Journalister, sannheten og samvittighetsløsheten.
Det foregår underlige saker i justisdepartementet i disse dager.
Storberget har ikke hatt helt kontrollen med hva som skjer i hans departement. Men hva krever vi av våre politikere, er de overmennesker? Selvfølgelig må alle i offentlig verv regne med å svare for hva de gjør, men etter min mening går noen journalister av og til for langt. Hvorfor foretar ingen utspørring av Storbergets ”betrodde” tjener, her Hadia Tajik, som har innført et nytt ord i journalistvokabularet, nemlig ordet «hijabkupp». Hun må jo virkelig ha gått bak ryggen på sin sjef. Men stille opp i underholdningsbransjen kan hun. – ”Selv er jeg mest bekymret for nisselua til politikerne våre”, sier en sarkastisk Hadia Tajik i kveldens Nytt på nytt. Storberget har trukket beslutningen, men rådgiverne får fortsette. Og på grunn av hennes virksomhet så blir Storberget omhyggelig (uhyggelig) utspurt av journalistene. Og som sagt, det er greit med spørsmål. Men når de begynte å telle hyppigheten av enkelt ord, her ”prosessen”, som ifølge TV2 ble uttalt 32 ganger under pressekonferansen og samtidig fokusere på noen skjelvende føtter, da er vel hensikten å knekke mannen. Virker som enkelte journalister elsker å gå over lik.
De fleste husker vel Tønnesen?
Her deler jeg mine tanker med deg, kommenter gjerne på bloggen slik at ettertiden kan lese meningsutvekslingene. Facebook er et dårlig sted å kommentere blogginnlegg på...
fredag, februar 20, 2009
Krigens regnskap
IDF PUBLISERER SINE DØDSTALL FRA GAZAOPERASJONEN
Fire uker etter opphøret av Gaza-operasjonen åpner IDF til slutt sine arkiver om antall dødsfall under krigen mot Hamas. Mens Det palestinske senteret for menneskerettigheter, hvis dødstall har blitt massivt publisert, rapporterer at 895 sivile av totalt 1338 i Gaza ble drept i kampene, viser IDF sine dødstall at ikke mer en tredjedel av de drepte var sivile. IDF sin administrasjon for Gaza (CLA) har gransket mer enn 1200 av hendelsene. I den 200-sider lange rapporten står deres navn, deres offentlige PA-numre, under hvilke omstendigheter de ble drept og om mulig, hvilken terroristgruppe de var tilknyttet.
CLA konkluderer med at 580 av disse 1200 er beviselig medlemmer av Hamas og andre teroristgrupper. En gruppe på 300 andre er kvinner, barn under 15 år og menn over 65 og har blitt kategorisert som ikke stridende. Innregnet blant kvinnene, var det imidlertid også kvinnelige terrorister, inkludert minst to kvinner som forsøkte å utløse sprengeladninger de bar på kroppen i nærheten av IDF-soldater. De 320 navnene som gjenstår å klassifisere, er alle menn. IDF har igjen å fullføre identifikasjonen i disse tilfellene, men anslår at to-tredjedeler av dem var terrorister.
(Hentet fra Livets Ord Israel)
CLA er “Gaza Coordination and Liaison Administration”.
IDF er ”Israeli Defense Force”
My Corners kommentar:
Bak disse tallene ligger det mange tragedier. Hvert menneske som blir drept har vært et menneske som ble født inn i denne verden med et framtidshåp. Mange har mistet sine nærmeste og må sørge og lide for dette resten av livet. Når det skilles mellom sivile og soldater så virker det som om soldatene er mindre viktige i krigens regnskap, men de er jo mennesker de også. Uansett side så må soldatene adlyde ordre. Vi får bare håpe på at smuglertunellene til Hamas blir blokkert. Det vil spare mange uskyldige menneskeliv.
Fire uker etter opphøret av Gaza-operasjonen åpner IDF til slutt sine arkiver om antall dødsfall under krigen mot Hamas. Mens Det palestinske senteret for menneskerettigheter, hvis dødstall har blitt massivt publisert, rapporterer at 895 sivile av totalt 1338 i Gaza ble drept i kampene, viser IDF sine dødstall at ikke mer en tredjedel av de drepte var sivile. IDF sin administrasjon for Gaza (CLA) har gransket mer enn 1200 av hendelsene. I den 200-sider lange rapporten står deres navn, deres offentlige PA-numre, under hvilke omstendigheter de ble drept og om mulig, hvilken terroristgruppe de var tilknyttet.
CLA konkluderer med at 580 av disse 1200 er beviselig medlemmer av Hamas og andre teroristgrupper. En gruppe på 300 andre er kvinner, barn under 15 år og menn over 65 og har blitt kategorisert som ikke stridende. Innregnet blant kvinnene, var det imidlertid også kvinnelige terrorister, inkludert minst to kvinner som forsøkte å utløse sprengeladninger de bar på kroppen i nærheten av IDF-soldater. De 320 navnene som gjenstår å klassifisere, er alle menn. IDF har igjen å fullføre identifikasjonen i disse tilfellene, men anslår at to-tredjedeler av dem var terrorister.
(Hentet fra Livets Ord Israel)
CLA er “Gaza Coordination and Liaison Administration”.
IDF er ”Israeli Defense Force”
My Corners kommentar:
Bak disse tallene ligger det mange tragedier. Hvert menneske som blir drept har vært et menneske som ble født inn i denne verden med et framtidshåp. Mange har mistet sine nærmeste og må sørge og lide for dette resten av livet. Når det skilles mellom sivile og soldater så virker det som om soldatene er mindre viktige i krigens regnskap, men de er jo mennesker de også. Uansett side så må soldatene adlyde ordre. Vi får bare håpe på at smuglertunellene til Hamas blir blokkert. Det vil spare mange uskyldige menneskeliv.
torsdag, februar 19, 2009
Hijaben stikker dypere enn som så--
– Muslimske politikvinner bør ikke pågripe menn
Kvinnelige muslimske politibetjenter bør primært ikke pågripe menn, mener imam Ahmed Esmaili, som leder Imamfaglig komité i Islamsk Råd Norge (IRN).
Les mer:
- Ap vil stoppe hijab-saken
– Hvis hun må pågripe, og er alene eller sammen med andre kvinner, så kan hun gjøre det. Men om hun er sammen med andre kolleger, som kan ta den delen av arbeidet, så trenger ikke hun å gjøre det, sier Esmaili til VG.
Årsaken er at muslimer ikke skal ha fysisk kontakt med personer fra det motsatte kjønn som de ikke er i familie med.
Ifølge justisminister Knut Storbergets (Ap) oppdragsbrev til Politidirektoratet, skal «tildekking av hår gis et beskjedent omfang». Det holder ikke, mener Esmaili
– Det er ikke nok med bare et skaut. Hijab er et klesplagg som dekker hele kroppen, unntatt hendene og ansiktet. Dette er en plikt og et påbud fra Allah, sier Esmaili.
Mulig vi bør snakke med samene først!
Helsa til politifolk på Finnmarksvidda bør i alle fall prioriteres først!
Kvinnelige muslimske politibetjenter bør primært ikke pågripe menn, mener imam Ahmed Esmaili, som leder Imamfaglig komité i Islamsk Råd Norge (IRN).
Les mer:
- Ap vil stoppe hijab-saken
– Hvis hun må pågripe, og er alene eller sammen med andre kvinner, så kan hun gjøre det. Men om hun er sammen med andre kolleger, som kan ta den delen av arbeidet, så trenger ikke hun å gjøre det, sier Esmaili til VG.
Årsaken er at muslimer ikke skal ha fysisk kontakt med personer fra det motsatte kjønn som de ikke er i familie med.
Ifølge justisminister Knut Storbergets (Ap) oppdragsbrev til Politidirektoratet, skal «tildekking av hår gis et beskjedent omfang». Det holder ikke, mener Esmaili
– Det er ikke nok med bare et skaut. Hijab er et klesplagg som dekker hele kroppen, unntatt hendene og ansiktet. Dette er en plikt og et påbud fra Allah, sier Esmaili.
Mulig vi bør snakke med samene først!
Helsa til politifolk på Finnmarksvidda bør i alle fall prioriteres først!
onsdag, februar 18, 2009
Vi har ei lenger Betesda dam!
Det hender man hører om den lamme mannen som satt ved Betesdadammen og ventet på at en engel skulle komme og røre opp vannet. Den første som steg ned i vanner etter at det ble opprørt ble helbredet. Sterk historie fra bibelen – det er bedre at én blir helbredet enn at ingen blir helbredet. Om denne dammen hadde vært i Norge hadde den nok blitt stengt av helsemyndighetene – enten alle eller ingen, basta. Men enkelte ”snåsamenner” slipper nok gjennom nåløyet! Merkelig alt det merkelige som slipper til, for som det sies; ”det er mye mellom himmel og jord!”
Betesdadammen ja, mulig den finnes ennå – uten engler. For nå har vi Jesus! Eller har vi det?
Har vært på mange møter og samlinger hvor Jesus virkelig har vært tilstede og trådt til. Og da har vært på møter hvor troensord har blitt forkynt og praktisert. For uten tro er det umulig å tekkes Gud. Men jeg har også vært på mange ”betesdadammøter.” Der rører og rører vi i vannet, men ingen engel kommer og de som virkelig behøver hjelp oppnår bare å bli våte.
Men bibelen har lagt alt under tro. Og som en kjent bibellærer har sagt: ”troen begynner der Guds vilje er kjent!” Og bibelen sier videre at troen kommer av hørelsen og hørelsen av Kristi ord, eller et annet sted står det at uten tro er det umulig å være til behag for Gud. Så ”Betesdamøter” er å vente på Gud uten noe annet enn et sterkt ønske om at Gud griper inn. Men Guds metode er tro. John Wimber skriver i en av sine bøker om hvordan han begynte å praktisere og undervise om tro. Dette var noe nytt i hans forsamling og det gikk tregt.
Men broderen var frimodig tross at lite skjedde i begynnelsen. En dag ble han tilkalt til en familie som var kommet i en vanskelig situasjon. Mannen hadde akkurat fått ny jobb, men kona lå syk hjemme og om han ikke møtte opp risikerte han å miste hele jobben. John Wimber møtte opp i hjemmet, bad for kvinnen, og i det han skulle forlate huset begynte han å forklare at det var ikke alltid….(?) Da hørte han støy fra sykerommet, kvinne hadde blitt momentant helbredet! Fra da av snudde hele situasjonen i menigheten seg, og på grunn av langvarig og utholdene trosforkynnelse ble hele det åndelig miljøet i menigheten forvandlet slik at stadig flere mottok sin helbredelse.
Vi har sterke møter, fine møter, gode møter, salvede møter og andre møter jeg ikke vil nevne her. Og ofte skjer det lite, selv om (takk og lov) mange også får sine helbredelse. Men der troens ord forkynnes jevnt og trutt, der bryter det alltid gjennom.
Ingen som kom til Jesus ”prøvde” å bli helbredet – de ble det. Vi skal heller ikke prøve å få folk helbredet – vi skal tale ordet til dem så troen kommer inn. Da har vi et godt grunnlag for troens bønn. Når ordet smelter inn i hjertet er miraklet like rundt hjørnet. T.L.Osborn skriver i boken Helbrede De Syke at han aldri legger hendene på noen og ber for dem uten at han først har lest for disse om Guds løfter om helbredelse. Og han skriver at ofte blir mennesker helbredet før han rekker å legge hendene på dem.
Noe å tenke på?
Vi har ei lenger - Betesda dam,
For syke, blinde, for halt og lam,
Men vi har Jesus - han er vårt svar,
Han vant en seier så underbar!
Betesdadammen ja, mulig den finnes ennå – uten engler. For nå har vi Jesus! Eller har vi det?
Har vært på mange møter og samlinger hvor Jesus virkelig har vært tilstede og trådt til. Og da har vært på møter hvor troensord har blitt forkynt og praktisert. For uten tro er det umulig å tekkes Gud. Men jeg har også vært på mange ”betesdadammøter.” Der rører og rører vi i vannet, men ingen engel kommer og de som virkelig behøver hjelp oppnår bare å bli våte.
Men bibelen har lagt alt under tro. Og som en kjent bibellærer har sagt: ”troen begynner der Guds vilje er kjent!” Og bibelen sier videre at troen kommer av hørelsen og hørelsen av Kristi ord, eller et annet sted står det at uten tro er det umulig å være til behag for Gud. Så ”Betesdamøter” er å vente på Gud uten noe annet enn et sterkt ønske om at Gud griper inn. Men Guds metode er tro. John Wimber skriver i en av sine bøker om hvordan han begynte å praktisere og undervise om tro. Dette var noe nytt i hans forsamling og det gikk tregt.
Men broderen var frimodig tross at lite skjedde i begynnelsen. En dag ble han tilkalt til en familie som var kommet i en vanskelig situasjon. Mannen hadde akkurat fått ny jobb, men kona lå syk hjemme og om han ikke møtte opp risikerte han å miste hele jobben. John Wimber møtte opp i hjemmet, bad for kvinnen, og i det han skulle forlate huset begynte han å forklare at det var ikke alltid….(?) Da hørte han støy fra sykerommet, kvinne hadde blitt momentant helbredet! Fra da av snudde hele situasjonen i menigheten seg, og på grunn av langvarig og utholdene trosforkynnelse ble hele det åndelig miljøet i menigheten forvandlet slik at stadig flere mottok sin helbredelse.
Vi har sterke møter, fine møter, gode møter, salvede møter og andre møter jeg ikke vil nevne her. Og ofte skjer det lite, selv om (takk og lov) mange også får sine helbredelse. Men der troens ord forkynnes jevnt og trutt, der bryter det alltid gjennom.
Ingen som kom til Jesus ”prøvde” å bli helbredet – de ble det. Vi skal heller ikke prøve å få folk helbredet – vi skal tale ordet til dem så troen kommer inn. Da har vi et godt grunnlag for troens bønn. Når ordet smelter inn i hjertet er miraklet like rundt hjørnet. T.L.Osborn skriver i boken Helbrede De Syke at han aldri legger hendene på noen og ber for dem uten at han først har lest for disse om Guds løfter om helbredelse. Og han skriver at ofte blir mennesker helbredet før han rekker å legge hendene på dem.
Noe å tenke på?
Vi har ei lenger - Betesda dam,
For syke, blinde, for halt og lam,
Men vi har Jesus - han er vårt svar,
Han vant en seier så underbar!
tirsdag, februar 17, 2009
Alternativ forbønn
Nå pågår en diskusjon om hvorvidt kristent fagpersonell kan be for pasienter på sykehus.
Selvfølgelig når pasienten ber om det.
Hva om kristen forbønn ble klassifisert som ”alternativ” medisin?
Da blir det jo likestilling igjen – og gjett hvilken ”metode” som ville gi størst helbredelsesprosent?
Salveduker er jo et middel som fungerer meget bra.
Se klippet nedenfor om en studie om utbredelsen av alternativ behandling på sykehus:
DiskusjonStudien viser at om lag hvert fjerde sykehus i landet tilbyr en eller annen form for alternativmedisinsk behandling til noen av sine pasienter. 18 av 28 enheter tilbød kun akupunktur.Med en responsrate på 94 % er det liten usikkerhet omkring hvor mange norske sykehus som tilbyr alternativmedisinsk behandling.
Selvfølgelig når pasienten ber om det.
Hva om kristen forbønn ble klassifisert som ”alternativ” medisin?
Da blir det jo likestilling igjen – og gjett hvilken ”metode” som ville gi størst helbredelsesprosent?
Salveduker er jo et middel som fungerer meget bra.
Se klippet nedenfor om en studie om utbredelsen av alternativ behandling på sykehus:
DiskusjonStudien viser at om lag hvert fjerde sykehus i landet tilbyr en eller annen form for alternativmedisinsk behandling til noen av sine pasienter. 18 av 28 enheter tilbød kun akupunktur.Med en responsrate på 94 % er det liten usikkerhet omkring hvor mange norske sykehus som tilbyr alternativmedisinsk behandling.
mandag, februar 16, 2009
Om å sy klær i Åndens kraft!
Kristent fagbrev – utstedt av Den Hellige Ånd.
Tja, det er vel ikke mulig, men Jesus sier at enhver som er fullært blir som sin mester.
