Ting i tiden.
I dag ankom paven til Sverige. Hvilke følger får det for meg? Han er jo innbudt og det ligger sikkert en hensikt bak. Om det er noe i dette så vil framtiden vise det..,
Apropos paven så har vår bolde bisp i Borg kommentert avlatshandelen. Frelse kan ikke kjøpes skriver han i Fredrikstad Blad, og det har han helt rett i. Hva er så avlat? Det har egentlig ingen ting med sjelenes frelse å gjøre, men heller en katolsk oppfunnet klargjøringsprosess for avdøde salige før sjelenes inntreden i himmelen. Finner ikke støtte i bibelen for dette.
Avlat eller indulgens er i den romersk-katolske kirke en ettergivelse av timelig (jordisk) straff som mennesker ifølge katolsk lære må sone for syndige handlinger de har begått.
(altså at de ikke har gjort tilstrekkelig med botsøvelser for synder de har bekjent)
Bakgrunnen er at den katolske kirke mener at synd fører til skyld, som må skriftes, og straff (bot) som må avtjenes.
Til og med paver kan komme i skjærsilden ifølge katolsk teologi.
Men da tror jeg mange frelste katolikker blir glade når de våkner opp på andre siden og oppdager at skjærsilden bare var en katolsk oppfinnelse. Men så mye strev forgjeves da!
Men når biskopen videre i sitt FB innlegg påstår at Jan Hanvold tilbyr frelse mot betaling så kaller jeg det et overtramp. Der har bispen blandet kortene og man skal ikke offentlig beskylde noen for noe før saken er undersøkt og at påstanden inneholder riktighet som det heter. Det er brukt mange slags argumenter i innsamlingsiveren, men ikke at noen blir frelst ved å gi penger.
(men andre ting er lovet....)
Bør biskopen sende Hanvold en beklagelse?
Ellers er jeg ofte uenig med løfter servert fra Visjon Norge i forbindelse med innsamlinger - ser noe av det som serveres der som ubibelske og usunt. Samtidig kan jo kanalen briljere med mange gode programmer også...
Til lags åt alle kan ingen gjera heter det i et dikt.
Ellers rasler Russland med sablene nå, eller rettere sagt med sine atombomber. Dette er ganske alvorlig og vi kan nok oppleve alvorlige tider her på berget. Emanuel Minos har i sine unge dager sett et syn hvor en revolver (fra Russland) som var rettet mot Norge.
Snart får Amerika ny president, blir det bensin på bålet eller olje på vannet i forhold til Russland.
Det er sagt fra høyere Russisk hold at det kan bli brukt atomvåpen mot Norge hvis vi plasserer 300 amerikanske soldater på norsk jord. Ingen røk uten ild.
Og så kan vi sove videre mens stormaktene spiller sjakk på høyt nivå, og Norge er en bonde i spillet som Amerika og NATO ofrer for å sjekke Russlands hensikter. Dette kan vel kalles en omvendt Cubakrise!!!
Halloween er overstått og alle har overlevd. Men det merkelige jeg har registrert i denne forbindelsen er at selv fra verdslig hold uttrykkes det en misnøye med denne dødskulten, gi oss tilbake julebukkene heter det nå.
Midt i alt dette må vi ikke glemme det daglige. Evangeliet forkynnes og mennesker blir frelst.
Awakening Europe Scandinavia i Stockholm er over og det er en konferanse som gir ringvirkninger. Neste år i Norge? Men så må det jobbes trutt og jevnt på det lokale plan. Gud behøver arbeidere, ikke tilskuere. Og mens vi venter på det store kan vi se det store i det lille.
Av gode nyheter kan nevnes at Kveldsbibelskolen Troens Ord fortsetter i Klæbu og starter opp det høsten 2017.
Ha en velsignet dag fortsatt!
Her deler jeg mine tanker med deg, kommenter gjerne på bloggen slik at ettertiden kan lese meningsutvekslingene. Facebook er et dårlig sted å kommentere blogginnlegg på...
mandag, oktober 31, 2016
søndag, oktober 30, 2016
Brev 23 - legg tallene på bordet, ikke hodene...
Legg tallene på bordet - ikke hodene!
Regnskapet rekker for meg.
Som potensiell giver til alt Guds verk, så gir også jeg til fler enn min egen menighet, og da vil jeg selvfølgelig vite hvor pengene egentlig havner. Jeg husker en mann som avsluttet sitt medlemskap i misjonssamfunnet han tilhørte for etter hans mening gikk alt for mye av offergavene til intern administrasjon. Retningslinjene for innsamlinger setter en grense på 35% i administrasjonsutgifter.
Som kjent har det de siste dagene blåst friskt rundt en viss TV stasjon angående bruk av innsamlede midler. Og som jeg nevnte i min tidligere blogg så har jeg aldri vært særlig imponert over NRKs TV-journalistikk. Det de oppnådde i dette tilfellet var å sverte enkeltpersoner og samtidig karikere en gren av norsk kristenvirksomhet. De er "gode" på den slags journalistikk.
Tenk om revisorer skulle fremlegge sine bemerkninger til et årsregnskap på den måten? For det som er viktig for meg er kun tallenes tale. Jeg vil ikke ta opp teologi og innsamlingsmetodikken som er benyttet her, det er et annet område.
Men etter å ha lest innlegg av forståsegpåere både her og der så aner det meg nå at det nå dreier seg om tåkelegging. Hva gjelder så egentlig saken?
Jo, nå dreier det seg om hvor slemme NRK er, om Judaser og dokumenttyveri. Og også ord om etnisk opphav og ukristelig oppførsel. En meningsytrer i Aftenposten klarte også å slenge abortspørsmålet på vektskålen - disse dumme fundamentalistiske pinsekarismatikerne fastslo han. Altså "alleoverenkamjournalistikk" atter en gang.
Vil også tilføye at det er rett å forsvare de man er glade i - men av den grunn bør man ikke forsvare alt som blir gjort.
Hva vil jeg så med dette innlegget? Jo, jeg vil bare vite sannheten. Hvorfor blir man så opprørt når man er på trygg grunn?
Det jeg ønsker er helt enkelt et enkelt å greit å få vite regnskap over de disposisjonene som kom fram i hine famøse program. Så hva har betegnelsen Judas å gjøre i denne saken? Vil derfor komme med kun ett spørsmål som vil være viktige for meg.
1. Hvordan disponeres midlene i forhold til opplysningene som gis?
Så kan stridighetene om hvem som sa hva, hvem som gjord ditt og datt og tas på kammerset. Men tallenes tørre tale må og bør offentliggjøres.
Den mann som tåler å lide urett er en virkelig mann. Den mann som ikke skjeller igjen når han blir utskjelt er enda større. Den som overlater alt til HAM som dømmer rettferdig er størst...
"Allerede dette at dere har rettssaker mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor tåler dere ikke heller tap? Men dere gjør urett og volder tap, endog mot brødre". (1 Korinter 6:7-8 NB)
"For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker. Men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet". (1 Peter 4:15-16 NB)
Jeg ser det slik at om noen påpeker ting i mitt liv som tenderer mot uhederlighet og annet som ikke er bra med meg, så må jeg bare ta av meg lua og ta i mot....
For den som irettesetter sin bror skal senere vinne mer yndest enn den som gjør sin tunge glatt sier bibelen.
Og så vil jeg avslutte med et ord som ofte siteres på Visjon Norge - Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det.
Regnskapet rekker for meg.
Som potensiell giver til alt Guds verk, så gir også jeg til fler enn min egen menighet, og da vil jeg selvfølgelig vite hvor pengene egentlig havner. Jeg husker en mann som avsluttet sitt medlemskap i misjonssamfunnet han tilhørte for etter hans mening gikk alt for mye av offergavene til intern administrasjon. Retningslinjene for innsamlinger setter en grense på 35% i administrasjonsutgifter.
Som kjent har det de siste dagene blåst friskt rundt en viss TV stasjon angående bruk av innsamlede midler. Og som jeg nevnte i min tidligere blogg så har jeg aldri vært særlig imponert over NRKs TV-journalistikk. Det de oppnådde i dette tilfellet var å sverte enkeltpersoner og samtidig karikere en gren av norsk kristenvirksomhet. De er "gode" på den slags journalistikk.
Tenk om revisorer skulle fremlegge sine bemerkninger til et årsregnskap på den måten? For det som er viktig for meg er kun tallenes tale. Jeg vil ikke ta opp teologi og innsamlingsmetodikken som er benyttet her, det er et annet område.
Men etter å ha lest innlegg av forståsegpåere både her og der så aner det meg nå at det nå dreier seg om tåkelegging. Hva gjelder så egentlig saken?
Jo, nå dreier det seg om hvor slemme NRK er, om Judaser og dokumenttyveri. Og også ord om etnisk opphav og ukristelig oppførsel. En meningsytrer i Aftenposten klarte også å slenge abortspørsmålet på vektskålen - disse dumme fundamentalistiske pinsekarismatikerne fastslo han. Altså "alleoverenkamjournalistikk" atter en gang.
Vil også tilføye at det er rett å forsvare de man er glade i - men av den grunn bør man ikke forsvare alt som blir gjort.
Hva vil jeg så med dette innlegget? Jo, jeg vil bare vite sannheten. Hvorfor blir man så opprørt når man er på trygg grunn?
Det jeg ønsker er helt enkelt et enkelt å greit å få vite regnskap over de disposisjonene som kom fram i hine famøse program. Så hva har betegnelsen Judas å gjøre i denne saken? Vil derfor komme med kun ett spørsmål som vil være viktige for meg.
1. Hvordan disponeres midlene i forhold til opplysningene som gis?
Så kan stridighetene om hvem som sa hva, hvem som gjord ditt og datt og tas på kammerset. Men tallenes tørre tale må og bør offentliggjøres.
Den mann som tåler å lide urett er en virkelig mann. Den mann som ikke skjeller igjen når han blir utskjelt er enda større. Den som overlater alt til HAM som dømmer rettferdig er størst...
"Allerede dette at dere har rettssaker mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor tåler dere ikke heller tap? Men dere gjør urett og volder tap, endog mot brødre". (1 Korinter 6:7-8 NB)
"For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker. Men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet". (1 Peter 4:15-16 NB)
Jeg ser det slik at om noen påpeker ting i mitt liv som tenderer mot uhederlighet og annet som ikke er bra med meg, så må jeg bare ta av meg lua og ta i mot....
