Er det bare to sakramenter? Eller er det hele syv eller ti
som jeg påpeker her? Den katolske kirken kaller for eksempel ekteskapet et
sakrament, og det må jo være riktig. For når vi utfører våre vielsesseremonier
så handler Gud ved å sammenføye den aktuelle mannen og kvinnen. Bibelen sier jo
at det Gud har sammenføyet skal et menneske ikke skille…. Altså så er jeg enig
med den katolske kirken i dette.
Jeg som er en alminnelig husmann og bor på en alminnelig husmannsplass
på Begby har også lov å fundere. Nå prates det om syv sakramenter. Men er det ikke ti? Har tenkt
lite på dette med sakramenter tidligere og det er vel fordi det også har vært
altfor lite fokus på de to protestantiske sakramentene (dåp og nattverd) vi
praktiserer i de kretser jeg har alltid har vanket. Men nå lurer jeg på om jeg
helt personlig har ti sakramenter og faktisk passerer katolikkene med hele tre!
Ikke dårlig det? Store Norske Leksikon beskriver hva et sakrament er og hva det
betyr. Den enkelte av oss må likevel selv erkjenne dypet i hvert enkelt av dem
og hva de personlig betyr. Fra Det Store Norske Leksikon kan vi lese følgende:
Sakrament bare brukt om rituelle handlinger
som formidler guddommelig nåde gjennom et ytre middel. Dåp og nattverd ble
alltid betraktet som de mest betydningsfulle og grunnleggende sakramenter. Den
romersk-katolske og den ortodokse kirke har sju. Sakramentene tilhører de
obligatoriske ritene. De må utføres av en presteviet mann, som er den eneste
som kan formidle nåden Den katolske kirken har 7 sakramenter: nattverd
(eukaristi), dåp, ferming ( konfirmasjon ), ekteskap, prestevielse,
skriftemål (bot) og sykesalving.
Til dette vil
jeg bemerke at hvorfor har katolikkene enerett på de fem andre sakramentene som
er nevnt ovenfor? Eller er vi så ”katolikkskye” at alt det katolikkene er for, det er vi i mot (når det er sagt er ting
i Den Romersk Katolske lære og bekjennelse jeg absolutt ikke deler).
Men faktisk
tror jeg at vi må løfte opp de andre fem andre sakramentene også, de er jo ikke
tatt ut av løse luften? Når det engang er slik at Gud handler gjennom det vi
praktiserer i tro, så finner jeg flere enn de syv nevnte. Og her kommer de:
Det åttende
er håndspåleggelse som Jesus pålegger sin menighet i Matteus 28. De fleste
kristne har vel opplevd Guds kraft å motta håndspåleggelse eller selv ved å
legge hendene på andre.
Det niende er
salveduker. Dette er riktignok ikke påbudt i bibelen, men vi finner det i
Apostlenes gjerninger hvor folk legger plagg og lommetørklær som Paulus har
båret på syke mennesker og disse blir helbredet. Denne praksis har formidlet
mange mirakler. En parallell finner vi i GT hvor et begravelsesfølge kastet et
lik ned i graven til profeten Elisa og den døde ble levende når kroppen traff
bena til profeten.
Det tiende er
barnevelsignelsen. La de små barn komme til meg sier Jesus. Dette er ikke et ord om barnedåp som mange
tror, men en praktisk oppfordring om å legge barna i Jesu hender. Jeg vet at
når mine fem barn i tur og orden ble bedt for la Gud noe ned i dem.
Til slutt vil
jeg bemerke at dette bare er fragmenter av det jeg egentlig vil skrive – det må
vel bli en bok fra Indre Trangvik etter hvert?
6 kommentarer:
Dette var da en merkelig måte å definere sakramenter på. Det er da mest vanlig å regne at pinsevenner og lignende ikke har sakramenter. Brødsbrytelsen i pinsemenigheter er vel vanligvis zwingliansk altså ikke et sakrament.
Har levd en del år med det Zwinglianske og trodde på det også. Dåp i vann og minnemåltid.... Men troen kan jo heldigvis utdypes med årene og ett innlegg fra deg gjør at jeg tenker meg om.
Altså et sakrament slik jeg ser det er et nådemiddel. Et synlig nådemiddel eller redskap som Gud for å frelse mennesker mer. Således blir en sakramental dåp noe som frelser. Altså blir f.eks et "djevelens barn" et Guds barn i dåpen, dvs barnedåpen. De ortodokse har også en eksorsisme ifbm barnedåpen. Dette har nylig vært debattert grundig på facebook. Skremmende spør du meg. Likeledes vil en luthersk og enda mer en katolsk sakramental nattverd bringe frelse ved at man spiser Jesu kropp.
For ordens skyld tar jeg avstand fra alle sakramenter og et slik syn på nådemidler for Gud.
En interessant og relativ objektiv artikkel om noen av disse temaer finner du her:
https://www2.dmmh.no/~ses/index.php?aut=&nid=1&eng=&vis=39&hl=sakramenter
Män kan jo dra det så langt man vil. Om jeg bytter ut ordet nådemiddel med handlingsmiddel så møtes vi kanskje?
Min oppfatning av Gud styrer ikke Guds personlighet. Om jeg tror Gud er streng og sinna så blir han ikke det av den grunn. Han er fremdeles barmhjertig, tålmodig og kjærlighet.
Ellers kan du fortsatt komme med anonyme innlegg, bryr meg ikke om det. Men for mine andre venner som leser bloggen hadde det vært fint om masken falt!
Bare en liten protest fra meg siden du ikke ville ha diskusjonen på facebook :-) Ellers har jeg ikke noe behov av å være anonym...
Jeg har kollegaer og andre venner på Facebook som mulig ikke forstår at kristne har gode meningsutveksling. Facebook er IKKE plassen for slike debatter etter min mening....
Men velkommen videre kjære anonym, du har gode argumenter som jeg setter pris på....
Legg inn en kommentar