Det er svært få som er selvlærte og behersker et fag kun ved hjelp av egne studier. En håndverker med mesterbrev har som regel hatt sin læretid, og læretiden kan til tider være tung og smertefull. Håndlag kan man for eksempel ikke lese seg til, det må øves og øves. Dette med læretid og mester/lærling er også bibelsk. Jesus hadde sine disipler som han lærte opp og Timoteus skulle velge seg ut unge menn som også skulle være i stand til å lære andre. Kunnskap og håndlag skal gå fra slekt til slekt
Kunnskap kan man skaffe seg ved studier, men forståelse henger sammen med modning. Klokskap er også et resultat av erfaring og innsikt – men går man veien til klokskap på egenhånd kan den bli kostbar. Et ordtak sier at av skade blir man klok, men sjelden rik!
For en del kan man sammenligne noen av våre bibelstudier med et evig ABC for førerprøven. Man leser og leser, men hånden tar aldri i ett ratt. Eller for å si det på en annen måte, jeg har tatt et brevkurs i svømming… (lite å fare med når båten synker!)
Er jeg så imot bibelundervisning slik vi vanligvis opplever den? Nei, på ingen måte! Paulus sier til Galatermenigheten at han malte Kristus for deres øyne som korsfestet og på grunn av denne død, korsfestet og oppstandelsesforkynnelsen ble det virket fram tegn, under og mirakler. Og denne kunnskapen om Jesu forsoning og seier over synden og djevelen må ligge til grunn for alt kristent arbeide. Derfor må vi alltid undervise om dette,
for kraften ligger i forkynnelsen av dette budskapet, ikke bare å ha en akkumulert kunnskap. I mine første år som kristen hørte jeg mye forkynnelse om Moses, David, Jesus, apostlene og ilden som falt. Jeg leste også mye og ble veldig god i teorien, men det ble med det. Jeg preket OM Jesus oppstandelse, ikke I Jesus oppstandelse.
Men Gud så min lengsel og i 1988 begynte jeg på Arken bibelskole i Kungsängen.
Der ble det kjøtt på bena. Der fikk jeg et nytt innblikk i den åndelige verden, lærte å be troens bønn for syke, lærte om befrielse i Jesu navn, og dette fikk jeg praktisere sammen med erfarne lærere. Mye av det jeg hadde lært tidligere var en klamp om foten, jeg behøvde selv å bli fri fra saker og ting. Nå turde jeg legge hendene på, og be for andre i Jesu navn. Nå kunne jeg med Den Hellige Ånds hjelp prate med andre trossøsken og sammen erfare at Jesus også var tilstede med sin visdom.
Jeg takker Gud for bibelskoler som lærer oss å fungere. Livets Ord og Arken har betydd veldig mye for veldig mange. Og her kommer jeg til mitt poeng – er det ikke mulig å få denne opplæring i vanlige forsamlinger? Er vi helt ”bibelske” når vi sitter og hører, og hører, og hører, og hør……. Søndag, mandag, tirs…?
Hvordan tar vi hånd om nyfrelste, familier, barn og ungdom. Lærer vi noe på våre ”fine” møter? Tegnet på en leder er at han vet hva han gjør og at han/hun også er i stand til å lære dette til andre.
Her har Guds menighet en stor utfordring i dag – å forvandle en lyttende forsamling til en fungerende forsamling. En disippel er en som lærer å gjøre alt det Jesus har befalt. Men noen må foreta opplæring av denne disippelen. Og hvor er disse lærerne?
Jeg er en av de heldige som får lov til å undervise andre, men alle de andre som kommer hjem fra bibelskolene - hva med disse. Mange av disse har vært ute kortere eller lengre tid på misjonsmarken og har virkelig mye å bidra med. Jeg tror vi behøver nytenkning her.
Tilslutt vil jeg nevne at ikke alle er apostler eller profeter, men alle kan ha en sterk tjeneste for Jesus i Åndens kraft. Tenk for eksempel på Tabita som sydde klær i Åndens kraft!
Apgj.9;39.
Tja, det er vel ikke mulig, men Jesus sier at enhver som er fullært blir som sin mester.
Det er svært få som er selvlærte og behersker et fag kun ved hjelp av egne studier. En håndverker med mesterbrev har som regel hatt sin læretid, og læretiden kan til tider være tung og smertefull. Håndlag kan man for eksempel ikke lese seg til, det må øves og øves. Dette med læretid og mester/lærling er også bibelsk. Jesus hadde sine disipler som han lærte opp og Timoteus skulle velge seg ut unge menn som også skulle være i stand til å lære andre. Kunnskap og håndlag skal gå fra slekt til slekt
Kunnskap kan man skaffe seg ved studier, men forståelse henger sammen med modning. Klokskap er også et resultat av erfaring og innsikt – men går man veien til klokskap på egenhånd kan den bli kostbar. Et ordtak sier at av skade blir man klok, men sjelden rik!
For en del kan man sammenligne noen av våre bibelstudier med et evig ABC for førerprøven. Man leser og leser, men hånden tar aldri i ett ratt. Eller for å si det på en annen måte, jeg har tatt et brevkurs i svømming… (lite å fare med når båten synker!)
Er jeg så imot bibelundervisning slik vi vanligvis opplever den? Nei, på ingen måte! Paulus sier til Galatermenigheten at han malte Kristus for deres øyne som korsfestet og på grunn av denne død, korsfestet og oppstandelsesforkynnelsen ble det virket fram tegn, under og mirakler. Og denne kunnskapen om Jesu forsoning og seier over synden og djevelen må ligge til grunn for alt kristent arbeide. Derfor må vi alltid undervise om dette,
for kraften ligger i forkynnelsen av dette budskapet, ikke bare å ha en akkumulert kunnskap. I mine første år som kristen hørte jeg mye forkynnelse om Moses, David, Jesus, apostlene og ilden som falt. Jeg leste også mye og ble veldig god i teorien, men det ble med det. Jeg preket OM Jesus oppstandelse, ikke I Jesus oppstandelse.
Men Gud så min lengsel og i 1988 begynte jeg på Arken bibelskole i Kungsängen.
Der ble det kjøtt på bena. Der fikk jeg et nytt innblikk i den åndelige verden, lærte å be troens bønn for syke, lærte om befrielse i Jesu navn, og dette fikk jeg praktisere sammen med erfarne lærere. Mye av det jeg hadde lært tidligere var en klamp om foten, jeg behøvde selv å bli fri fra saker og ting. Nå turde jeg legge hendene på, og be for andre i Jesu navn. Nå kunne jeg med Den Hellige Ånds hjelp prate med andre trossøsken og sammen erfare at Jesus også var tilstede med sin visdom.
Jeg takker Gud for bibelskoler som lærer oss å fungere. Livets Ord og Arken har betydd veldig mye for veldig mange. Og her kommer jeg til mitt poeng – er det ikke mulig å få denne opplæring i vanlige forsamlinger? Er vi helt ”bibelske” når vi sitter og hører, og hører, og hører, og hør……. Søndag, mandag, tirs…?
Hvordan tar vi hånd om nyfrelste, familier, barn og ungdom. Lærer vi noe på våre ”fine” møter? Tegnet på en leder er at han vet hva han gjør og at han/hun også er i stand til å lære dette til andre.
Her har Guds menighet en stor utfordring i dag – å forvandle en lyttende forsamling til en fungerende forsamling. En disippel er en som lærer å gjøre alt det Jesus har befalt. Men noen må foreta opplæring av denne disippelen. Og hvor er disse lærerne?
Jeg er en av de heldige som får lov til å undervise andre, men alle de andre som kommer hjem fra bibelskolene - hva med disse. Mange av disse har vært ute kortere eller lengre tid på misjonsmarken og har virkelig mye å bidra med. Jeg tror vi behøver nytenkning her.
Tilslutt vil jeg nevne at ikke alle er apostler eller profeter, men alle kan ha en sterk tjeneste for Jesus i Åndens kraft. Tenk for eksempel på Tabita som sydde klær i Åndens kraft!
Apgj.9;39.
søndag, februar 15, 2009
Gi Gud ære!
Gi Gud ære.
Det er katastrofalt både for enkeltmennesker og menigheter eller for kristne organisasjoner for den saks skyld å glemme å gi Gud æren. Paulus sier at vår ros den er utelukket. Eller som bibelen sier et annet sted – det vi har gjort, det har du (Gud) uført for oss. I en fremadstormende menighet ble det for en del år siden ofte fleipet av andre menigheters ordvalg når de leste sine årsrapporter; ”det har vært et jevnt godt virkeår!” Med andre ord, i de litt ”tørre” menighetene hadde det egentlig ikke skjedd noen ting, mens denne fremadstormende menigheten derimot hadde både ”vekkelseskoden” og vekkelsen. Det tragiske er at denne vekkelsesmenigheten for lengst er gått inn i historien, mens de ”tørre” virkeårmenighetene lever i beste velgående. Den som mener å stå, han se til at han ikke faller.
På den annen side er det riktig å komme med seiersrapporter og vitnesbyrd om Guds godhet. Men det bør være i en ydmyk ånd. Disiplene kom glade tilbake og fortalte om alt som hadde hendt ved deres hender. Jesus sa, glede dere ikke over dette, men at deres navn er skrevet i himmelen. Så da så!
Vi gleder oss over alt Gud gjør, både i og utenfor menighetsveggene. Tenk for eksempel på barne- og ungdomsarbeiderne. De er ofte usynlige, men resultatene de frembringer er ofte større enn hva som frembringes i våre ”sterke” vekkelsesmøter. Og så faller vi ofte for fristelsen til å ære de sterke evangelistene fremfor de trofaste i landet.
Et eksempel på feilslått ærestildeling kan vi lese i Youth With a Missions historie.
I 1974 begynte Youth With a Mission å restaurere et stort skip for misjonsarbeide etter et kall fra Gud. Etter hvert ble fokuset flyttet fra Gud og til dette skipet og da skipet kom i sentrum for deres virksomhet i stedet for Gud, da stoppet Gud hele prosjektet og i løpet av noen få dager stoppet alle gaver å komme inn – et slags omvendt mirakel. Men det herlige ved denne hendelsen er at de omvendte seg, bekjente sitt hovmod, og Gud gav dem et nytt skip, nemlig Anastasis.
I boken ”Er det virkelig deg Gud” forteller Loren Cunningham om dette. Se også lenken nedenfor:
http://www.ywamswaziland.com/time_line.cfm
1973
Pursuit of ship, the Maori ($52,000 deposit from British businessman)
Korea international outreach
God gave Loren word from Heb 12:26-27 regarding "shakings." Vision in Korea of ship's release; Jesus in the shadows, grieving because YWAM was worshiping the vessel instead of Him.
Otsu, Japan international leadership conference (near Osaka): 91 leaders attended. Confession and repentance regarding pride and critical attitudes towards others; correction of ship vision. We as a Mission gave the ship back to God.
Choice regarding Maori: healing or resurrection? YWAM leaders chose resurrection = Maori sold for scrap (British businessman told Loren "best investment I've ever made if you learn from God."
October SOE in Kaneohe, Hawaii (prayer meeting with seeds for move to Kona). This was a school of 91 students, originally intended to take place onboard the ship.
First non-English SOE (French)--Lausanne, Switzerland.
1974
Year of the Cross; public humbling over loss of the ship. The vision was from God, but we had not fulfilled the conditions; we had glorified the vessel, and we had presumed regarding timing of release (i.e., we robbed God of His glory and walked in the sin of presumption).
Det er katastrofalt både for enkeltmennesker og menigheter eller for kristne organisasjoner for den saks skyld å glemme å gi Gud æren. Paulus sier at vår ros den er utelukket. Eller som bibelen sier et annet sted – det vi har gjort, det har du (Gud) uført for oss. I en fremadstormende menighet ble det for en del år siden ofte fleipet av andre menigheters ordvalg når de leste sine årsrapporter; ”det har vært et jevnt godt virkeår!” Med andre ord, i de litt ”tørre” menighetene hadde det egentlig ikke skjedd noen ting, mens denne fremadstormende menigheten derimot hadde både ”vekkelseskoden” og vekkelsen. Det tragiske er at denne vekkelsesmenigheten for lengst er gått inn i historien, mens de ”tørre” virkeårmenighetene lever i beste velgående. Den som mener å stå, han se til at han ikke faller.
På den annen side er det riktig å komme med seiersrapporter og vitnesbyrd om Guds godhet. Men det bør være i en ydmyk ånd. Disiplene kom glade tilbake og fortalte om alt som hadde hendt ved deres hender. Jesus sa, glede dere ikke over dette, men at deres navn er skrevet i himmelen. Så da så!
Vi gleder oss over alt Gud gjør, både i og utenfor menighetsveggene. Tenk for eksempel på barne- og ungdomsarbeiderne. De er ofte usynlige, men resultatene de frembringer er ofte større enn hva som frembringes i våre ”sterke” vekkelsesmøter. Og så faller vi ofte for fristelsen til å ære de sterke evangelistene fremfor de trofaste i landet.
Et eksempel på feilslått ærestildeling kan vi lese i Youth With a Missions historie.
I 1974 begynte Youth With a Mission å restaurere et stort skip for misjonsarbeide etter et kall fra Gud. Etter hvert ble fokuset flyttet fra Gud og til dette skipet og da skipet kom i sentrum for deres virksomhet i stedet for Gud, da stoppet Gud hele prosjektet og i løpet av noen få dager stoppet alle gaver å komme inn – et slags omvendt mirakel. Men det herlige ved denne hendelsen er at de omvendte seg, bekjente sitt hovmod, og Gud gav dem et nytt skip, nemlig Anastasis.
I boken ”Er det virkelig deg Gud” forteller Loren Cunningham om dette. Se også lenken nedenfor:
http://www.ywamswaziland.com/time_line.cfm
1973
Pursuit of ship, the Maori ($52,000 deposit from British businessman)
Korea international outreach
God gave Loren word from Heb 12:26-27 regarding "shakings." Vision in Korea of ship's release; Jesus in the shadows, grieving because YWAM was worshiping the vessel instead of Him.
Otsu, Japan international leadership conference (near Osaka): 91 leaders attended. Confession and repentance regarding pride and critical attitudes towards others; correction of ship vision. We as a Mission gave the ship back to God.
Choice regarding Maori: healing or resurrection? YWAM leaders chose resurrection = Maori sold for scrap (British businessman told Loren "best investment I've ever made if you learn from God."
October SOE in Kaneohe, Hawaii (prayer meeting with seeds for move to Kona). This was a school of 91 students, originally intended to take place onboard the ship.
First non-English SOE (French)--Lausanne, Switzerland.
1974
Year of the Cross; public humbling over loss of the ship. The vision was from God, but we had not fulfilled the conditions; we had glorified the vessel, and we had presumed regarding timing of release (i.e., we robbed God of His glory and walked in the sin of presumption).
Muslimene må tilpasse seg...
Vi behøver ikke være rasister om vi dyrker vår egen kultur. Når vi kommer til andre land synes vi ofte de kulturene vi møter er fascinerende – derfor reiser vi. Tenk om vi skulle dra til et eller annet Langtbortistan for å oppleve noe spennende, så møter vi en kro med rømmegrøt, brunost og kneipbrød? Vi drar neppe dit neste år. Er vi flaue over egen kulter?
Les hva Aslam Ahsan uttaler i hijabdebatten!
Aslam Ahsan synes det ville være latterlig om Norge åpner for hijab i politiet, når det ikke engang er mulig i Pakistan.
– Norge må ikke blir mer pakistansk enn Pakistan, eller mer muslimsk enn muslimske land, sier den kjente norsk-pakistaneren til VG.
Han synes det er bra at muslimske kvinner søker seg til politiet, men det er ikke nødvendig å synliggjøre sin bakgrunn, sier han. Han mener muslimer må tilpasse seg norsk kultur.
Les hva Aslam Ahsan uttaler i hijabdebatten!
Aslam Ahsan synes det ville være latterlig om Norge åpner for hijab i politiet, når det ikke engang er mulig i Pakistan.
– Norge må ikke blir mer pakistansk enn Pakistan, eller mer muslimsk enn muslimske land, sier den kjente norsk-pakistaneren til VG.
Han synes det er bra at muslimske kvinner søker seg til politiet, men det er ikke nødvendig å synliggjøre sin bakgrunn, sier han. Han mener muslimer må tilpasse seg norsk kultur.
lørdag, februar 14, 2009
Februarlørdag
En liten lørdagstur på Høysandisen. Det var stille og passe kaldt, slik det skal være en februardag. Det er ikke noe spesiellt med bildet - det viser bare det vi opplevde, snø, is og solskinn. Det som ikke kommer fram av bildet var trafikkstøyen fra E6. Den må vel være plagsom for oppsitterne?
torsdag, februar 12, 2009
Hijab eller turban?
