Herren.»

‭‭Salmene‬ ‭40‬:‭4‬. 

Kristenlivet er ikke bare å tro på, det er å leve i. Med andre ord, å bli selvgående lovprisere.

«Og de som synger og danser skal si: Alle mine kilder er i deg.»

‭‭Salmene‬ ‭87‬:‭7‬. 

Lovsangens kilde er sangen i himmelen, er den ikke det blir vi bare kommersielle. Lovsang er det dypeste i oss som tilber Faderen og Sønnen i den Hellige Ånd. 

Lovsang er himmelens natur.

Dette med lovsang gjelder oss alle, ikke bare de som leder an. 

Om noen tørster, han komme til meg å drikke sier Jesus. Når man drikker blir man fylt!

Men vi fylles ikke av sprit, ingen Guds barn gjør det, vi fylles av den rene gode Hellige Ånd.

«Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden,»

‭‭Efeserne‬ ‭5‬:‭18‬. 

«Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.»

‭‭Johannes‬ ‭7‬:‭38‬. 

Dette er ett av målene med kristenlivet, bli fylt, fylt og forbli fylt. Og reise hjem til himmelen når vi er «overfylt». 

Når sangen, lovprisningen og tilbedelse er til stede slik som den bør, da er det vanskelig å avslutte den, hvem vil klyve ut av himmelen?

Men noen må føre meg eller oss inn i den. Det kan bare de som er der selv.

Et ordtak sier at øynene er sjelens speil. Og det er sant, ikke vanskelig å se på meg om jeg er oppstemt eller nedstemt.

«Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn!»

‭‭Salmene‬ ‭103‬:‭1‬.

Vi kan lovprise ut fra sjelen og fra vår ånd. Og Maria sier; Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud.

Når vi virkelig fryder oss i Gud synes det. Da stråler det fra våre øyne, ansiktene gløder, smilene er der og tårene glitrer på kinnene. Da er det virkelig gudstjeneste. 

Lovprisning i Den Hellige Ånd er smittsomt, den er som høyspenning - det slår over.

«For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd!»

‭‭Lukas‬ ‭1‬:‭44‬.

Men vi må ikke glemme, lovsangen er en frukt av totaliteten, av bønnen, forkynnelsen og menighetens helhjertede overgivelse. 

Når Jesus red inn i Jerusalem lovpriste de små barna ham. Hvorfor barna, jo fordi Den Hellige Ånd var der. For barna som tilhører Guds rike kjenner det når Ånden er der.

Vi kan tro mene mye om Gudsnærvær, men når barna i vår menighet danser, løfter hendene og roper hosianna i det høyeste, da kan vi være sikre - Gud er midt i blant oss.

Kristi vellukt…

 Se ikke på det ytre 

Man behøver ikke dømme, men kan likevel feilvurdere ganske kraftig.

For en del år tilbake besøkte et team fra et annet land en menighet og jeg var tilstede der. Som seg hør og bør skulle det vitnes og prekes. En av deltagerne virket (i mine øyne) ganske  så unnselig, ikke noe prangende der, heller litt grått og trist. Men da denne damen åpnet munnen kom himmelen ned. Med ånd og kraft vitnet hun om mirakuløse manifestasjoner hun opplevde og levde i. Og himmelen kom ned… glemmer det aldri.

Å, hvor feil jeg tok! Jeg hadde «dømt» henne før tiden!

En annen gang lenge før denne hendelsen var jeg på møte et annet sted. Det var på syttitallet en gang og lenge før trosbevegelsen så dagens lys i Norge. 

En eller annet predikant, ukjent for meg, skulle tale. Han begynte sin tale med et amen og da plutselig ble det likesom en eksplosjon i mitt indre. Dette var noe annet og sterkere, noe salig som åpenbarte seg sånn på direkten når den mannen åpnet munnen…

Det var salvelsen, Guds bifall fra nådens trone.

Eller gang jeg var alene hjemme og holdt på med noe på kjøkkenet. Det var søndag og radioen sto på i stua. Det som strømmet ut fra høytaleren var sang fra et eller annet møte fra ett eller bedehus. Jeg fulgte ikke noe særlig, med da jeg var opptatt med mitt.

Så opphørte sangen og en kvinnestemme overtok. Da hendte det noe, jeg merket at det kom en annen og ny atmosfære inn i stua. Det pirret min nysgjerrighet og jeg gikk inn og begynte å lytte. Dette var noe uvanlig, noe helt annerledes. Mens jeg lyttet gikk det opp for meg, det var pionermisjonæren Annie Skau Berntsen.

Dette var eksempler på tre forkynnere som ruvet høyt over de fleste.

Men det finnes jo også mange andre «vanlige» kristne som påvirker omgivelsene på samme måten. Deres tilstedeværelse merkes der de er. Deres vesen, personlighet og mildhet vitner om hvem de har som Herre. Dette kan ingen ta seg til selv, vi er det vi er ut fra vår omgang med Jesus eller vår mangel på den.

«Se, nå var det en kvinne der i byen som var en synderinne. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med salve. Hun stilte seg bak Jesus, ved føttene hans, og gråt. Hun begynte å væte føttene hans med tårer og tørket dem med håret sitt, og hun kysset føttene hans mange ganger og salvet dem med salven.»

‭‭Lukas‬ ‭7‬:‭37‬-‭38‬. 

«… Og huset ble fylt av salvens duft.»

‭‭Johannes‬ ‭12‬:‭3‬. 

Dette er vel hemmeligheten bak dette jeg prøver å meddele, tilbedelse av- og takknemligheten til Jesus. Vi kan bare ta med oss duften fra de ensomme stunder sammen med Jesus.

Noen er verbale ekvilibrister, deres veltalenhet er som når erter renner ut av boksen. De er balansekunstnere på ordflommenns arena. Poengene treffer med jevne mellomrom og budskapets matematikk går opp. Og det er det hele.

Paulus sier om seg selv at manglet veltalenheten; - «Jeg var hos dere i svakhet, under stor frykt og beven, og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis,»

‭‭1 Korinter‬ ‭2‬:‭3‬-‭4‬. 

Likevel var han frimodig om den velduft han bar med seg; - «Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer duften av kunnskapen om ham på hvert sted. For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt.»

‭‭2 Korinter‬ ‭2‬:‭14‬-‭15‬. 

Og som Smith Wigglesworth skal ha sagt; det det ikke er åpenbaring der er det død!

Salvelsen, velduftende og kraften er Den Hellige Ånd.

Smith Wigglesworth betoner dette sterkt; - There is it, the Bible. I hold it before you and it is no more than any other print without the Spirit of revelation. It is a dead letter. It is lifeless. It has no power to give regeneration. It has no power to cause new creation. It has no power to cause new birth apart from the Spirit.”

Søk derfor salvelsen …

Hold Ordet høyt i ære!

 Vi tuller ikke med Guds ord, vitser ikke eller lager morsomheter ut av det!

«La deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver.»

‭‭Kolosserne‬ ‭4‬:‭6‬. 

Guds ord er hellig og syv ganger renset.

Men noen har liten respekt, mangler på en måte høyhet.

Det er mange år siden, jeg hadde havnet sammen med en liten gruppe forkynnere.

Praten «letner» og morsomhetene kom. En av disse kunne ikke dy seg og ut av munnen hans kom det ei svær padde…

Et skikkelig «slående» overtramp!

Men slik er det bare. Jesus sier at det som er i hjertet kommer ut av munnen og videre skriver Jakob: - «Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse. Mine brødre, det må ikke være slik! En kilde lar det vel ikke strømme fram både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme?»

‭‭Jakob‬ ‭3‬:‭10‬-‭11‬. 