For den som irettesetter sin bror skal senere vinne mer yndest enn den som gjør sin tunge glatt sier bibelen.
Og så vil jeg avslutte med et ord som ofte siteres på Visjon Norge - Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det.
lørdag, oktober 29, 2016
Brev 22 - Verden går sin (under)gang og vi vasker våre hender...
Kolera eller pest blir ofte sitert i forbindelse med presidentvalget i Amerika.
Men koleraen og pesten er jo bare ønsket fra fra den Amerikanske grasrota.
Mulig Donald trumf(p)er gjennom en seier ved å Clin(ton)e til med tusenvis av E-mailer på vektskåla.
Hvis Donald sier det samme til Leonid som han sier til damene bør Norge snarest ruste opp sitt forsvar, nå ruster det ned.
Erdogan vil innføre dødsstraff og beveger seg da bort fra EU og NATO. Samtidig beveger Tyrkia seg mot Russland. Det samme gjør Egypt som er blitt mer kjølige mot Amerika. Russland fridde også til Spania ved å prøve å kjøpe brensel til sine krigsskip, det skapte oppstandelse i NATO. Norge erter Russland ved å tillate 300 US soldater være (rullerende) stasjonert på norsk jord, detter er nok gjort for å teste Putin.
Fra den kristne arenaen.
Den 31. oktober 2016 besøker pave Frans Lund i Sverige. Det historiske besøket finner sted i anledning av at katolikker og protestanter sammen minnes at det er 500 år siden reformasjonen. Dette er det første pavebesøket i Sverige siden Johannes Paul IIs reise i Norden i 1989.
Innbydere til møtet er Det lutherske verdensforbund og Vatikanet. Det lutherske verdensforbund samler 72 millioner lutheranere fra 144 kirker, og Den katolske kirke har over 1,2 milliarder medlemmer verden over. Vertskap for møtet er Svenska Kyrkan i nært samarbeid med Den katolske kirke i Sverige og Sveriges kristne råd.
Hadde det ikke vært for Luther så hadde jeg muligens vært katolsk munk - hvem vet?
Jeg hadde i hvert fall ikke blitt "lurt" inn av mine søsken på et pinsemøte og blitt frelst. Og hadde jeg ikke blitt frelst hadde jeg ikke truffet May-Britt og da hadde ikke menigheten Troens Ord eksistert. Så Troens Ord kan takke Luther for sin eksistens...
Men så hender det noe mer viktig i Sverige - Awakening Europe. Et kristent kjempearrangement - går det paven en høy gang?
Lurer på når vekkelsen når min by, mitt hjem og mitt hjerte. Inntil nå har jeg bare teorien(e).
Og så kan vi glemme Syria for en stakket stund, og alle flyktningene og båtflyktningene som drukner og Aleppo og Mosul og kristne som jages ut av Midtøsten. For her på berget rystes vi kraftig av et NRK TV program.... Om en kristen TV. Og etterpå ryster vi kristne hverandre og vasker våre hender. Det gjorde en romer for to tusen år siden også....
Hjelp!!!
Men koleraen og pesten er jo bare ønsket fra fra den Amerikanske grasrota.
Mulig Donald trumf(p)er gjennom en seier ved å Clin(ton)e til med tusenvis av E-mailer på vektskåla.
Hvis Donald sier det samme til Leonid som han sier til damene bør Norge snarest ruste opp sitt forsvar, nå ruster det ned.
Erdogan vil innføre dødsstraff og beveger seg da bort fra EU og NATO. Samtidig beveger Tyrkia seg mot Russland. Det samme gjør Egypt som er blitt mer kjølige mot Amerika. Russland fridde også til Spania ved å prøve å kjøpe brensel til sine krigsskip, det skapte oppstandelse i NATO. Norge erter Russland ved å tillate 300 US soldater være (rullerende) stasjonert på norsk jord, detter er nok gjort for å teste Putin.
Fra den kristne arenaen.
Den 31. oktober 2016 besøker pave Frans Lund i Sverige. Det historiske besøket finner sted i anledning av at katolikker og protestanter sammen minnes at det er 500 år siden reformasjonen. Dette er det første pavebesøket i Sverige siden Johannes Paul IIs reise i Norden i 1989.
Innbydere til møtet er Det lutherske verdensforbund og Vatikanet. Det lutherske verdensforbund samler 72 millioner lutheranere fra 144 kirker, og Den katolske kirke har over 1,2 milliarder medlemmer verden over. Vertskap for møtet er Svenska Kyrkan i nært samarbeid med Den katolske kirke i Sverige og Sveriges kristne råd.
Hadde det ikke vært for Luther så hadde jeg muligens vært katolsk munk - hvem vet?
Jeg hadde i hvert fall ikke blitt "lurt" inn av mine søsken på et pinsemøte og blitt frelst. Og hadde jeg ikke blitt frelst hadde jeg ikke truffet May-Britt og da hadde ikke menigheten Troens Ord eksistert. Så Troens Ord kan takke Luther for sin eksistens...
Men så hender det noe mer viktig i Sverige - Awakening Europe. Et kristent kjempearrangement - går det paven en høy gang?
Lurer på når vekkelsen når min by, mitt hjem og mitt hjerte. Inntil nå har jeg bare teorien(e).
Og så kan vi glemme Syria for en stakket stund, og alle flyktningene og båtflyktningene som drukner og Aleppo og Mosul og kristne som jages ut av Midtøsten. For her på berget rystes vi kraftig av et NRK TV program.... Om en kristen TV. Og etterpå ryster vi kristne hverandre og vasker våre hender. Det gjorde en romer for to tusen år siden også....
Hjelp!!!
torsdag, oktober 27, 2016
Brev 21- Glem Visjon Norge og glem ikke våre martyrer...
De moderne martyrer.
I de første tre hundre årene av vår tidsregning fikk tusenvis av kristne oppleve å bli martyrer (vitner) under ondskapsfulle keisere fordi de ikke ville tilbe keiseren som Gud. De har på en måte blitt våre helter. Martyrenes blod er kirkens sæd heter det så vakkert. Hvilken sæd er blodet til muslimer som velger å følge Jesus og bli kristne. Sitatene fra UDI nedenfor forteller at de ikke er helt uvitende om følgende for de som har konvertert til kristendommen, eller er de det? De sender jo (returnerer) med vitende og vilje kristne tilbake til den sikre død!
En ung Afghansk kvinne fikk følgende råd fra et uvitende UDI:
«Dra til Afghanistan, si at du er en god muslim, så blir du ikke steinet.»
UDI var ferdig med asylintervjuene av kvinnen i april 2015, fire måneder etter at hun kom til Norge. Avslaget ble stadfestet av Utlendingsnemnda i desember 2015. Først etter at asylsøknaden var endelig avgjort, fortalte hun om konvertering og en voldtekt hun ble utsatt for i Hellas. Det gjør at Utlendingsnemnda mener hun opptrer strategisk.
Den unge kvinnen sier at hun var for redd til å fortelle i asylintervjuene at hun hadde forlatt islam og blitt en kristen. Hun fortalte heller ikke om voldtekten.
Asylintervjuet ble ekstra vanskelig fordi hun hadde med seg en mannlig verge hun aldri hadde møtt og en mannlig, afghansk tolk.
Skolen mener at mangel på kulturforståelse i UDI fører til at en svært sårbar ung kvinne skal sendes tilbake til hjemlandet.
Så langt Verdens Gang i dag 27. oktober 2016.
Det er lett å bli muslim for den som ønsker det. Man bekjenner bare: «Det finnes ingen Gud unntatt Allah, og Muhammed er Hans profet». Og så anbefales det videre å sette seg litt inn i hva Koranen lærer...
Å forlate Islam er med livet som innsats!
Men å forlate Islam kan være mer kronglete, ikke helt ufarlig heller. Fra koranen.no er som kilde er følgende sakset: "Den som fornekter troen (Islam) etter å ha antatt den, om han ikke gjør det under tvang, mens hjertet står fast ved troen, men som legger sitt bryst vidt åpen for vantro, vil ha Guds vrede på seg! (16,106)
Og hvordan tolkes og praktiseres Allahs vrede: "Så til den konkrete situasjonen, at noen frasier seg 'ydmykhet for Gud' (Islam) som sin tro. Koranen sier: De som antar troen og så fornekter den, som vender tilbake til troen og på nytt fornekter den, og tilslutt herdes i sin fornektelse, de kan ikke vente at Gud tilgir dem og viser dem rett vei. (4,137) Og slik er det, at den som vingler og spotter religionen, i prinsippet kan vente straff".
Å spotte religionen (Islam) er enkelt, det er bare å bli kristen. I Norge har vi "Islam light", altså muslimene holder seg på matta om noen av deres egne konverterer. Men stakkars den kvinne eller mann som konverterer i Saudi-Arabia, Afghanistan eller andre muslimske land. Da blir det steining eller "cut the nose of" som et resultat. Om ikke den enkelte blir dømt av det "offentlige" så sørger en lokal mobb for dette. Boken "Livsfarlig tro" gir mange og skremmende eksempler på dette.
Videre avslutter Koranen.no med følgende setning: "
"Guds vrede kan påregnes! Men hva med samfunnets "straff"? Jeg synes ikke samfunnet skal "straffe", enhver må kunne tro som han/hun vil!"
I denne setningen ligger det tydelig at samfunnsstraff er det normale i muslimske land.
Men forstår UDI dette? De har, etter det jeg minnes, ment at muslimer som konvertere til kristendommen bare jukser for å få oppholdstillatelse.
For kriteriet for å kalles kristen er å tro at Jesus er Guds sønn (Gud), at han er korsfestet, død og oppstanden og at man er døpt i Faderens, Sønnen og Den Hellige Ånds navn.
Mange etterlyser at norske kristne, menigheter og biskoper skal være mer opptatt med utryddelsen av kristne i Midtøsten som utføres av det islamske hegemoniet, men vi har (også jeg) vært mer opptatt med de nære ting som Ulf Ekman, Jan Hanvold, pavens Sverigebesøk og annet adiafora enn våre forfulgte og lidende brødre og søstre. Det ene skal gjøres og det andre skal ikke gjøres ugjort heter det, men vi vil vel ikke våkne før døden banker på våre egne dører...