Kravet om hijab ødelegger for oss sier en politikvinne.
Men det er vel flere plagg en hijab. Med respekt for alle andre kulturer rundt omkring i denne verden så finnes det jo også noen som går med turban, noe bruker ”arafathånkle” på hodet eller en eller annen same ønsket å benytte sin samedrakt. Hva om en indianerhøvding ville stå på sine rettigheter?
Så la en uniform være en uniform.
Det var jo engang uniformsplikt i tidligere tiders musikklag også. Skulle man synge på et møte var hatt (på damene)obligatorisk enten man var 12 eller 99 år. På hattene så man også inntekstnivået på de fornemme fruer. Det med hatt bunnet jo egentlig i dette med gudsfrykt og det i seg selv er prisverdig.
Saken med hijabtilatelsen (som ble inndratt?) stilles jo også i et underlige lys når politifolk på Finnmarksvidda må kle seg reglementert med fare for å fryse i hjel.
Men vi må se de det i øynene – det er flere mennesker enn nordmenn i denne verden.
Men det er vel flere plagg en hijab. Med respekt for alle andre kulturer rundt omkring i denne verden så finnes det jo også noen som går med turban, noe bruker ”arafathånkle” på hodet eller en eller annen same ønsket å benytte sin samedrakt. Hva om en indianerhøvding ville stå på sine rettigheter?
Så la en uniform være en uniform.
Det var jo engang uniformsplikt i tidligere tiders musikklag også. Skulle man synge på et møte var hatt (på damene)obligatorisk enten man var 12 eller 99 år. På hattene så man også inntekstnivået på de fornemme fruer. Det med hatt bunnet jo egentlig i dette med gudsfrykt og det i seg selv er prisverdig.
Saken med hijabtilatelsen (som ble inndratt?) stilles jo også i et underlige lys når politifolk på Finnmarksvidda må kle seg reglementert med fare for å fryse i hjel.
Men vi må se de det i øynene – det er flere mennesker enn nordmenn i denne verden.
tirsdag, februar 10, 2009
Hamas - terrorister og torturister!
Hamas har satt i gang en kampanje på Gazastripen der politiske motstandere blir tatt av dage eller banket opp, hevder Amnesty International.
Ja dette kan vi lese i Aftenposten i dag. Og dette skrekkregimet til Hamas blir støttet av Norge som eneste nasjon i verden. Men så er vi da også en fredsmeglernasjon de luxe. Det er jo også slik at sannheten sjelden er først ut, men når den er der kan den bli ubehagelig for mange. Derfor blir dementier og korrigeringer ofte plassert på siste side eller ”glemt!”
Så det er bra at Aftenposten følger opp så alle kan se hvilken fiende Israel må kjempe mot.
Hamas er djevelsk, først skyter de raketter mot Israel og når de ikke makter dette så torturere de sine landsmenn! Hva slags tanker har de som skriker om boikott av Israel.
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/midtosten/article2917651.ece
Ja dette kan vi lese i Aftenposten i dag. Og dette skrekkregimet til Hamas blir støttet av Norge som eneste nasjon i verden. Men så er vi da også en fredsmeglernasjon de luxe. Det er jo også slik at sannheten sjelden er først ut, men når den er der kan den bli ubehagelig for mange. Derfor blir dementier og korrigeringer ofte plassert på siste side eller ”glemt!”
Så det er bra at Aftenposten følger opp så alle kan se hvilken fiende Israel må kjempe mot.
Hamas er djevelsk, først skyter de raketter mot Israel og når de ikke makter dette så torturere de sine landsmenn! Hva slags tanker har de som skriker om boikott av Israel.
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/midtosten/article2917651.ece
mandag, februar 09, 2009
Et liv mettet av Guds Ånd
Jesus sier, salige er de fattige i ånden.
Paulus sier, bli fylt av Ånden.
Er det noe motsetning mellom dette? Nei!
Får å bli fylt av Ånden MÅ man være fattig i ånden (min egen ånd).
Vi er skapt til å leve i Guds Ånd rike. Gud har lagt evigheten ned i alle mennesker hjerter.
For å snu på et ord så kan jeg si at jeg er en ånds”addict!”. Jeg er avhengig av Den Hellige Ånd og trives bare der den Hellige Ånd er.
Jeg klarer ikke å ”gå for egen maskin.”
Jeg mistrives med åndsfjernhet.
Det normale er alltid å være fylt av Ånden.
Og bibelen sier at vi kan "på ny bli fylt av Ånden."
Det er nødvendig at alle gudstjenester preges av et sterkt Åndsnærvær.
Om ikke Guds Ånd er tilstede kan det lett bli teater – og det vil vi ikke ha.
Vi vil ikke være blant de som har gudfryktighets skinn, men fornekter dets kraft.
Guds kraft er ikke teoretisk, like lite som det å drikke er teoretisk.
På en måte er jeg dypt tilfredsstilt med livet Gud gav meg.
Jeg er rettferdiggjort, helliggjort og renset i Jesu blod.
Jeg fikk Guds Ånd når jeg ble født på ny og jeg har Åndens vitnesbyrd i mitt indre.
Likevel er det noe mer, noe sterkere som jeg ikke lever i - ennå.
Men av og til får vi en smak av dette.
For eksempel når Daniel Viklund besøkte ZoeKirken.
Da kom Guds Ånd og la seg som et teppe over forsamlingen.
Alle fikk møte Gud og mange, spesielt unge, fikk en konkret berøring av Guds finger.
Det er dette åndsmettede menighetslivet jeg vil leve i – hele tiden.
Ikke bare på møtene, men også i mitt hjem.
Salige er de som er fattige i seg selv, men er rike på Guds kraft.
Det er det som er normalt!
Det er bedre å være rik i Gud en rik i egne øyne.
”Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød – og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken, så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær…….” Åpenb.3;17-18.
Paulus sier, bli fylt av Ånden.
Er det noe motsetning mellom dette? Nei!
Får å bli fylt av Ånden MÅ man være fattig i ånden (min egen ånd).
Vi er skapt til å leve i Guds Ånd rike. Gud har lagt evigheten ned i alle mennesker hjerter.
For å snu på et ord så kan jeg si at jeg er en ånds”addict!”. Jeg er avhengig av Den Hellige Ånd og trives bare der den Hellige Ånd er.
Jeg klarer ikke å ”gå for egen maskin.”
Jeg mistrives med åndsfjernhet.
Det normale er alltid å være fylt av Ånden.
Og bibelen sier at vi kan "på ny bli fylt av Ånden."
Det er nødvendig at alle gudstjenester preges av et sterkt Åndsnærvær.
Om ikke Guds Ånd er tilstede kan det lett bli teater – og det vil vi ikke ha.
Vi vil ikke være blant de som har gudfryktighets skinn, men fornekter dets kraft.
Guds kraft er ikke teoretisk, like lite som det å drikke er teoretisk.
På en måte er jeg dypt tilfredsstilt med livet Gud gav meg.
Jeg er rettferdiggjort, helliggjort og renset i Jesu blod.
Jeg fikk Guds Ånd når jeg ble født på ny og jeg har Åndens vitnesbyrd i mitt indre.
Likevel er det noe mer, noe sterkere som jeg ikke lever i - ennå.
Men av og til får vi en smak av dette.
For eksempel når Daniel Viklund besøkte ZoeKirken.
Da kom Guds Ånd og la seg som et teppe over forsamlingen.
Alle fikk møte Gud og mange, spesielt unge, fikk en konkret berøring av Guds finger.
Det er dette åndsmettede menighetslivet jeg vil leve i – hele tiden.
Ikke bare på møtene, men også i mitt hjem.
Salige er de som er fattige i seg selv, men er rike på Guds kraft.
Det er det som er normalt!
Det er bedre å være rik i Gud en rik i egne øyne.
”Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød – og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken, så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær…….” Åpenb.3;17-18.
lørdag, februar 07, 2009
Ikke alle liker jødene!
Slik kan det også sies. Noen støtter fremdeles Hitler. Se denne videosnutten:
http://www.youtube.com/watch?v=s3IWbtUlWEY&eurl=http://www.dagenmagazinet.no//Nyheter//Utenriks/tabid/249/Default.aspx?ModuleId=59488&articleView=true
http://www.youtube.com/watch?v=s3IWbtUlWEY&eurl=http://www.dagenmagazinet.no//Nyheter//Utenriks/tabid/249/Default.aspx?ModuleId=59488&articleView=true
Grødums strek er skarp!
