HVORDAN KOMMER NOEN INN I LEDERPOSISJONER?
Hvilken åndelig utrustning kreves og hvordan forholder det seg til personlige kvaliteter.
Prøver å vise dette fra forskjellige vinkler, men må leve med at dette er en uhyre komprimert forkortning. Har med vilje unngått å "bevise" med mange skrifthenvisninger.
Paulus var ikke tannløs, og han bet fra seg når når det hendte saker som skadet evangeliets fremgang. Hykleri, er skadelig virus som må bekjempes.Å vise to ansikter - ett til jødekristne og ett til hedningekristne var Peters svakhet. Bekvemlighetshensyn er livsfarlig for Herrens tjenere. Et annet ord på dette er å snu kappen etter vinden. Eller å flagge med sin "gudsfrykt" som Annanias og Saffira gjorde. De utgav seg for å være generøse givere, men Gud ser alt. Gaver gir posisjon, tenk om disse to hadde fått lederposisjoner i menigheten på grunn av sin generøsitet?
Hvordan kommer egentlig folk inn i lederposisjoner?
Vi leser i Efeserbrevet at "Gud satte i menigheten", men hvordan gjør han det nå?
En nøkkel finner vi i Apostlenes gjerninger, mens de fastet og ba sa Den Hellige Ånd - ta ut for meg Paulus og Barnabas til den gjerning jeg har kalt dem til!
Men hvordan talte Den Hellige Ånd, var det en røst fra intet eller var det en profet som talte dette. Jeg tror det var sistnevnte, men da måtte denne personen ha en høy integritet og ha en ubetinget tillit.
Ledere som innsettes må først utvelges, det er jo klart. De kan velges av eksisterende styre, av menigheten eller også av en overordnet synode.
I Frelsesarmeen kan Offisere bli beordret som korpsoffiser som er en stilling tilsvarende en menighetsleder, forstander eller prest.
Hvert kirkesamfunn har sin egen ordning.
Menighetsgrunnleggere velger seg selv, naturlig nok. Det er også like naturlig at disse da velger sitt lederskap. Men når de lykkes og det blir vekst og fremgang? Når og hvordan får "de nye fårene" medbestemmelsesrett og innflytelse i lederutvelgelse?
Tenker tilbake på mine år i pinsebevegelsen hvor jeg oppdaget jeg mange varianter i nominasjons- og valgpraksis uten å gå nærmere inn på det.
Metoden er én ting, kriteriene en annen. Ett viktig kriterie eller det viktigste er å være fylt av Ånden. Og når vi leser i Apostlenes gjerninger om hvilke som ble valgt til å forestå matutdelingen forstår vi at det kreves mer enn bare å kunne ordlegge seg og ellers være snill og hyggelig.
Tror ikke jeg hadde kommet på nominasjonslista for denne oppgaven. Bibelen sier:
«Brødre, velg derfor ut blant dere sju menn, som har godt vitnesbyrd og er fylt av Ånd og visdom. Dem vil vi sette til denne oppgaven.»
Apostlenes gjerninger 6:3 NB
Vil legge til at for meg er åndsutrustning viktigere enn kjønn. Bedre med salvede kvinner enn tørre menn - eller er jeg på villspor nå?
Ser også at apostlene overlot til flokken å velge de rette medarbeiderne.
Menighetsgrunnleggere velger seg selv, naturlig nok. Det er også like naturlig at disse da velger sitt lederskap. Men når de lykkes og det blir vekst og fremgang? Når og hvordan får "de nye fårene" medbestemmelsesrett og innflytelse i lederutvelgelse?
Tenker tilbake på mine år i pinsebevegelsen hvor jeg oppdaget jeg mange varianter i nominasjons- og valgpraksis uten å gå nærmere inn på det.
Metoden er én ting, kriteriene en annen. Ett viktig kriterie eller det viktigste er å være fylt av Ånden. Og når vi leser i Apostlenes gjerninger om hvilke som ble valgt til å forestå matutdelingen forstår vi at det kreves mer enn bare å kunne ordlegge seg og ellers være snill og hyggelig.