Guds ord påminner oss...
"Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem, likeså dem som blir mishandlet, for dere er jo selv i legemet!" (Hebreerne 13:3 NB)
I de første tre hundre årene av vår tidsregning fikk tusenvis av kristne oppleve å bli martyrer (vitner) under ondskapsfulle keisere fordi de ikke ville tilbe keiseren som Gud. De har på en måte blitt våre helter. Martyrenes blod er kirkens sæd heter det så vakkert. Hvilken sæd er blodet til muslimer som velger å følge Jesus og bli kristne. Sitatene fra UDI nedenfor forteller at de ikke er helt uvitende om følgende for de som har konvertert til kristendommen, eller er de det? De sender jo (returnerer) med vitende og vilje kristne tilbake til den sikre død!
En ung Afghansk kvinne fikk følgende råd fra et uvitende UDI:
«Dra til Afghanistan, si at du er en god muslim, så blir du ikke steinet.»
UDI var ferdig med asylintervjuene av kvinnen i april 2015, fire måneder etter at hun kom til Norge. Avslaget ble stadfestet av Utlendingsnemnda i desember 2015. Først etter at asylsøknaden var endelig avgjort, fortalte hun om konvertering og en voldtekt hun ble utsatt for i Hellas. Det gjør at Utlendingsnemnda mener hun opptrer strategisk.
Den unge kvinnen sier at hun var for redd til å fortelle i asylintervjuene at hun hadde forlatt islam og blitt en kristen. Hun fortalte heller ikke om voldtekten.
Asylintervjuet ble ekstra vanskelig fordi hun hadde med seg en mannlig verge hun aldri hadde møtt og en mannlig, afghansk tolk.
Skolen mener at mangel på kulturforståelse i UDI fører til at en svært sårbar ung kvinne skal sendes tilbake til hjemlandet.
Så langt Verdens Gang i dag 27. oktober 2016.
Det er lett å bli muslim for den som ønsker det. Man bekjenner bare: «Det finnes ingen Gud unntatt Allah, og Muhammed er Hans profet». Og så anbefales det videre å sette seg litt inn i hva Koranen lærer...
Å forlate Islam er med livet som innsats!
Men å forlate Islam kan være mer kronglete, ikke helt ufarlig heller. Fra koranen.no er som kilde er følgende sakset: "Den som fornekter troen (Islam) etter å ha antatt den, om han ikke gjør det under tvang, mens hjertet står fast ved troen, men som legger sitt bryst vidt åpen for vantro, vil ha Guds vrede på seg! (16,106)
Og hvordan tolkes og praktiseres Allahs vrede: "Så til den konkrete situasjonen, at noen frasier seg 'ydmykhet for Gud' (Islam) som sin tro. Koranen sier: De som antar troen og så fornekter den, som vender tilbake til troen og på nytt fornekter den, og tilslutt herdes i sin fornektelse, de kan ikke vente at Gud tilgir dem og viser dem rett vei. (4,137) Og slik er det, at den som vingler og spotter religionen, i prinsippet kan vente straff".
Å spotte religionen (Islam) er enkelt, det er bare å bli kristen. I Norge har vi "Islam light", altså muslimene holder seg på matta om noen av deres egne konverterer. Men stakkars den kvinne eller mann som konverterer i Saudi-Arabia, Afghanistan eller andre muslimske land. Da blir det steining eller "cut the nose of" som et resultat. Om ikke den enkelte blir dømt av det "offentlige" så sørger en lokal mobb for dette. Boken "Livsfarlig tro" gir mange og skremmende eksempler på dette.
Videre avslutter Koranen.no med følgende setning: "
"Guds vrede kan påregnes! Men hva med samfunnets "straff"? Jeg synes ikke samfunnet skal "straffe", enhver må kunne tro som han/hun vil!"
I denne setningen ligger det tydelig at samfunnsstraff er det normale i muslimske land.
Men forstår UDI dette? De har, etter det jeg minnes, ment at muslimer som konvertere til kristendommen bare jukser for å få oppholdstillatelse.
For kriteriet for å kalles kristen er å tro at Jesus er Guds sønn (Gud), at han er korsfestet, død og oppstanden og at man er døpt i Faderens, Sønnen og Den Hellige Ånds navn.
Mange etterlyser at norske kristne, menigheter og biskoper skal være mer opptatt med utryddelsen av kristne i Midtøsten som utføres av det islamske hegemoniet, men vi har (også jeg) vært mer opptatt med de nære ting som Ulf Ekman, Jan Hanvold, pavens Sverigebesøk og annet adiafora enn våre forfulgte og lidende brødre og søstre. Det ene skal gjøres og det andre skal ikke gjøres ugjort heter det, men vi vil vel ikke våkne før døden banker på våre egne dører...
Guds ord påminner oss...
"Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem, likeså dem som blir mishandlet, for dere er jo selv i legemet!" (Hebreerne 13:3 NB)
tirsdag, oktober 25, 2016
Brev 20 - Visjon Norge, NRK og pengene...
Jan Hanvold og pengene!
Hvem skal dømme dommerne?
NRK har alltid plassert seg i "jeg alene vite best" posisjonen. Programmet Brennpunkt har en samfunnskritisk vinkel og tar opp ting og tang som ikke er bra. Men tar Brennpunkt opp ting som ikke er bra i deres egen NRK stue? Det finns jo ikke en motpart hvor det kan taes opp og kritisere NRK produserte programmer. Hvem kan for eksempel ta til gjenmæle mot programmer som tar opp Israel/Palestinakonflikten? Der har Odd Karsten Tveit og Sidsel Margrethe Wold hatt fritt spillerom. De som kan frembringe de virkelige fakta eller andre synspunkter kommer aldri til orde eller blir overhørt. Minner litt om Pravda i Sovjetuniontiden. At IS tar i bruk sivilbefolkningen som menneskelige skjold blir selvfølgelig fordømt, men når Hamas bruker samme taktikk blir det fullstendig oversett....
Å utelate eller mikse sannheter er også en form for løgn eller manipulering.
Også har vi den etter mitt syn overdreven pridepropagandaen da, hvem tør kritisere det? (Jeg har aldri hetset eller noengang gang hørt noen som har hetset homofile eller lesbiske). Om noen tør kritisere denne etter min mening ensidighet så blir man automatisk kritisert som homohetser. Men hetser man de homofile om man har og hevder den oppfatning at ekteskapet er eneste arena for seksuelt samliv.
NRK har også påtatt seg oppdraget som folkets oppdrager. Nå har de fått for seg at det norske seksuallivet fungerer så dårlig at de måtte produsere programmet Trekant. Men hvem kan til motmæle mot dette? Blir man lykkeligere av fri sex og bedre teknikk?
Gjennom tidene har det kommet mange "kritiske" programmer om kristne kulturer og ukulturer, og jeg vil medgi, alt er ikke bra i den kristne stuen. Og når NRK ønsker å ha "balanserte" debatter om dette så velges selvfølgelig en fra Humanetisk forbund o.l. og en motpart de mener fra bedehusfolket. Men da velges noen ganger en som er ytterliggående og slett ikke representerer kristenfolket. NRK maler med de fargene de selv ønsker.
Det ser vi også på måten folk intervjues, noen forsøkes å stables ned og andre intervjues med "silkehansker". Men egentlig klarer ingen å være helt nøytrale, heller ikke NRK.
En annen side er den kristne selvsensuren. Den som irettesetter sin bror skal sener vinne mer yndest enn den som gjør sin tunge glatt leser vi i Guds ord. Dette gjorde Paulus da han irettesatte Peter for dennes hykleri. Senere gav Peter sin anerkjennelse til Paulus som vi kan lese i ett av hans brever.
"Slik har også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, etter den visdom som er ham gitt".(2 Peter 3:15 NB)
Når det gjelder vår felles tro er det ikke utidig innblanding dette å si ifra om det er avvik her eller der, men kjærlighet krever av og til mot.
Men hva med vår bror Jan Hanvold? Mange har fulgt med på hans TV-programmer og sikkert også stilt spørsmål ved meninger og uttalelser fra denne kanalen. Men hvordan er kontakten brødene imellom. Har noen sagt fra når man mener at saker er på feil side av streken? Når man mener noe så er vel regelen i vår "sosialemedietid" først til Jan - så til verden omkring. For om det sies ting som man mener nærmer seg vranglære så MÅ det sies i fra. Og den som står fram offentlig må tåle å bli prøvd offentlig, slik er det bare.
Men hvem av programpostenes "offerlam" kan stå frem med eget program og forsvare seg. Altså med kritisk blikk finne alle formildende og gode omstendigheter ved saken(e). Det er ikke feil å samle inn penger, og når de som gir vet hva pengene går til og et revidert regnskap foreligger kan man samle inn til hva man vil - også gamlehjem til haleløse katter.
Men vet giverne hvordan Visjon Norge bruker 106 millioner - om det er riktig beløp da?
Hvem av oss eldre husker ikke programmet «Åpen Post» (1966) hvor Heradstveit innførte debatt som programform i fjernsynet. Hans fremtreden den gang var etter min oppfatning ondsinnet og sarkastisk, og han klarte faktisk å knuse mennesker i dette programmet - noe han selv i ettertid gav uttrykk for sin anger på. Hvem kan stå seg i mot en skarpskodd, trenet og målrettet revolverjournalist?
Synes litt synd på Jan Hanvold i dag.
Vi har nylig hatt en TV innsamlingsaksjon og mange gir mye. Men dette må også gåes etter i sømmene. Dagbladet/kapital skriver om dette som vi vanlige vet ganske lite om og jeg har sakset noen setninger;
TV-aksjonen svir av enorme summer på å organisere frivillig innsamlingsarbeid.
Millioner spist opp
Før den veldedige organisasjonen i det hele tatt har samlet inn en eneste krone til formålet, er allerede tosifrede millionbeløp spist opp av kostnader. Det fremgår av en budsjettoversikt for årets TV-aksjon som Kapital har fått tilgang til.
Ligger lavt med kostnadene
At det går med store summer til å dekke utgifter til andre ting enn selve formålet er ikke akkurat noe Kirkens Nødhjelp roper høyt om. På TV-aksjonens hjemmeside www.blimed.no er det laget en oversikt over hvordan innsamlede midler skal brukes. Under tittelen "Slik skal pengene fordeles" er de åtte vannprosjektene listet opp.
At store beløp spises opp av kostnader er derimot ikke nevnt med et ord, skriver Kapital. Så langt Dagbladet/Kapital.
På et oppslag fra Innsamlingskontrollen leses følgende:
TV-aksjonen er en kostnadseffektiv innsamlingsaksjon takket være et stort frivillig apparat som bidrar med å organisere innsamlingen lokalt. De senere årene har gjennomføringen av TV-aksjonen kostet mellom 12 – 16 prosent av de midlene som samles inn gjennom aksjonen.
Til sammenlikning forplikter de mest seriøse bistands- og hjelpeorganisasjonene i Norge seg, gjennom bransjeorganisasjonen Innsamlingskontrollen, til at deres innsamlingskampanjer ikke skal koste mer enn 35 prosent av hva som blir samlet inn. TV-aksjonen har lavere kostnader for innsamlingen enn dette, og er helt avhengig av de frivilliges engasjement og arbeid for å få dette til. I år er TV-aksjonen budsjettert til å koste 36 millioner kroner.
Dette var litt om innsamlinger.
Visjon Norge samler også inn penger, mye penger - nå over 100 millioner i året. Dette og mer til satte kveldens program Brennpunkt lys på. Men innfallsvinkelen på lyset var NRKs eget valg. Blant "vitnene" var en gammel og fornøyd dame, en skuffet dame og en litt bitter avhopper. NRK har sikkert intervjuet fler, men disse tre passet best for programmet. Og så var de de berømte innslagene fra offerinnsamlingene da - de gjorde akkurat det samme når de sendte sommerreportasjene fra Sarons Dal. Det var mye som IKKE kom fram i programmet, hva ble pengene brukt til. Om vi bruker det overnevnte prosentfratrekket på 35 fra omsetningen på 106 millioner så har vi 70 millioner igjen. Hva brukes disse pengene til?
Når det i verdslig sammenheng kan aksepteres et kostnadsfratrekk på inntil 35 prosent på innsamlede midler så er vi som misjonsvenner og menighetsmedlemmer kun fornøyde med null prosent.
Og da dukker et annet spørsmål opp, koster det over 100 millioner å drive Visjon Norges TV sendinger?
Fra forretningslivet kan inntektene hentes fra mange kilder. Om jeg driver ett firma som går bra kan jeg skille ut eiendommen i eget selskap og leie ut til meg selv. Prisen bestemmer jeg selv. Om jeg driver vareomsetning kan jeg i tillegg opprette et stråselskap som kjøper inn varene og selge disse til meg selv med et dertil passende påslag, dette er fullt lovlig og innbringende.
Om vi overfører eksemplet til den kirkelige verden så kan jeg som leder leie ut egne fasiliteter til "min virksomhet" som igjen støttes av frivillige gaver til en pris jeg selv bestemmer. Det kan man kalle å "melke" mine givere og partnere, er det slik Visjon Norge og Hanvolds virksomhet driver?
Bibelen er nøye med gitt og mottatt, og våre økonomiske transaksjoner må tåle belysning, også fra de som er utenfor. Detter skriver Paulus om:
"Ved dette unngår vi at noen skal kunne beskylde oss for noe i forbindelse med denne rike gaven, som vi er tjenere for. For vi legger vinn på det som er riktig, ikke bare for Herren, men også for mennesker". (2 Korinter 8:20-21 NB)
Videre taler bibelen om regnskap over gitt og mottatt:
"Dere vet jo selv, dere filippere, at i evangeliets første tid, da jeg dro ut fra Makedonia, var det ingen annen menighet enn dere som hadde slikt samfunn med meg at det ble ført regnskap over gitt og mottatt". (Filipperne 4:15 NB)
Jeg har alltid vært imot å love ting og tang til den som gir til mitt formål. På den annen side sier bibelen at den som strør ut får enda mere. Gi og dere skal gis sier Jesus, dette har alle kristne trodd på til alle tider.
Et annet spørsmål er - til hvem og hva gir vi?
Er det slik som TV programmet hevdet, at pengen går i lommene til Hanvold via forretningsstrukturelle krumspring, da var programmet på sin plass. Bibelen taler nemlig om å så frøene (også penger) i god jord...
Så får vi følge med på utviklingen videre - det er lov og spørre - og når de rette svar kommer kan vi dømme.
Men generelt vil jeg her i avslutningen bemerke at programmet Brennpunkt er som en rettsak i en totalitær stat. Den tiltalte møter skarpskodde aktører, men har selv ikke adgang til forsvarer. Utfallet er gitt på forhånd.
Derfor mener jeg at Visjon Norge og Jan Hanvold nå burde legge ut sine regnskaper, da vil tallene tale for seg selv. Og så er det opp til enhver om man vil fortsette å se på -og støtte visjon Norge. Men det er greit å vite hvordan pengen disponeres - både i egen virksomhet og i virksomheter som får våre midler....
Og et spørsmål til slutt - er NRK ute etter å informere på saklig grunn eller ønsker de bare å felle?
Hvem skal dømme dommerne?
NRK har alltid plassert seg i "jeg alene vite best" posisjonen. Programmet Brennpunkt har en samfunnskritisk vinkel og tar opp ting og tang som ikke er bra. Men tar Brennpunkt opp ting som ikke er bra i deres egen NRK stue? Det finns jo ikke en motpart hvor det kan taes opp og kritisere NRK produserte programmer. Hvem kan for eksempel ta til gjenmæle mot programmer som tar opp Israel/Palestinakonflikten? Der har Odd Karsten Tveit og Sidsel Margrethe Wold hatt fritt spillerom. De som kan frembringe de virkelige fakta eller andre synspunkter kommer aldri til orde eller blir overhørt. Minner litt om Pravda i Sovjetuniontiden. At IS tar i bruk sivilbefolkningen som menneskelige skjold blir selvfølgelig fordømt, men når Hamas bruker samme taktikk blir det fullstendig oversett....
Å utelate eller mikse sannheter er også en form for løgn eller manipulering.
Også har vi den etter mitt syn overdreven pridepropagandaen da, hvem tør kritisere det? (Jeg har aldri hetset eller noengang gang hørt noen som har hetset homofile eller lesbiske). Om noen tør kritisere denne etter min mening ensidighet så blir man automatisk kritisert som homohetser. Men hetser man de homofile om man har og hevder den oppfatning at ekteskapet er eneste arena for seksuelt samliv.
NRK har også påtatt seg oppdraget som folkets oppdrager. Nå har de fått for seg at det norske seksuallivet fungerer så dårlig at de måtte produsere programmet Trekant. Men hvem kan til motmæle mot dette? Blir man lykkeligere av fri sex og bedre teknikk?
Gjennom tidene har det kommet mange "kritiske" programmer om kristne kulturer og ukulturer, og jeg vil medgi, alt er ikke bra i den kristne stuen. Og når NRK ønsker å ha "balanserte" debatter om dette så velges selvfølgelig en fra Humanetisk forbund o.l. og en motpart de mener fra bedehusfolket. Men da velges noen ganger en som er ytterliggående og slett ikke representerer kristenfolket. NRK maler med de fargene de selv ønsker.
Det ser vi også på måten folk intervjues, noen forsøkes å stables ned og andre intervjues med "silkehansker". Men egentlig klarer ingen å være helt nøytrale, heller ikke NRK.
En annen side er den kristne selvsensuren. Den som irettesetter sin bror skal sener vinne mer yndest enn den som gjør sin tunge glatt leser vi i Guds ord. Dette gjorde Paulus da han irettesatte Peter for dennes hykleri. Senere gav Peter sin anerkjennelse til Paulus som vi kan lese i ett av hans brever.
"Slik har også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, etter den visdom som er ham gitt".(2 Peter 3:15 NB)
Når det gjelder vår felles tro er det ikke utidig innblanding dette å si ifra om det er avvik her eller der, men kjærlighet krever av og til mot.
Men hva med vår bror Jan Hanvold? Mange har fulgt med på hans TV-programmer og sikkert også stilt spørsmål ved meninger og uttalelser fra denne kanalen. Men hvordan er kontakten brødene imellom. Har noen sagt fra når man mener at saker er på feil side av streken? Når man mener noe så er vel regelen i vår "sosialemedietid" først til Jan - så til verden omkring. For om det sies ting som man mener nærmer seg vranglære så MÅ det sies i fra. Og den som står fram offentlig må tåle å bli prøvd offentlig, slik er det bare.
Men hvem av programpostenes "offerlam" kan stå frem med eget program og forsvare seg. Altså med kritisk blikk finne alle formildende og gode omstendigheter ved saken(e). Det er ikke feil å samle inn penger, og når de som gir vet hva pengene går til og et revidert regnskap foreligger kan man samle inn til hva man vil - også gamlehjem til haleløse katter.
Men vet giverne hvordan Visjon Norge bruker 106 millioner - om det er riktig beløp da?
Hvem av oss eldre husker ikke programmet «Åpen Post» (1966) hvor Heradstveit innførte debatt som programform i fjernsynet. Hans fremtreden den gang var etter min oppfatning ondsinnet og sarkastisk, og han klarte faktisk å knuse mennesker i dette programmet - noe han selv i ettertid gav uttrykk for sin anger på. Hvem kan stå seg i mot en skarpskodd, trenet og målrettet revolverjournalist?
Synes litt synd på Jan Hanvold i dag.
Vi har nylig hatt en TV innsamlingsaksjon og mange gir mye. Men dette må også gåes etter i sømmene. Dagbladet/kapital skriver om dette som vi vanlige vet ganske lite om og jeg har sakset noen setninger;
TV-aksjonen svir av enorme summer på å organisere frivillig innsamlingsarbeid.
Millioner spist opp
Før den veldedige organisasjonen i det hele tatt har samlet inn en eneste krone til formålet, er allerede tosifrede millionbeløp spist opp av kostnader. Det fremgår av en budsjettoversikt for årets TV-aksjon som Kapital har fått tilgang til.
Ligger lavt med kostnadene
At det går med store summer til å dekke utgifter til andre ting enn selve formålet er ikke akkurat noe Kirkens Nødhjelp roper høyt om. På TV-aksjonens hjemmeside www.blimed.no er det laget en oversikt over hvordan innsamlede midler skal brukes. Under tittelen "Slik skal pengene fordeles" er de åtte vannprosjektene listet opp.