Hva skal vi med ytringsfrihet når man tegne i stedet? Eller kan man tegne?
Man kan faktisk tegne alt man vil i hele verden uten Muhammed. Kan vi da si at vi har ytringsfrihet, men ikke tegnefrihet? Eller som Raymon pleier å si: ”Jæ bare lurær jæ!”
Slik jeg ser det så har den islamske religion bestemt ytringsfrihetens grenser. Men det tør ingen innrømme.
Man kan faktisk tegne alt man vil i hele verden uten Muhammed. Kan vi da si at vi har ytringsfrihet, men ikke tegnefrihet? Eller som Raymon pleier å si: ”Jæ bare lurær jæ!”
Slik jeg ser det så har den islamske religion bestemt ytringsfrihetens grenser. Men det tør ingen innrømme.
Ellers mener jeg det at man skal ikke harselere verken med Muhammed eller med andre religioner, men det er en helt annen sak...
(klikk på bildet så får du det bedre med deg)
fredag, februar 06, 2009
Dette sakset jeg i VG
ISRAELS HUMANE KRIG
written by Siderot in torsdag, februar 5th 2009 under 1 and
Hvis det går an å føre en human krig, så mener jeg Israel har gjort det i Gaza. Flere og flere opplysninger som kommer frem viser at Israels hensikter utelukkende har vært å svekke terroristene i Hamas, samt forsøke å spare så mange menneskeliv som mulig. Dette i tradisjon med jødisk humanisme.
250000 telefonopprigninger ble foretatt for å varsle vanlige mennesker om at de skulle søker sikker tilflukt før angrepene mot Hamas begynte. Hvilket annet krigførende land viser en slik humanitet overfor sine motstandere? - Det har også kommet for dagen (fra FN, omsider) at Israel ikke har skutt i eller mot FN-bygninger, men at skuddveksling har foregått i nærheten av FN-kontrollerte hus. Hvorfor har det tatt så lang tid for FN å komme fram med dette? FN-glorien, som i Norge uavlatelig pusses, begynner å falme. Snart vil forhåpentligvis befolkningen skjønne at denne organisasjonen er i ferd med å bli overtatt av diktaturstater med et verdensbilde vi kanskje burde sette spørsmålstegn ved. Følg med på Durban 2!
Norsk Folkehjelp og andre sutrer fortsatt over at journalister ikke fikk ferdes fritt rundt i Gaza under krigen, og anklager samtidig Israel for å ha nektet dem adgang til å formidle lidelsene. Jeg tror på Israel når landet sier at det var for å beskytte journalistene. At Israel denne gangen var mer opptatt av å vinne også mediakrigen, finner jeg naturlig. De lærte jo forhåpentligvis noe i 2006 i Libanon, da araberne foret oss med groteske og fake bilder av blodige barn som gang på gang dukket opp igjen på skjermen. Dessuten, fikk vi ikke nok av den type bilder allikevel? Hva mer var det disse journalistene skulle formidle? Har vi fått vite noe mer enn vi allerede visste etter at de slapp inn?
Vel, når støvel legger seg kommer hele bildet fram.
Siden våpenhvilen har terrorister i Gaza avfyrt mer enn 30 raketter og granater mot Israel.
Dette er det ikke protestmasjer mot. Har ikke blizerne fått med seg dette? De bruker jo enhver anledning til å demonstrere. At journalistene sover i timen er noe alle vet. Tenk om det hadde vært Israel som hadde avfyrt disse rakettene så hadde de nok våknet.
written by Siderot in torsdag, februar 5th 2009 under 1 and
Hvis det går an å føre en human krig, så mener jeg Israel har gjort det i Gaza. Flere og flere opplysninger som kommer frem viser at Israels hensikter utelukkende har vært å svekke terroristene i Hamas, samt forsøke å spare så mange menneskeliv som mulig. Dette i tradisjon med jødisk humanisme.
250000 telefonopprigninger ble foretatt for å varsle vanlige mennesker om at de skulle søker sikker tilflukt før angrepene mot Hamas begynte. Hvilket annet krigførende land viser en slik humanitet overfor sine motstandere? - Det har også kommet for dagen (fra FN, omsider) at Israel ikke har skutt i eller mot FN-bygninger, men at skuddveksling har foregått i nærheten av FN-kontrollerte hus. Hvorfor har det tatt så lang tid for FN å komme fram med dette? FN-glorien, som i Norge uavlatelig pusses, begynner å falme. Snart vil forhåpentligvis befolkningen skjønne at denne organisasjonen er i ferd med å bli overtatt av diktaturstater med et verdensbilde vi kanskje burde sette spørsmålstegn ved. Følg med på Durban 2!
Norsk Folkehjelp og andre sutrer fortsatt over at journalister ikke fikk ferdes fritt rundt i Gaza under krigen, og anklager samtidig Israel for å ha nektet dem adgang til å formidle lidelsene. Jeg tror på Israel når landet sier at det var for å beskytte journalistene. At Israel denne gangen var mer opptatt av å vinne også mediakrigen, finner jeg naturlig. De lærte jo forhåpentligvis noe i 2006 i Libanon, da araberne foret oss med groteske og fake bilder av blodige barn som gang på gang dukket opp igjen på skjermen. Dessuten, fikk vi ikke nok av den type bilder allikevel? Hva mer var det disse journalistene skulle formidle? Har vi fått vite noe mer enn vi allerede visste etter at de slapp inn?
Vel, når støvel legger seg kommer hele bildet fram.
Siden våpenhvilen har terrorister i Gaza avfyrt mer enn 30 raketter og granater mot Israel.
Dette er det ikke protestmasjer mot. Har ikke blizerne fått med seg dette? De bruker jo enhver anledning til å demonstrere. At journalistene sover i timen er noe alle vet. Tenk om det hadde vært Israel som hadde avfyrt disse rakettene så hadde de nok våknet.
Norsk Folkehjelp hjelper Gaza!
Prisverdig av Norsk Folkehjelp og andre som hjelper til med gjenoppbyggingen
av landbruksnæringen og andre næringer i Gaza. Mye er ødelagt og disse menneskene behøver hjelp – nå! Vi vil være venner med Palestinerne.
De fleste innbyggerne i Gaza ønsker også som alle andre å få leve i fred. Men å forebygge er minst like viktig som å lindre. Det er bedre å bygge et gjerde ved stupet enn å bygge et hospital i dalbunnen. Det jeg tenker på her er alle tunnelene som Hamas graver – det er minst 1000 av dem. Og en tunnel har som kjent to sider. I dette tilfelle for eksempel Egyptsiden og Gazasiden. Om verdenssamfunnet brukte en del av sine midler til å styrke grensevakttjenesten mot Gazastripen så kunne de jo stå med sine spader og fylle igjen alle hullene som Hamas gravde opp. Som følge av dette kommer det ingen raketter til Gazastripen og som følge av dette…..? Tenk det ut selv. Den beste måten å vise kjærlighet til Palestinerne på er nøytralisere Hamas, jeg tror ikke at folket i det nevnte område egentlig elsker Hamas.
av landbruksnæringen og andre næringer i Gaza. Mye er ødelagt og disse menneskene behøver hjelp – nå! Vi vil være venner med Palestinerne.
De fleste innbyggerne i Gaza ønsker også som alle andre å få leve i fred. Men å forebygge er minst like viktig som å lindre. Det er bedre å bygge et gjerde ved stupet enn å bygge et hospital i dalbunnen. Det jeg tenker på her er alle tunnelene som Hamas graver – det er minst 1000 av dem. Og en tunnel har som kjent to sider. I dette tilfelle for eksempel Egyptsiden og Gazasiden. Om verdenssamfunnet brukte en del av sine midler til å styrke grensevakttjenesten mot Gazastripen så kunne de jo stå med sine spader og fylle igjen alle hullene som Hamas gravde opp. Som følge av dette kommer det ingen raketter til Gazastripen og som følge av dette…..? Tenk det ut selv. Den beste måten å vise kjærlighet til Palestinerne på er nøytralisere Hamas, jeg tror ikke at folket i det nevnte område egentlig elsker Hamas.
torsdag, februar 05, 2009
RødGrønn ytringskollaps
Noen får virkelig sagt (skrevet) det. Se selv...
http://olesblogg.blogspot.com/
Det som Stoltenberg viste oss i sitt lovforsalg er at hans politiske farge har en anelse valør fra CCCP tiden. Innlegget du finner i lenken viser også klart hvor Norges feiginger befinner seg!
http://olesblogg.blogspot.com/
Det som Stoltenberg viste oss i sitt lovforsalg er at hans politiske farge har en anelse valør fra CCCP tiden. Innlegget du finner i lenken viser også klart hvor Norges feiginger befinner seg!
onsdag, februar 04, 2009
FN trekker beskyldninger
Det er trist med krig, undertrykkelse og vold. Men mye er blåst langt opp over sine dimensjoner. Annet blir fortidd. Men det er jo betegnende denne dementien som du kan lese nedenfor.
Vet du forresten at Hamas har 1000 smuglertuneller. Ikke rart de kan sende så mange raketter. Men dette bryr den fredselskende omverdenen seg mindre om.
Les dette først:
http://www.vl.no/verden/article4030895.ece
Deretter leser du:
http://www.vl.no/verden/article4100195.ece
Så ikke tro på alt du leser og hører. For en tid tilbake kunne vi skrekkslagne lese om en far og sønn som kom i kryssilden fra Israelske kuler. Sterk fordømmelse fra omverdenen. Senere viste det seg at i kvartalet de befant seg var det kun Palestinere. Stort sett taushet om dette fra omverdenen, men jeg så en artikkel i en dagsavis hvor hele dette hendelsesforløpet ble rekonstruert. Men det folk husker fra dette er den stakkars faren og sønnen som ble beskutt av Israelske kuler, som egentlig var Palestinske. Men slik er det, man hører det man vil høre.
Vet du forresten at Hamas har 1000 smuglertuneller. Ikke rart de kan sende så mange raketter. Men dette bryr den fredselskende omverdenen seg mindre om.
Les dette først:
http://www.vl.no/verden/article4030895.ece
Deretter leser du:
http://www.vl.no/verden/article4100195.ece
Så ikke tro på alt du leser og hører. For en tid tilbake kunne vi skrekkslagne lese om en far og sønn som kom i kryssilden fra Israelske kuler. Sterk fordømmelse fra omverdenen. Senere viste det seg at i kvartalet de befant seg var det kun Palestinere. Stort sett taushet om dette fra omverdenen, men jeg så en artikkel i en dagsavis hvor hele dette hendelsesforløpet ble rekonstruert. Men det folk husker fra dette er den stakkars faren og sønnen som ble beskutt av Israelske kuler, som egentlig var Palestinske. Men slik er det, man hører det man vil høre.
Noen må stå fram!
Når noe hender i bibelen er det som regel alltid forbundet med en handling i tro.
Noen ble kalt av Gud for ett eller annet eller andre så et behov som måtte fylles.
Hebreerbrevet har et helt galleri av slike personligheter. Og rekken av disse personlighetene har fortsatt uavbrutt inntil disse dager. Noen er kjente og noen er mer i skyggen. Bibelen forteller om to spesielle kvinner – enken som gav sine siste skjerver og kvinnen som salvet Jesu føtter. I GT leser vi om Debora, en kvinne som er bevisst sitt kall: ”Det fantes ingen fører i Israel. Nei, ingen før jeg, Debora, stod fram – før jeg stod fram, en mor i Israel.”
For å si det på en annen måte – ingenting blir gjort før noen gjør det. Be derfor høstens Herre å drive arbeidere ut til sin høst!
Noen ble kalt av Gud for ett eller annet eller andre så et behov som måtte fylles.
Hebreerbrevet har et helt galleri av slike personligheter. Og rekken av disse personlighetene har fortsatt uavbrutt inntil disse dager. Noen er kjente og noen er mer i skyggen. Bibelen forteller om to spesielle kvinner – enken som gav sine siste skjerver og kvinnen som salvet Jesu føtter. I GT leser vi om Debora, en kvinne som er bevisst sitt kall: ”Det fantes ingen fører i Israel. Nei, ingen før jeg, Debora, stod fram – før jeg stod fram, en mor i Israel.”
For å si det på en annen måte – ingenting blir gjort før noen gjør det. Be derfor høstens Herre å drive arbeidere ut til sin høst!
tirsdag, februar 03, 2009
Stoltenbergs Islamstøtte
Kristelig Folkepartis leder Dagfinn Høybråten mener at blasfemiloven som Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete har tvunget gjennom i regjeringen, vil tjene islam fremfor kristendommen.
Høybråten varsler at KrF neppe vil støtte det nye lovforslaget om å innføre straff for ytringer som krenker «religiøse følelser»i rasismeparagrafen.
– Det er ingen tvil om at innslaget av muslimer i det norske samfunnet, og striden om Muhammed-karikaturene, har gjort denne saken aktualisert. Kristen-Norge er imot blasfemi, men roper ikke på noe lovvern. Det er på grunn av at vi har et mer flerkulturelt samfunn, og religioner som er mer følsomme for denne type ytringer enn det kristne trossamfunn, at denne loven er blitt foreslått, sier Høybråten til VG.
Han mener loven betyr en klar skjerpelse av hva som er tillate ytringer, og viser til at vi i dag har en sovende blasfemiparagraf. Loven kan vekke den sovende paragrafen, frykter Høybråten.
Navarsete er overrasket over utspillet fra Høybråten.
– Dette handler ikke om å verne islam. Dette handler om at det skal være et vern mot de groveste tilfeller av gudsbespottelse, sier hun.
Ja, dette var ett av mine klipp fra Aftenposten. Vi vet at den Islamske verden er veldig følsom ovenfor kritikk av Muhammed. Jesus derimot sier at vi skal glede og fryde oss når verden taler allslags ond om oss kristne. Så Islam og Kristendommen er to forskjellige verdener.
Fra Islam.no har jeg hentet følgende koranensitat:
”En gang sier Gud: «Jesus, Marias sønn, har du sagt til menneskene: ’Ta meg og min mor til guder utenom Gud?’» Og han svarte: «Deg alene all ære! Jeg ville ikke si noe som jeg ikke har rett til. Om jeg hadde sagt det, ville Du visst det! Du kjenner det som er i meg, men jeg kjenner ikke det som er i Deg.”
وَإِذْ قَالَ اللّهُ يَا عِيسَى ابْنَ مَرْيَمَ أَأَنتَ قُلتَ لِلنَّاسِ اتَّخِذُونِي وَأُمِّيَ إِلَـهَيْنِ مِن دُونِ اللّهِ قَالَ سُبْحَانَكَ مَا يَكُونُ لِي أَنْ أَقُولَ مَا لَيْسَ لِي بِحَقٍّ إِن كُنتُ قُلْتُهُ فَقَدْ عَلِمْتَهُ تَعْلَمُ مَا فِي نَفْسِي وَلاَ أَعْلَمُ مَا فِي نَفْسِكَ إِنَّكَ أَنتَ عَلاَّمُ الْغُيُوبِ
Så er spørsmålet da – håner jeg Allah eller Muhammed ved å si at dette skriftstedet tror jeg ikke på, Koranen er en falsk bok og leder ingen til frelse. Tør vi stå fram og si at det ikke er frelse i noe annet navn enn Jesunavnet?
Jeg tror vi går interessante tider imøte, både når det gjelder hva vi kan ytre og hvordan kyllinger slaktes. Ang. min tidligere blogg om halalslakt av kylling så var det en som nevnte for meg at Kronfägel eller hva det nå heter i Sverige ikke ville ha den slags innefor sine slakterivegger.
Ellers er jeg imot å karikere både Islam og andre ismer, men jeg forbeholder meg retten til å si både hva jeg tror og hva jeg ikke tror.
Krenker jeg så «religiøse følelser»i Islam ved å si Allah ikke er Gud fordi han ikke har noen sønn. det vil framtiden vise.
Høybråten varsler at KrF neppe vil støtte det nye lovforslaget om å innføre straff for ytringer som krenker «religiøse følelser»i rasismeparagrafen.
– Det er ingen tvil om at innslaget av muslimer i det norske samfunnet, og striden om Muhammed-karikaturene, har gjort denne saken aktualisert. Kristen-Norge er imot blasfemi, men roper ikke på noe lovvern. Det er på grunn av at vi har et mer flerkulturelt samfunn, og religioner som er mer følsomme for denne type ytringer enn det kristne trossamfunn, at denne loven er blitt foreslått, sier Høybråten til VG.
Han mener loven betyr en klar skjerpelse av hva som er tillate ytringer, og viser til at vi i dag har en sovende blasfemiparagraf. Loven kan vekke den sovende paragrafen, frykter Høybråten.
Navarsete er overrasket over utspillet fra Høybråten.
– Dette handler ikke om å verne islam. Dette handler om at det skal være et vern mot de groveste tilfeller av gudsbespottelse, sier hun.
Ja, dette var ett av mine klipp fra Aftenposten. Vi vet at den Islamske verden er veldig følsom ovenfor kritikk av Muhammed. Jesus derimot sier at vi skal glede og fryde oss når verden taler allslags ond om oss kristne. Så Islam og Kristendommen er to forskjellige verdener.
Fra Islam.no har jeg hentet følgende koranensitat:
”En gang sier Gud: «Jesus, Marias sønn, har du sagt til menneskene: ’Ta meg og min mor til guder utenom Gud?’» Og han svarte: «Deg alene all ære! Jeg ville ikke si noe som jeg ikke har rett til. Om jeg hadde sagt det, ville Du visst det! Du kjenner det som er i meg, men jeg kjenner ikke det som er i Deg.”
وَإِذْ قَالَ اللّهُ يَا عِيسَى ابْنَ مَرْيَمَ أَأَنتَ قُلتَ لِلنَّاسِ اتَّخِذُونِي وَأُمِّيَ إِلَـهَيْنِ مِن دُونِ اللّهِ قَالَ سُبْحَانَكَ مَا يَكُونُ لِي أَنْ أَقُولَ مَا لَيْسَ لِي بِحَقٍّ إِن كُنتُ قُلْتُهُ فَقَدْ عَلِمْتَهُ تَعْلَمُ مَا فِي نَفْسِي وَلاَ أَعْلَمُ مَا فِي نَفْسِكَ إِنَّكَ أَنتَ عَلاَّمُ الْغُيُوبِ
Så er spørsmålet da – håner jeg Allah eller Muhammed ved å si at dette skriftstedet tror jeg ikke på, Koranen er en falsk bok og leder ingen til frelse. Tør vi stå fram og si at det ikke er frelse i noe annet navn enn Jesunavnet?
Jeg tror vi går interessante tider imøte, både når det gjelder hva vi kan ytre og hvordan kyllinger slaktes. Ang. min tidligere blogg om halalslakt av kylling så var det en som nevnte for meg at Kronfägel eller hva det nå heter i Sverige ikke ville ha den slags innefor sine slakterivegger.
Ellers er jeg imot å karikere både Islam og andre ismer, men jeg forbeholder meg retten til å si både hva jeg tror og hva jeg ikke tror.
Krenker jeg så «religiøse følelser»i Islam ved å si Allah ikke er Gud fordi han ikke har noen sønn. det vil framtiden vise.
mandag, februar 02, 2009
Bare en sau?
Bare en sau?
Pratet med en venn en gang for lenge, lenge siden. Temaet var vekkelse og vennen kom med et megetsigende sukk: ”hva kan jeg gjøre, jeg er jo bare en alminnelig sau!”
Ja, det er mye i det. Det hender man har hørt fra prekestolen noe slikt som at: ”bare dere er sultne eller på hugget, da preker jeg mye bedre.” Det er vel det samme som så si – ”bare dere er tilstrekkelig sultne så lager jeg bedre mat!”
Etter mange, mange år som kristen har jeg sett i forkjellige sammenhenger og konstellasjoner med kristennavnet at de samme tankene går igjen. Når vi blir mer ivrige, mer brennende, mer positive, mer trofaste, ber mer, leser mer og mer og mer – og enda mer – det er da det skjer.
Men jeg ser en annen løsning (ikke begynn nå igjen da!). Gud satte i menigheten apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere for at de hellige (jeg sauen) kunne bli fullkommengjort til tjenestegjerning. Min gudstjeneste er å passe mitt arbeide og å lyde min arbeidsgiver. Være lys og salt der jeg er. Som bibelen sier: ”Sett deres ære i å leve i stillhet, og ta vare på deres egne ting og arbeid med deres hender slik vi bød dere.”
I tillegg til dette har jeg så mitt personlige andaktsliv og omgang med Gud. Men når jeg passer mine egne saker, som bibelen taler om, så er jeg nødvendigvis ikke av den grunn verdslig, men heller gudfryktig. Ta for eksempel den utearbeidende flerbarnsmammaen som sliter natt og dag for å holde hus og hjem i orden, er ikke det hun gjør en gudstjeneste?
Hun trenger ikke å komme på møte for å høre om hvordan bli mer brennende, mer helliggjort osv. Det hun (og alle vi andre) behøver å høre er mer om Jesus. Med andre ord – bli oppbygget.
Derfor satte Gud de overnevnte tjenestegavene i menigheten – for at jeg (sauen) kunne få rett mat i rett tid. Derfor sa apostlene klart fra i den første menighet at deres oppgave var ordets og bønnens tjeneste, ikke kontor- og administrativ arbeide.
Sauer følger hyrden. Sultne sauer følger ikke hyrden – det er de som ofte går seg vill.
En hyrde skal ikke fortelle sauene om nye og gamle beitemarker – han skal føre fårene dit.
Så etter mange år som et (etter fattig evne) ivrig og engasjert menighetsmedlem får vel også jeg sukke – hva kan vel jeg gjøre – jeg er jo bare en sau!
Norge trenger en hyrdevekkelse, når hyrdene våkner følger nok sauene etter!!!
Pratet med en venn en gang for lenge, lenge siden. Temaet var vekkelse og vennen kom med et megetsigende sukk: ”hva kan jeg gjøre, jeg er jo bare en alminnelig sau!”
Ja, det er mye i det. Det hender man har hørt fra prekestolen noe slikt som at: ”bare dere er sultne eller på hugget, da preker jeg mye bedre.” Det er vel det samme som så si – ”bare dere er tilstrekkelig sultne så lager jeg bedre mat!”
Etter mange, mange år som kristen har jeg sett i forkjellige sammenhenger og konstellasjoner med kristennavnet at de samme tankene går igjen. Når vi blir mer ivrige, mer brennende, mer positive, mer trofaste, ber mer, leser mer og mer og mer – og enda mer – det er da det skjer.
Men jeg ser en annen løsning (ikke begynn nå igjen da!). Gud satte i menigheten apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere for at de hellige (jeg sauen) kunne bli fullkommengjort til tjenestegjerning. Min gudstjeneste er å passe mitt arbeide og å lyde min arbeidsgiver. Være lys og salt der jeg er. Som bibelen sier: ”Sett deres ære i å leve i stillhet, og ta vare på deres egne ting og arbeid med deres hender slik vi bød dere.”
I tillegg til dette har jeg så mitt personlige andaktsliv og omgang med Gud. Men når jeg passer mine egne saker, som bibelen taler om, så er jeg nødvendigvis ikke av den grunn verdslig, men heller gudfryktig. Ta for eksempel den utearbeidende flerbarnsmammaen som sliter natt og dag for å holde hus og hjem i orden, er ikke det hun gjør en gudstjeneste?
Hun trenger ikke å komme på møte for å høre om hvordan bli mer brennende, mer helliggjort osv. Det hun (og alle vi andre) behøver å høre er mer om Jesus. Med andre ord – bli oppbygget.
Derfor satte Gud de overnevnte tjenestegavene i menigheten – for at jeg (sauen) kunne få rett mat i rett tid. Derfor sa apostlene klart fra i den første menighet at deres oppgave var ordets og bønnens tjeneste, ikke kontor- og administrativ arbeide.
Sauer følger hyrden. Sultne sauer følger ikke hyrden – det er de som ofte går seg vill.
En hyrde skal ikke fortelle sauene om nye og gamle beitemarker – han skal føre fårene dit.
Så etter mange år som et (etter fattig evne) ivrig og engasjert menighetsmedlem får vel også jeg sukke – hva kan vel jeg gjøre – jeg er jo bare en sau!
Norge trenger en hyrdevekkelse, når hyrdene våkner følger nok sauene etter!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)