At vantro og ikke-kristne misbruker ordet må vi leve med, men ikke fra egne rekker!

«Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det.»

‭‭Salomos Ordspråk‬ ‭4‬:‭23‬.

Café12 i Filadelfia

 Ser tilbake og framover.

«Kom og se» var etiketten til den ukentlige formiddagssamlingen  i FILADELFIA, Fredrikstad i mange år. Etter hvert fikk denne samlingen ny etikett - Café12. Og det var Grethe Stenseth og undertegnede som da fikk stafettpinnen fra Hanne og Gunnar Østrem. Disse årene med Café12 har vært spennende og utfordrende. Med utfordrende mener jeg at det er noe mer enn bare å synge, spille og tale,  selv om det i seg selv er viktig. Her, som i alle andre kristne samlinger er det også viktig å høre Åndens røst slik at mennesker blir betjent fra himmelen og får dekket sine behov. Det er ikke slik at vi eldre klarer oss så uendelig bra bare med å se oss bakover og mimre. Når Guds ord sier at jeg har satt foran deg en åpnet dør betyr det at man også må gå framover, mot og igjennom døra. Jesus er døren til livet… Det er mange forkynnere som har betjent oss gjennom årene og sørget for dette, de har servert oss «fete og margfulle retter» som bibelen sier.

Og vi må ikke glemme fundamentet, kaffe, te og delikate smørbrød som damene på kjøkkenet har sørger for, du kan applaudere dem nå! 👏👏👏

Hva henderpå Café12?

Ikke noe utover det vanlige som skjer der Guds barn samles, og praksisen er ganske ordinær. Likevel har det vært en velduft fra himmelen over samlingene. 

Det er alltid mye sang og lovsang, stort sett ledet av egne krefter. En eller annen deler så fra Guds ord, og det blir nesten alltid gitt mulighet til forbønn. Mange har fått hjelp der. Så kommer kose delen hvor det sosiale felleskapet og samtalene er hovedfaktoren. Selvfølgelig med smørbrød og en kaffekopp attåt.

Høres sikkert ganske så ordinært ut, men likevel  - Gudsnærværet er viktig og dette er Café12’s Alfa og Omega, Guds manifesterer nærvær - om det går an å si det slik.

Så februar 2025 fortsetter det hvor forskjellige forkynnere og sangere dukker opp for å betjene med Guds ord og Guds kraft.

Undertegnede deltar også noen ganger, nå som besøkende predikant, ser frem til dette.

Har du ikke vært der før er det på tide med et besøk.

Det er på torsdager kl 12:00. 

Husk: Café12 klokka tolv!

Og, jeg er takknemlig at jeg får være med på dette!🙏

.

 

Korset

 Vi må se bort fra statstøtte selv om statsstøtten egentlig er tilbakeført kirkeskatt.

En Oslo menighet opplever dette; 

Men dokumentene i saken viser at Statsforvalteren heller ikke var tilfreds med årsrapporten fra menigheten. Den ba om ytterligere forklaringer på hvordan menigheten sørger for å ikke diskriminere når det gjelder blant annet kjønn og seksuell orientering.

Disse spørsmålene kan alle menigheter få.

Men når vi kristne har sugerøret i statskassa er det jo fristende å danse etter myndighetenes pipe.

I de første 300 årene av kristendommen var det ok å være kristen i romernes øye bare man i tillegg tilbake keiseren.

Pytt, hva betyr det kunne noen tenke, jeg mener det jo ikke…

Men presset øker, stille og gradvis. Nå begynner banker å nekte å betjene menigheter også.

På tide å forberede seg, kanskje krisetiden er over?

Og korset skimtes i det fjerne…

Kirkevekst med mere…

 Det er ikke stilen det kommer an på, men om den Hellige Ånd råder grunnen.

Hørte en gang om en undersøkelse om kirkevekst. Altså kirkevekst fordi mennesker som blir frelst, nye Guds barn som blir tillagt menigheten. Det var for 20 år siden det, på Livets Ords pastorkurs i Oslo at jeg merket meg dette. 