At store beløp spises opp av kostnader er derimot ikke nevnt med et ord, skriver Kapital. Så langt Dagbladet/Kapital.
På et oppslag fra Innsamlingskontrollen leses følgende:
TV-aksjonen er en kostnadseffektiv innsamlingsaksjon takket være et stort frivillig apparat som bidrar med å organisere innsamlingen lokalt. De senere årene har gjennomføringen av TV-aksjonen kostet mellom 12 – 16 prosent av de midlene som samles inn gjennom aksjonen.
Til sammenlikning forplikter de mest seriøse bistands- og hjelpeorganisasjonene i Norge seg, gjennom bransjeorganisasjonen Innsamlingskontrollen, til at deres innsamlingskampanjer ikke skal koste mer enn 35 prosent av hva som blir samlet inn. TV-aksjonen har lavere kostnader for innsamlingen enn dette, og er helt avhengig av de frivilliges engasjement og arbeid for å få dette til. I år er TV-aksjonen budsjettert til å koste 36 millioner kroner.
Dette var litt om innsamlinger.
Visjon Norge samler også inn penger, mye penger - nå over 100 millioner i året. Dette og mer til satte kveldens program Brennpunkt lys på. Men innfallsvinkelen på lyset var NRKs eget valg. Blant "vitnene" var en gammel og fornøyd dame, en skuffet dame og en litt bitter avhopper. NRK har sikkert intervjuet fler, men disse tre passet best for programmet. Og så var de de berømte innslagene fra offerinnsamlingene da - de gjorde akkurat det samme når de sendte sommerreportasjene fra Sarons Dal. Det var mye som IKKE kom fram i programmet, hva ble pengene brukt til. Om vi bruker det overnevnte prosentfratrekket på 35 fra omsetningen på 106 millioner så har vi 70 millioner igjen. Hva brukes disse pengene til?
Når det i verdslig sammenheng kan aksepteres et kostnadsfratrekk på inntil 35 prosent på innsamlede midler så er vi som misjonsvenner og menighetsmedlemmer kun fornøyde med null prosent.
Og da dukker et annet spørsmål opp, koster det over 100 millioner å drive Visjon Norges TV sendinger?
Fra forretningslivet kan inntektene hentes fra mange kilder. Om jeg driver ett firma som går bra kan jeg skille ut eiendommen i eget selskap og leie ut til meg selv. Prisen bestemmer jeg selv. Om jeg driver vareomsetning kan jeg i tillegg opprette et stråselskap som kjøper inn varene og selge disse til meg selv med et dertil passende påslag, dette er fullt lovlig og innbringende.
Om vi overfører eksemplet til den kirkelige verden så kan jeg som leder leie ut egne fasiliteter til "min virksomhet" som igjen støttes av frivillige gaver til en pris jeg selv bestemmer. Det kan man kalle å "melke" mine givere og partnere, er det slik Visjon Norge og Hanvolds virksomhet driver?
Bibelen er nøye med gitt og mottatt, og våre økonomiske transaksjoner må tåle belysning, også fra de som er utenfor. Detter skriver Paulus om:
"Ved dette unngår vi at noen skal kunne beskylde oss for noe i forbindelse med denne rike gaven, som vi er tjenere for. For vi legger vinn på det som er riktig, ikke bare for Herren, men også for mennesker". (2 Korinter 8:20-21 NB)
Videre taler bibelen om regnskap over gitt og mottatt:
"Dere vet jo selv, dere filippere, at i evangeliets første tid, da jeg dro ut fra Makedonia, var det ingen annen menighet enn dere som hadde slikt samfunn med meg at det ble ført regnskap over gitt og mottatt". (Filipperne 4:15 NB)
Jeg har alltid vært imot å love ting og tang til den som gir til mitt formål. På den annen side sier bibelen at den som strør ut får enda mere. Gi og dere skal gis sier Jesus, dette har alle kristne trodd på til alle tider.
Et annet spørsmål er - til hvem og hva gir vi?
Er det slik som TV programmet hevdet, at pengen går i lommene til Hanvold via forretningsstrukturelle krumspring, da var programmet på sin plass. Bibelen taler nemlig om å så frøene (også penger) i god jord...
Så får vi følge med på utviklingen videre - det er lov og spørre - og når de rette svar kommer kan vi dømme.
Men generelt vil jeg her i avslutningen bemerke at programmet Brennpunkt er som en rettsak i en totalitær stat. Den tiltalte møter skarpskodde aktører, men har selv ikke adgang til forsvarer. Utfallet er gitt på forhånd.
Derfor mener jeg at Visjon Norge og Jan Hanvold nå burde legge ut sine regnskaper, da vil tallene tale for seg selv. Og så er det opp til enhver om man vil fortsette å se på -og støtte visjon Norge. Men det er greit å vite hvordan pengen disponeres - både i egen virksomhet og i virksomheter som får våre midler....
Og et spørsmål til slutt - er NRK ute etter å informere på saklig grunn eller ønsker de bare å felle?
mandag, oktober 24, 2016
Brev 19 - miraklet i Gori og vitnesbyrdene
Slipp vitnesbyrdene løs!
Men en av dem vendte tilbake da han så at han var blitt helbredet, og priste Gud med høy røst. Og han falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham. Han var en samaritan. Men Jesus svarte og sa: Var det ikke ti som ble renset? Hvor er da de ni? (Lukas 17:15-17 NB
Ti helbredet - én kom tilbake og takket, er det slik i dag også? Når jeg prater med mennesker får jeg av og til også høre gledelige ting, slikt som helbredelse. Mange søker forbønn og mange blir helbredet, det er slik det skal være. Men vitnesbyrden om helbredelser er det langt mellom.
Gjennom hele mitt liv som kristen har jeg nærmest ukentlig i våre gudstjenester hørt innbydelse til forbønn og sett mennesker som søker dette. Og fra mitt stolsete har jeg sett helbredelser, men ikke så veldig mange. Personlig tror jeg at mange fler blir helbredet enn det vi kan registrere fra vår tribuneplass. Og her er kjernen i det jeg prøver å beskrive, hvor er vitnesbyrdene? Hvor er de ni andre sa Jesus? Og hvor er de "ni andre" som ble helbredet i dag - for jeg vet de er der!
Mulig det bare er én av tusen hvis vitnesbyrd når fram til allmenheten i dag. Alle kjenner vel forbønnskøene i flere av våre pinsekarismatiske forsamlinger, det jeg savner er tilsvarende takksigelses- og vitnesbyrdkøer. Alle som kom til Jesus ble helbredet sier Guds ord og Jesus er den samme i dag. Og de som tilsynelatende ikke omgående opplever helbredelse i vår kristne virksomhet vil vi fortsette å be for og oppmuntre. Den beste oppmuntringen vi kan gi foruten Guds løfter i Bibelen er personlige vitnesbyrd.
I disse dager søker veldig mange til New Age og alternativ medisin for sine plager, enkelte kristne søker også det siste - dessverre. Men Guds folk skal bare søke Gud og hans ord. Og når bønnesvaret, i dette tilfellet helbredelsen, er et faktum da skal det bæres fram vitnesbyrd så andre får tro. Slik sprer den gode "smitten" seg til fler.
"Når noen sier til dere: Søk til dødningemanerne og spåmennene, som hvisker og mumler! - da skal dere svare: Skal ikke et folk søke til sin Gud? Skal en søke til de døde på vegne av de levende? Til ordet og til vitnesbyrdet! - Dersom de ikke taler i samsvar med dette ordet, så er det ingen morgenrøde for dem". (Jesaja 8:19-20 NB)
Vil også ta med våre utmerkede kristne radio- og TV programmer. Her leses det opp og bes for bønnebegjær, men skulle det ikke være en tilsvarende rekke av takksigelser for bønnhørelser? Jeg har hørt om enkelte sterke helbredelser som et resultat av forbønnsprogram på radio, men det er svært få av disse. Det betyr ikke at slike programmer er verdiløse, men tenk om alle bønnesvarene også kom fram i lyset?
Det blir av tro - til tro.
Vitnesbyrd og takksigelser er et viktig element i vår kristne virksomhet og vitnesbyrd skaper tro. Og gode, troverdige vitnesbyrd kan brukes mange ganger, troverdighet blir aldri utslitt.
Underet i Gori.
For mange år siden var jeg med på en teamreise til Georgia arrangert av Livets Ord i Uppsala og Carl-Gustaf Severin var leder og forkynner. Teamet ankom til byen Gori (Stalins fødeby) der GEORGIAKAMPANJEN skulle begynne. På de første møtene var det lite folk og kanskje laber interesse av utenforstående. Husker første møtet i et stort og trist industrilokale hvor stedets menighetsmedlemmer bare fylte opp et hjørne av lokalet, men etter hvert kom det fler og fler. Men så en dag tok det fullstendig av og brødrene i menigheten jobbet på spreng med å snekre trebenker - hva hadde hendt?
Jo, ett år tidligere hadde Carl-Gustaf avholdt møter i Tblisi og i ett av møtene ble en båre med en avmagret, dødssyk kvinne båret inn. Hun var i siste stadie av kreft og døden var hennes neste holdeplass. Hun fikk forbønn av vår svenske broder og denne kvinnen dukket nå opp på våre møter i Gori. Jeg husker hvordan hun en kveld i sin grønne drakt vitnet om sin mirakuløse helbredelse. Dette vitnesbyrdet gav støtet til en stor vekkelse der i byen hvor over 1000 ble frelst.
Apropos vekkelse, sammen med teamet fikk også jeg være med, ledsaget av en tolk, å be for mennesker. Plutselig henvendte en ung kvinne seg til meg med utropet - nå ser jeg. Slike jeg oppfattet det hadde hennes øyne vært skadet, hun kunne se lys, men ikke detaljer. Hun ble helbredet bare ved å være tilstede.
Men det som utvirker det hele etter mitt syn var vitnesbyrdet til kvinnen i grønt!
Slipp vitnesbyrdene løs igjen, om frelse, befrielse og helbredelse!
Og til slutt, dette er ikke en artikkel om helbredelse - baren noen tanker om at det er ikke så dumt å gi Gud ære - ofte!