Tror ikke jeg hadde kommet på nominasjonslista for denne oppgaven. Bibelen sier:
«Brødre, velg derfor ut blant dere sju menn, som har godt vitnesbyrd og er fylt av Ånd og visdom. Dem vil vi sette til denne oppgaven.»
Apostlenes gjerninger 6:3 NB
Vil legge til at for meg er åndsutrustning viktigere enn kjønn. Bedre med salvede kvinner enn tørre menn - eller er jeg på villspor nå?
Ser også at apostlene overlot til flokken å velge de rette medarbeiderne.
«Det de sa, fikk tilslutning hos hele flokken. Og de valgte ut Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, og Filip og Prokorus og Nikanor og Timon og Parmenas og Nikolaus, en mann fra Antiokia, som var gått over til jødenes tro.»
Apostlenes gjerninger 6:3, 5 NB
Hvilke menn som ble valgt ut! De var sikkert alle sammen bedende, tungetalende, profeterende, demonutdrivende, håndspleggende, men også omsorgsfulle, vennlige og ikke minst kloke. Teologisk kunnskap var heller ikke uteglemt, les talen til Stefanus!
Slike personligheter finnes ikke lengre vil du kanskje innvende, hvorfor ikke vil jeg svare da - for det er Gud som utruster.
Apostlenes gjerninger 6:3, 5 NB
Hvilke menn som ble valgt ut! De var sikkert alle sammen bedende, tungetalende, profeterende, demonutdrivende, håndspleggende, men også omsorgsfulle, vennlige og ikke minst kloke. Teologisk kunnskap var heller ikke uteglemt, les talen til Stefanus!
Slike personligheter finnes ikke lengre vil du kanskje innvende, hvorfor ikke vil jeg svare da - for det er Gud som utruster.
Ledere skal også innsette ledere - dette oppdraget fikk Titus.
"Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle ordne det som ennå sto igjen, og innsette eldste i hver by, slik jeg påla deg". (Titus 1:5 NB)
Men skal menigheten ledes av bare én suveren leder med underordnede medledere?
I påfølgende skriftsted står det om eldste i flertall, altså flere i samme menighet som både leder og underviser - er det riktig å forstå det slik?
"De eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbel ære verd, særlig de som arbeider i tale og lære". (1 Timoteus 5:17 NB)
Men forkynnerkreftene må også "innsettes" og komme i funksjon selv om det ikke er primært lederskap Paulus sikter til her.
Kan noen bare melde seg og meddele at de har lyst til å være i lederskapet? Folk sier fra om sitt forkynnerkall, misjonskall osv, men kan noen si i fra at de kjenner et kall til å bli en del av lederteamet? Nei, det høres litt spesielt ut. Likevel skriver Paulus:
"Det er et troverdig ord: Om noen gjerne vil ha et tilsynsembete, så er det en god gjerning han har lyst til". (1 Timoteus 3:1 NB)
Om en eller annen teolog skulle forville seg inn og lese dette blogginnlegget så vil nok denne lure fælt, men slapp av - jeg prøver ikke å bevise noe ting. Men det er vel ikke feil at amatører tenker heller?
Men som en konklusjon - min oppfatning er at kriteriene som apostlene satte for matutdelingen i Jerusalemmenigheten bør være et grunnleggende krav for alle tjenester generelt og ledere spesielt...
Og kanskje det tusler en gjetergutt som ingen har tenkt på rundt i forsamlingene.
Ingen tenkte på David da det skulle salves en ny konge i Israel.
«Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe -»
1 Korinter 1:28 NB
Og til slutt - i min grønne ungdom la jeg merke til at det var forretningsfolk og firmaeiere som representerte flertallet i eldsterådene - det lurte jeg fælt på...
Sendt fra min iPhone
«Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe -»
1 Korinter 1:28 NB
Og til slutt - i min grønne ungdom la jeg merke til at det var forretningsfolk og firmaeiere som representerte flertallet i eldsterådene - det lurte jeg fælt på...
Sendt fra min iPhone
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar