Bare 7 sakramenter?

Er det bare to sakramenter? Eller er det hele syv eller ti som jeg påpeker her? Den katolske kirken kaller for eksempel ekteskapet et sakrament, og det må jo være riktig. For når vi utfører våre vielsesseremonier så handler Gud ved å sammenføye den aktuelle mannen og kvinnen. Bibelen sier jo at det Gud har sammenføyet skal et menneske ikke skille…. Altså så er jeg enig med den katolske kirken i dette.

Jeg som er en alminnelig husmann og bor på en alminnelig husmannsplass på Begby har også lov å fundere. Nå prates det om syv sakramenter. Men er det ikke ti? Har tenkt lite på dette med sakramenter tidligere og det er vel fordi det også har vært altfor lite fokus på de to protestantiske sakramentene (dåp og nattverd) vi praktiserer i de kretser jeg har alltid har vanket. Men nå lurer jeg på om jeg helt personlig har ti sakramenter og faktisk passerer katolikkene med hele tre! Ikke dårlig det? Store Norske Leksikon beskriver hva et sakrament er og hva det betyr. Den enkelte av oss må likevel selv erkjenne dypet i hvert enkelt av dem og hva de personlig betyr. Fra Det Store Norske Leksikon kan vi lese følgende:

Sakrament bare brukt om rituelle handlinger som formidler guddommelig nåde gjennom et ytre middel. Dåp og nattverd ble alltid betraktet som de mest betydningsfulle og grunnleggende sakramenter. Den romersk-katolske og den ortodokse kirke har sju. Sakramentene tilhører de obligatoriske ritene. De må utføres av en presteviet mann, som er den eneste som kan formidle nåden Den katolske kirken har 7 sakramenter: nattverd (eukaristi), dåp, ferming ( konfirmasjon ), ekteskap, prestevielse, skriftemål (bot) og sykesalving.

Til dette vil jeg bemerke at hvorfor har katolikkene enerett på de fem andre sakramentene som er nevnt ovenfor? Eller er vi så ”katolikkskye” at alt det katolikkene  er for,  det er vi i mot (når det er sagt er ting i Den Romersk Katolske lære og bekjennelse jeg absolutt ikke deler).

Men faktisk tror jeg at vi må løfte opp de andre fem andre sakramentene også, de er jo ikke tatt ut av løse luften? Når det engang er slik at Gud handler gjennom det vi praktiserer i tro, så finner jeg flere enn de syv nevnte. Og her kommer de:

Det åttende er håndspåleggelse som Jesus pålegger sin menighet i Matteus 28. De fleste kristne har vel opplevd Guds kraft å motta håndspåleggelse eller selv ved å legge hendene på andre.

Det niende er salveduker. Dette er riktignok ikke påbudt i bibelen, men vi finner det i Apostlenes gjerninger hvor folk legger plagg og lommetørklær som Paulus har båret på syke mennesker og disse blir helbredet. Denne praksis har formidlet mange mirakler. En parallell finner vi i GT hvor et begravelsesfølge kastet et lik ned i graven til profeten Elisa og den døde ble levende når kroppen traff bena til profeten.

Det tiende er barnevelsignelsen. La de små barn komme til meg sier Jesus.  Dette er ikke et ord om barnedåp som mange tror, men en praktisk oppfordring om å legge barna i Jesu hender. Jeg vet at når mine fem barn i tur og orden ble bedt for la Gud noe ned i dem.

Til slutt vil jeg bemerke at dette bare er fragmenter av det jeg egentlig vil skrive – det må vel bli en bok fra Indre Trangvik etter hvert?