Men en av dem vendte tilbake da han så at han var blitt helbredet, og priste Gud med høy røst. Og han falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham. Han var en samaritan. Men Jesus svarte og sa: Var det ikke ti som ble renset? Hvor er da de ni? (Lukas 17:15-17 NB
Ti helbredet - én kom tilbake og takket, er det slik i dag også? Når jeg prater med mennesker får jeg av og til også høre gledelige ting, slikt som helbredelse. Mange søker forbønn og mange blir helbredet, det er slik det skal være. Men vitnesbyrden om helbredelser er det langt mellom.
Gjennom hele mitt liv som kristen har jeg nærmest ukentlig i våre gudstjenester hørt innbydelse til forbønn og sett mennesker som søker dette. Og fra mitt stolsete har jeg sett helbredelser, men ikke så veldig mange. Personlig tror jeg at mange fler blir helbredet enn det vi kan registrere fra vår tribuneplass. Og her er kjernen i det jeg prøver å beskrive, hvor er vitnesbyrdene? Hvor er de ni andre sa Jesus? Og hvor er de "ni andre" som ble helbredet i dag - for jeg vet de er der!
Mulig det bare er én av tusen hvis vitnesbyrd når fram til allmenheten i dag. Alle kjenner vel forbønnskøene i flere av våre pinsekarismatiske forsamlinger, det jeg savner er tilsvarende takksigelses- og vitnesbyrdkøer. Alle som kom til Jesus ble helbredet sier Guds ord og Jesus er den samme i dag. Og de som tilsynelatende ikke omgående opplever helbredelse i vår kristne virksomhet vil vi fortsette å be for og oppmuntre. Den beste oppmuntringen vi kan gi foruten Guds løfter i Bibelen er personlige vitnesbyrd.
I disse dager søker veldig mange til New Age og alternativ medisin for sine plager, enkelte kristne søker også det siste - dessverre. Men Guds folk skal bare søke Gud og hans ord. Og når bønnesvaret, i dette tilfellet helbredelsen, er et faktum da skal det bæres fram vitnesbyrd så andre får tro. Slik sprer den gode "smitten" seg til fler.
"Når noen sier til dere: Søk til dødningemanerne og spåmennene, som hvisker og mumler! - da skal dere svare: Skal ikke et folk søke til sin Gud? Skal en søke til de døde på vegne av de levende? Til ordet og til vitnesbyrdet! - Dersom de ikke taler i samsvar med dette ordet, så er det ingen morgenrøde for dem". (Jesaja 8:19-20 NB)
Vil også ta med våre utmerkede kristne radio- og TV programmer. Her leses det opp og bes for bønnebegjær, men skulle det ikke være en tilsvarende rekke av takksigelser for bønnhørelser? Jeg har hørt om enkelte sterke helbredelser som et resultat av forbønnsprogram på radio, men det er svært få av disse. Det betyr ikke at slike programmer er verdiløse, men tenk om alle bønnesvarene også kom fram i lyset?
Det blir av tro - til tro.
Vitnesbyrd og takksigelser er et viktig element i vår kristne virksomhet og vitnesbyrd skaper tro. Og gode, troverdige vitnesbyrd kan brukes mange ganger, troverdighet blir aldri utslitt.
Underet i Gori.
For mange år siden var jeg med på en teamreise til Georgia arrangert av Livets Ord i Uppsala og Carl-Gustaf Severin var leder og forkynner. Teamet ankom til byen Gori (Stalins fødeby) der GEORGIAKAMPANJEN skulle begynne. På de første møtene var det lite folk og kanskje laber interesse av utenforstående. Husker første møtet i et stort og trist industrilokale hvor stedets menighetsmedlemmer bare fylte opp et hjørne av lokalet, men etter hvert kom det fler og fler. Men så en dag tok det fullstendig av og brødrene i menigheten jobbet på spreng med å snekre trebenker - hva hadde hendt?
Jo, ett år tidligere hadde Carl-Gustaf avholdt møter i Tblisi og i ett av møtene ble en båre med en avmagret, dødssyk kvinne båret inn. Hun var i siste stadie av kreft og døden var hennes neste holdeplass. Hun fikk forbønn av vår svenske broder og denne kvinnen dukket nå opp på våre møter i Gori. Jeg husker hvordan hun en kveld i sin grønne drakt vitnet om sin mirakuløse helbredelse. Dette vitnesbyrdet gav støtet til en stor vekkelse der i byen hvor over 1000 ble frelst.
Apropos vekkelse, sammen med teamet fikk også jeg være med, ledsaget av en tolk, å be for mennesker. Plutselig henvendte en ung kvinne seg til meg med utropet - nå ser jeg. Slike jeg oppfattet det hadde hennes øyne vært skadet, hun kunne se lys, men ikke detaljer. Hun ble helbredet bare ved å være tilstede.
Men det som utvirker det hele etter mitt syn var vitnesbyrdet til kvinnen i grønt!
Slipp vitnesbyrdene løs igjen, om frelse, befrielse og helbredelse!
Og til slutt, dette er ikke en artikkel om helbredelse - baren noen tanker om at det er ikke så dumt å gi Gud ære - ofte!
mandag, oktober 17, 2016
Brev 18 fra Indre Trangvik - kristen på jobben...
H(å)ndens vitnesbyrd.
Det er ikke så rent sjelden at vi hører om å vinne andre for Kristus, om misjon og evangelisering. Ikke fullt så ofte høres det undervisning om å passe jobben sin, hvordan leve som en kristen i vanskelige forhold, på jobb, i familie og nabolag og hvordan være andre til nytte og hjelp.
Paulus gir en god oppskrift på vekkelse i familielivet når han sier at de kristne kvinnene skal vinne sine egne menn uten ord ved sitt gode eksempel på sann hellighet og kjærlighet.
Paulus satt i fengsel når han skrev Efeserbrevet og der ber han om forbønn slik at talen hans tale blir rett der han sitter isolert og omgitt av vakter og andre fanger. Han ville leve er rett liv der han satt som fange for Kristi skyld.
"Og be også for meg, at det må bli gitt meg ord når jeg åpner min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets mysterium*. For det er jeg sendebud i lenker. Slik kan jeg være frimodig i ham og tale som jeg bør". (Efeserne 6:19-20 NB)
Josef satt i fengsel i Egypt, og det var litt av en arbeidsplass han kom til. Men Gud gav ham favør og enden på det hele kjenner vi alle. Det går an å ha seier i enhver omstendighet.
Som kristne møter vi verden og omgivelsen slik som det virkelige livet er, og noen ganger setter vi altfor høye krav til oss selv som igjen gjør oss til tapere i egne øyne når vi ikke klarer å innfri "kravene" vi selv har satt. Samtidig som vi møter denne problematikken med oss selv så er vi lys - det er vårt kall.
"Dere tjenere: Vær lydige mot deres jordiske herrer, med respekt og aktelse av et oppriktig hjerte, som mot Kristus selv. Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men som Kristi tjenere, så dere gjør Guds vilje av hjertet. Gjør deres tjeneste med et villig sinn, som for Herren og ikke for mennesker".
Et annet spørsmål er, hvor mye skal jeg tåle? Bibelen sier jo at kjærligheten tåler alt...
I den tiden som Efeserbrevet ble skrevet kunne man ikke velge og vrake arbeidsplass, mange kristne var slaver og måtte forbli hos sin Herre - de måtte tåle, tåle og tåle.
Nå bytter vi jobb hvis det blir for ille!
"Dere tjenere: underordne dere under herrene deres og vis dem respekt - ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange. For dette finner nåde, om noen av samvittighet for Gud tåler sorger når han lider urettferdig". (1 Peter 2:18-19 NB)
Kristne som takler dette kan vi virkelig gi det vitnesbyrd at de lever i full seier.
Jeg husker tidligere at det ble sagt om enkelte at "de ikke klarte hverdagen". Altså om kristne som andre mente lå på unnersiden. Men slikt er det farlig å si. Vi skal ikke dømme andre før vi har gått i deres mokasiner er et gammelt indianerordtak. Vi har jo alle våre kamper og utfordringer i så måte.
Og så har vi "broileren" da, de som har hatt en hurtigvekst i trygge omgivelser, både religiøst og politisk. Både Jens Stoltenberg og Anniken Huitfeldt får denne betegnelsen - de har aldri kjent "trykket" fra sjefer, arbeidsgivere og spisebrakka.
Det samme kan sies om enkelte pastorer og predikanter som aldri har vært skikkelig ute i det vanlige yrkeslivet. Noen har gått i sin fars fotspor og har lite kjennskap til trykket i spiserommet, firmafester og personalmøter. Eller sitte i spisebrakka og høre på sjefssynser Gullbrandsen som vet alt om dårlige kristne, politikk og kjønnsorganer og får hyllest fra sin heiagjeng. Dette er en verden som er ukjent for mange broilere.
Men det er der seieren også kan vinnes - om vi legger bort "vitnetvangen" og lar livet vitne isteden.
Man vitner nemlig også med vitsene man ikke ler av, drikkevarene man ikke drikker og det man ikke sier om andre. For nettopp dette taler veldig høyt. Om det blir stille i spiserommet når du kommer inn bør det nødvendigvis ikke være fordi de har pratet om deg, det kan også være fordi samtalen var inne på områder man helst ikke bør prate om. Innerst inne vet alle hva som er riktig når det gjelder både tale eller atferd.
Vitnesbyrdet uten ord er viktigere enn vi tror, vårt liv og våre handlinger er det som rydder veien for ordene.
I Norge refereres det gjerne til at Frans av Assisi skal ha sagt noe slikt som: «Forkynn evangeliet, om nødvendig med ord».
Derfor er undervisning om hvordan leve minst like viktig som undervisningen om vår tro. Dette tar Paulus opp i sitt brev til Titus og han skriver at de eldre kvinnene skal undervise de ynger (om den daglige atferd) og at også de unge menn skal undervises om det samme av de eldre og erfarne brødrene. Når dette skjer vil det skape trygge mennesker som mestrer hverdagen.
Men det er et moment til jeg vil nevne - Den Hellige Ånd. I mine yngre dager hørte jeg ofte at dåpen med Hellig Ånd og ild var kraft til liv og tjeneste, og det er sant. Men selv om man er fylt til randen med Ånd så er det en utfordring å leve sammen med de samme kollegaene 8 timer hver dag, hver uke og hele året. Da er det til syvende og sist livet som teller....