Denne undersøkelsen konkluderte med var ikke stil eller uttrykksform. streng liturgi eller mer fri, fri utfoldelse som gav resultatet.

Neida, det var rett og slett kvaliteten på lederne. Og kvalitet betydde da ledernes omgang med Gud.

Paulus sa; bli mine etterfølgere likesom jeg har etterfulgt Kristus. Med andre ord er det bare overgitte Kristusetterfølgere som kan veilede andre og føre mennesker inn på den veien de selv går på.

Ledere knyttet ikke mennesker til seg selv. Paulus sørger for at de kristne ble trolovet med Kristus, ikke med seg selv. Han skriver; - «For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo forlovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus.»

‭‭2 Korinter‬ ‭11‬:‭2‬. 

Før jeg skriver videre vil jeg skyte inn; jeg har bare hatt gode forstander gjennom hele livet, gir dem terningkast 6, inklusive den nåværende. Men de har alle likevel vært veldig forskjellige.

Krav til meg selv!

Det er ikke bare pastorer jeg skal stille krav til, jeg stiller krav til meg selv også. Jeg skal holde min pastor høyt i ære for eksempel, slik som Paulus formaner meg; - «Vi ber dere, brødre, at dere verdsetter dem som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og formaner dere, og at dere i kjærlighet akter dem meget høyt på grunn av den gjerning de gjør. Hold fred med hverandre!»

‭‭1 Tessaloniker‬ ‭5‬:‭12‬-‭13‬.

Her kommer tre viktige punkter;

For det første; Å verdsette dem.

For det andre; Akter dem høyt i kjærlighet.

For det tredje; At vi holder fred med hverandre.

Kan jeg ikke det bør jeg  vurdere om jeg  er på rett plass!

Videre taler Bibelen om kristen lydighet, altså det som har med læren og mitt evige liv å gjøre. 

Ellers har ingen noe med mine andre anliggender å gjøre.

Jeg er takknemlig for ledere som i kjærlighet har vist meg veien. 

«Vær lydige mot veilederne deres og rett dere etter dem. For de våker over deres sjeler, og skal avlegge regnskap for det. Se til at de kan gjøre det med glede og uten sukk, for ellers vil det ikke være til gagn for dere.»

‭‭Hebreerne‬ ‭13‬:‭17‬.

For å se det fra en annen side. Om jeg spiller på et fotballag er jeg også forpliktet til å bøye meg under lagkapteinen og treneren. Men det gjør jeg med glede, jeg vil jo være på vinnerlaget?

Disiplin er en av ingrediensene i vinneroppskriften.

Å motsette seg Guds ordninger er å motsette seg Gud. Vi leser at Gud satte i menigheten hyrder og lærere.

Altså er forstanderen, pastoren eller hyrden innsatt av Gud.

Selv om menigheten representerer et mangfold så representerer den også enfold.

Ordtaket enig og tro til Dovre faller kan uten videre impliseres på menigheten.

Menigheten i Antiokia var ledet av profeter og lærere. Men uansett lederform så er det lederne som setter tonen, de blåser i basunen som kaller til etterfølgelse.

«Men jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må føre samme tale, at det ikke må være splittelse blant dere, men at dere må være fast forenet i samme sinn og samme tanke.»

‭‭1 Korinter‬ ‭1‬:‭10‬. 

Og da et det bare ett ord som gir meg julefred; 

«Underordne dere under hverandre i Kristi frykt.»

‭‭Efeserne‬ ‭5‬:‭21‬.

Underordning er kristen livsstil; - «Likeså skal dere unge underordne dere under de eldre. Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye dere i sin tid.»

‭‭1 Peter‬ ‭5‬:‭5‬-‭6‬ ‭NB‬‬

Ønsker alle en underordnet fredfull jul!🎄🌹❤️