Og igjen - dette er bare én av mine mange fabuleringer over livet slik jeg kjenner det. Og så er det mye annet jeg kunne ta opp i denne sammenhengen, men savner du noe så skriv om det du da!
Det er ikke så rent sjelden at vi hører om å vinne andre for Kristus, om misjon og evangelisering. Ikke fullt så ofte høres det undervisning om å passe jobben sin, hvordan leve som en kristen i vanskelige forhold, på jobb, i familie og nabolag og hvordan være andre til nytte og hjelp.
Paulus gir en god oppskrift på vekkelse i familielivet når han sier at de kristne kvinnene skal vinne sine egne menn uten ord ved sitt gode eksempel på sann hellighet og kjærlighet.
Paulus satt i fengsel når han skrev Efeserbrevet og der ber han om forbønn slik at talen hans tale blir rett der han sitter isolert og omgitt av vakter og andre fanger. Han ville leve er rett liv der han satt som fange for Kristi skyld.
"Og be også for meg, at det må bli gitt meg ord når jeg åpner min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets mysterium*. For det er jeg sendebud i lenker. Slik kan jeg være frimodig i ham og tale som jeg bør". (Efeserne 6:19-20 NB)
Josef satt i fengsel i Egypt, og det var litt av en arbeidsplass han kom til. Men Gud gav ham favør og enden på det hele kjenner vi alle. Det går an å ha seier i enhver omstendighet.
Som kristne møter vi verden og omgivelsen slik som det virkelige livet er, og noen ganger setter vi altfor høye krav til oss selv som igjen gjør oss til tapere i egne øyne når vi ikke klarer å innfri "kravene" vi selv har satt. Samtidig som vi møter denne problematikken med oss selv så er vi lys - det er vårt kall.
"Dere tjenere: Vær lydige mot deres jordiske herrer, med respekt og aktelse av et oppriktig hjerte, som mot Kristus selv. Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men som Kristi tjenere, så dere gjør Guds vilje av hjertet. Gjør deres tjeneste med et villig sinn, som for Herren og ikke for mennesker".
Et annet spørsmål er, hvor mye skal jeg tåle? Bibelen sier jo at kjærligheten tåler alt...
I den tiden som Efeserbrevet ble skrevet kunne man ikke velge og vrake arbeidsplass, mange kristne var slaver og måtte forbli hos sin Herre - de måtte tåle, tåle og tåle.
Nå bytter vi jobb hvis det blir for ille!
"Dere tjenere: underordne dere under herrene deres og vis dem respekt - ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange. For dette finner nåde, om noen av samvittighet for Gud tåler sorger når han lider urettferdig". (1 Peter 2:18-19 NB)
Kristne som takler dette kan vi virkelig gi det vitnesbyrd at de lever i full seier.
Jeg husker tidligere at det ble sagt om enkelte at "de ikke klarte hverdagen". Altså om kristne som andre mente lå på unnersiden. Men slikt er det farlig å si. Vi skal ikke dømme andre før vi har gått i deres mokasiner er et gammelt indianerordtak. Vi har jo alle våre kamper og utfordringer i så måte.
Og så har vi "broileren" da, de som har hatt en hurtigvekst i trygge omgivelser, både religiøst og politisk. Både Jens Stoltenberg og Anniken Huitfeldt får denne betegnelsen - de har aldri kjent "trykket" fra sjefer, arbeidsgivere og spisebrakka.
Det samme kan sies om enkelte pastorer og predikanter som aldri har vært skikkelig ute i det vanlige yrkeslivet. Noen har gått i sin fars fotspor og har lite kjennskap til trykket i spiserommet, firmafester og personalmøter. Eller sitte i spisebrakka og høre på sjefssynser Gullbrandsen som vet alt om dårlige kristne, politikk og kjønnsorganer og får hyllest fra sin heiagjeng. Dette er en verden som er ukjent for mange broilere.
Men det er der seieren også kan vinnes - om vi legger bort "vitnetvangen" og lar livet vitne isteden.
Man vitner nemlig også med vitsene man ikke ler av, drikkevarene man ikke drikker og det man ikke sier om andre. For nettopp dette taler veldig høyt. Om det blir stille i spiserommet når du kommer inn bør det nødvendigvis ikke være fordi de har pratet om deg, det kan også være fordi samtalen var inne på områder man helst ikke bør prate om. Innerst inne vet alle hva som er riktig når det gjelder både tale eller atferd.
Vitnesbyrdet uten ord er viktigere enn vi tror, vårt liv og våre handlinger er det som rydder veien for ordene.
I Norge refereres det gjerne til at Frans av Assisi skal ha sagt noe slikt som: «Forkynn evangeliet, om nødvendig med ord».
Derfor er undervisning om hvordan leve minst like viktig som undervisningen om vår tro. Dette tar Paulus opp i sitt brev til Titus og han skriver at de eldre kvinnene skal undervise de ynger (om den daglige atferd) og at også de unge menn skal undervises om det samme av de eldre og erfarne brødrene. Når dette skjer vil det skape trygge mennesker som mestrer hverdagen.
Men det er et moment til jeg vil nevne - Den Hellige Ånd. I mine yngre dager hørte jeg ofte at dåpen med Hellig Ånd og ild var kraft til liv og tjeneste, og det er sant. Men selv om man er fylt til randen med Ånd så er det en utfordring å leve sammen med de samme kollegaene 8 timer hver dag, hver uke og hele året. Da er det til syvende og sist livet som teller....
Og igjen - dette er bare én av mine mange fabuleringer over livet slik jeg kjenner det. Og så er det mye annet jeg kunne ta opp i denne sammenhengen, men savner du noe så skriv om det du da!
søndag, oktober 16, 2016
Brev 17 - David og Goliat....
David og Goliat.
Helge Lurås har som overskrift Davids kamp mot Goliat i en artikkel i Aftenposten i 2013. Norge bør ofre litt profitt heller enn å bli truet av et skrøpelig og korrupt autokrati mener han.
Saken i artikkelen gjelder de frosne politiske forbindelsene som oppsto i etterkant av Nobelprisen til Liu Xiaobo i 2010 og vårt forhold til verdens mest folkerike land.
Men blir ikke metaforen David og Goliat av og til brukt litt feil? For David kjempet IKKE mot Goliat, det ble rett og slett ingen kamp. Goliat ble felt med en velrettet sten før kampen i det hele tatt begynte. Så om vi skal tro artikkelforfatteren så mente han at David egentlig var en taper og i en håpløs situasjon. Norge er altså i artikkelforfatterens øyne en taper og håpløst underlagt Kinas forgodtbefinnende. Altså den lilles kamp mot den store overmakten.
Om vi setter litt mer moderne ord på nevnte kamp så kunne Daniel vært utstyrt med en AG3 eller en Kalasjnikova AK-47, men slyngen til David gjord samme nytten.
Egentlig gjorde David det han pleide å gjøre, han mestret slyngen og rammet på håret. Lettere å treffe en stillestående kjempen enn et rovdyr i bevegelse.
Å møte Goliat var som å gå på elefantjakt med en grovkalibret jaktrifle.
Hva er så moralen her? Jo, bruk det Gud har gitt deg i den situasjonen du er - det fungerer. Er du tro i det lille så vil Gud sette deg inn i noe større, men om du ikke kommer inn i noe større så "pass" din sauer der du er. Når Moses stod ved Rødehavets bredd så brukte han det han hadde i hånda - staven. Størrelsen på motstanderen er ikke det store problemet bare vi gjør det vi pleier å gjøre - søker Gud sånn i hverdagen, slik som David gjorde!
Det jeg har gir jeg deg sa Peter og Johannes til den lamme mannen.....
Uansett i hvilken vinkel metaforen om David og Goliat presenteres så er det forholdet mellom det bitte lille og kjempestore som gjelder. Men for å dra det videre så har vi alle fått vår slynge - troen på Jesunavnet. Øver vi flittig blir vi treffsikre....
Helge Lurås har som overskrift Davids kamp mot Goliat i en artikkel i Aftenposten i 2013. Norge bør ofre litt profitt heller enn å bli truet av et skrøpelig og korrupt autokrati mener han.
Saken i artikkelen gjelder de frosne politiske forbindelsene som oppsto i etterkant av Nobelprisen til Liu Xiaobo i 2010 og vårt forhold til verdens mest folkerike land.
Men blir ikke metaforen David og Goliat av og til brukt litt feil? For David kjempet IKKE mot Goliat, det ble rett og slett ingen kamp. Goliat ble felt med en velrettet sten før kampen i det hele tatt begynte. Så om vi skal tro artikkelforfatteren så mente han at David egentlig var en taper og i en håpløs situasjon. Norge er altså i artikkelforfatterens øyne en taper og håpløst underlagt Kinas forgodtbefinnende. Altså den lilles kamp mot den store overmakten.
Om vi setter litt mer moderne ord på nevnte kamp så kunne Daniel vært utstyrt med en AG3 eller en Kalasjnikova AK-47, men slyngen til David gjord samme nytten.
Egentlig gjorde David det han pleide å gjøre, han mestret slyngen og rammet på håret. Lettere å treffe en stillestående kjempen enn et rovdyr i bevegelse.
Å møte Goliat var som å gå på elefantjakt med en grovkalibret jaktrifle.
Hva er så moralen her? Jo, bruk det Gud har gitt deg i den situasjonen du er - det fungerer. Er du tro i det lille så vil Gud sette deg inn i noe større, men om du ikke kommer inn i noe større så "pass" din sauer der du er. Når Moses stod ved Rødehavets bredd så brukte han det han hadde i hånda - staven. Størrelsen på motstanderen er ikke det store problemet bare vi gjør det vi pleier å gjøre - søker Gud sånn i hverdagen, slik som David gjorde!
Det jeg har gir jeg deg sa Peter og Johannes til den lamme mannen.....
Uansett i hvilken vinkel metaforen om David og Goliat presenteres så er det forholdet mellom det bitte lille og kjempestore som gjelder. Men for å dra det videre så har vi alle fått vår slynge - troen på Jesunavnet. Øver vi flittig blir vi treffsikre....
søndag, oktober 09, 2016
Brev 16 - åndsutgytelse med Pernille og Jørn
Jørn og Pernille Strand med Kjell Halltorp på Visjon Norge i kveld. Temaet er Den Hellige Ånds fylde eller åndsutgytelse. Og ut fra hva jeg ser fra mitt lille utsiktspunkt så mener jeg de traff de blink. Den Hellige Ånd er atmosfære. Disse tre formidlet veldig bra diagnose på dagens kristensituasjon og disse tre er etter min oppfatning personer man kan lytte til.
Jeg derimot føler meg ikke kapabel eller den rette til å skrive om dette, men jeg kjenner det "vibrerer" når jeg lytter på Pernille og Jørn. Jeg er også smertelig klar over min utilstrekkelighet når det gjelder å formidle Guds kraft. Det jeg IKKE har kan jeg IKKE gi - min bønn er - må Gud sende mange "Barratter" til oss.
Ånden skal ikke bare forkynnes, den skal formidles. Når T.B.Barrat kom hjem fra sin mislykkede innsamlingsreise i Amerika så kom han hjem med noe mer verdifullt - en sann fylde av Den Hellige Ånd. Og denne Åndsfylden spredte seg fra person til person som en skogsbrann. Vi vet jo at ildungene i slike branner hopper fra tretopp til tretopp. Og det er slik sanne vekkelser sprer seg, vi kan nemlig bare gi det vi har.
For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. "Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd. Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse",.... (Apostlenes gjerninger 8:16-18 NB)
"Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord". (Apostlenes gjerninger 19:6 NB)
Ikke misforstå meg nå - jeg vil i hovedsak høre om Jesus, ikke om Ånden - derimot vil jeg være fylt av Ånden. Finner veldig lite om å forkynne Ånden i Bibelen, derimot er forkynnelsen av Jesus Kristus og ham korsfestet den røde tråden.
For vi kan tale om Ånden til vi blir tørre....
Det er ordet om korset som er Guds kraft til frelse, ikke ordet om Ånden. Likevel hører selvsagt undervisning om Ånden med i all sunn forkynnelse. Men man får ikke Ånden ved å høre om Ånden, for Åndens oppgave er å herliggjøre Kristus ikke seg selv. Og når Kristus forkynnes salves tilhørerne med Ånden - logisk?
Noen ganger kan undervisning om Ånden sammenlignes mer å ta et brevkurs i svømming. Det jeg har gir jeg deg sa apostelen. Her ligger utfordringen til alle som forkynner Guds ord....
Til dette vil jeg tilføye med all ydmykhet (om jeg har det da?) Forkynnere har forskjellige gaver og forskjellig utrustning. Et eksempel på dette finner vi når Filip forkynte evangeliet i Samaria. Det var vekkelse med tegn, under og mirakler der, men én ting manglet i Filips tjeneste - å få de nyfrelste inn i Åndens fylde. Og i stedet for å undervise de nyomvendte om Ånden så fikk han assistanse fra Jerusalem. Håndspåleggelse er rett på sak!
"Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem. De ga alle akt på det som ble sagt av Filip, da de hørte og så de tegnene han gjorde. For det var mange som hadde urene ånder, og de for ut av dem med høye skrik. Og mange vanføre og lamme ble helbredet". (Apostlenes gjerninger 8:5-7 NB)
"Men da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem. De kom dit ned og ba for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd. For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd". (Apostlenes gjerninger 8:14-17 NB)
"Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt?"
"Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt? (Galaterne 3:2, 5 NB)
Altså slik jeg ser det - Kristus forkynnes - mennesker blir frelst - de frelste får håndspåleggelse av åndsfylte mennesker - de nyfrelste blir fylt av Ånden og taler i tunger - deretter kan de nyfrelste undervises om Ånden og de åndelige gaver. Og for å sette det på spissen så er jeg for den saks skyld ikke Pinsevenn kun fordi jeg tror på pinseopplevelsen, det er å leve i det som gir meg denne retten...
Pernille og Jørn formidlet noe viktig på Visjon Norge i kveld. Dette ga sikkert lengsel i mange, sann lengsel fører til bønn og bønn fører til en ny utgytelse av Den Hellige Ånd - vårt eneste håp....
Jeg derimot føler meg ikke kapabel eller den rette til å skrive om dette, men jeg kjenner det "vibrerer" når jeg lytter på Pernille og Jørn. Jeg er også smertelig klar over min utilstrekkelighet når det gjelder å formidle Guds kraft. Det jeg IKKE har kan jeg IKKE gi - min bønn er - må Gud sende mange "Barratter" til oss.
Ånden skal ikke bare forkynnes, den skal formidles. Når T.B.Barrat kom hjem fra sin mislykkede innsamlingsreise i Amerika så kom han hjem med noe mer verdifullt - en sann fylde av Den Hellige Ånd. Og denne Åndsfylden spredte seg fra person til person som en skogsbrann. Vi vet jo at ildungene i slike branner hopper fra tretopp til tretopp. Og det er slik sanne vekkelser sprer seg, vi kan nemlig bare gi det vi har.
For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. "Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd. Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse",.... (Apostlenes gjerninger 8:16-18 NB)
"Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord". (Apostlenes gjerninger 19:6 NB)
Ikke misforstå meg nå - jeg vil i hovedsak høre om Jesus, ikke om Ånden - derimot vil jeg være fylt av Ånden. Finner veldig lite om å forkynne Ånden i Bibelen, derimot er forkynnelsen av Jesus Kristus og ham korsfestet den røde tråden.
For vi kan tale om Ånden til vi blir tørre....
Det er ordet om korset som er Guds kraft til frelse, ikke ordet om Ånden. Likevel hører selvsagt undervisning om Ånden med i all sunn forkynnelse. Men man får ikke Ånden ved å høre om Ånden, for Åndens oppgave er å herliggjøre Kristus ikke seg selv. Og når Kristus forkynnes salves tilhørerne med Ånden - logisk?
Noen ganger kan undervisning om Ånden sammenlignes mer å ta et brevkurs i svømming. Det jeg har gir jeg deg sa apostelen. Her ligger utfordringen til alle som forkynner Guds ord....
Til dette vil jeg tilføye med all ydmykhet (om jeg har det da?) Forkynnere har forskjellige gaver og forskjellig utrustning. Et eksempel på dette finner vi når Filip forkynte evangeliet i Samaria. Det var vekkelse med tegn, under og mirakler der, men én ting manglet i Filips tjeneste - å få de nyfrelste inn i Åndens fylde. Og i stedet for å undervise de nyomvendte om Ånden så fikk han assistanse fra Jerusalem. Håndspåleggelse er rett på sak!
"Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem. De ga alle akt på det som ble sagt av Filip, da de hørte og så de tegnene han gjorde. For det var mange som hadde urene ånder, og de for ut av dem med høye skrik. Og mange vanføre og lamme ble helbredet". (Apostlenes gjerninger 8:5-7 NB)
"Men da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem. De kom dit ned og ba for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd. For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd". (Apostlenes gjerninger 8:14-17 NB)
"Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt?"
"Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt? (Galaterne 3:2, 5 NB)
Altså slik jeg ser det - Kristus forkynnes - mennesker blir frelst - de frelste får håndspåleggelse av åndsfylte mennesker - de nyfrelste blir fylt av Ånden og taler i tunger - deretter kan de nyfrelste undervises om Ånden og de åndelige gaver. Og for å sette det på spissen så er jeg for den saks skyld ikke Pinsevenn kun fordi jeg tror på pinseopplevelsen, det er å leve i det som gir meg denne retten...
Pernille og Jørn formidlet noe viktig på Visjon Norge i kveld. Dette ga sikkert lengsel i mange, sann lengsel fører til bønn og bønn fører til en ny utgytelse av Den Hellige Ånd - vårt eneste håp....
lørdag, oktober 08, 2016
Brev 15 - Når oljen er borte og oljefondet tomt...
I disse statsbudsjettdager så er kunsten tydeligvis å gi riktig beløp til riktig plass. I Norge har vi ikke økonomiske problemer - heller fordelingsproblemer. I Norge behøves det nesten ikke å spare, det har mamma stat gjort, i oljefondet. Men når det er slutt på oljen?
Eller enda verre, om vi mister tilgangen på våre petroleumsprodukter?
Vi hadde Oljekrisen som var det navnet på den energikrisen som rammet den vestlige verden i 1973.
I Norge førte krisen både til begrenset tilgang på bensin og forbud mot bilkjøring i helgene. Den 22. november 1973 ble det vedtatt at alle bensinstasjoner skulle holdes stengt på lørdager og søndager, samt etter klokken 19.00 alle ukedager. Fra 5. desember ble det også innført forbud mot kjøring med motorkjøretøy i helgene.
Ja dette er historikk, men jeg husker de biltomme gatene, kan det komme igjen?
Når vi leser i historiebøkene ser vi fort at ingen nasjon eller kultur har vokst seg inn i himmelen - alt har på ett eller annet tidspunkt opphørt eller gått over i en annen form.
Det finnes omlag 16.000 atombomber i verden - vi de bli anvendt? Muligheten finns, og om eller ikke smellsakene anvendes, så må jo vår kultur før eller siden ta slutt.
Hva blir vår hverdag om dette skjedde over natta, petroleumsproduktene uteblir, matimporten reduseres, flytrafikken opphører. Hva blir så vår hverdag?
Helsesektoren vil møte en ny hverdag. Om varetransporten reduseres eller opphører må mange av våre pleietrengende tilbakeføres til sine familier. Bortsett fra de rent medisinske problemene så vil da tid nok til å stelle disse hjemme - det er jo slutt på alle feriereisene. Og gjennom det meste av menneskehetens historie har det jo ikke vært noe som heter syke- og gamlehjem.
Det kulturelle livet må omstille seg. Det blir ikke så lett å reise hit og dit og delta her og der. Bare tenk på fotballen?
Og kirke- og menighetslivet da, nå reiser vi alle til det bedehuset hvor vi trives best.
Mossinger reiser til Sarpsborg og Sarpinger til Fredrikstad og omvendt. Vi opplevde dette i 1973 hvor vi med barn og barnevogn gikk til kveldsmøte. Heldigvis var vi med i en lokal menighet så turen ble ikke så lang, men om vi hadde vært med i en Sarpemenighet da? Om et kjøreforbud kommer i dag så må vi innse at vi må delta i en lokal menighet - skremmende eller nyttig?
Vi i Norge er ikke selvforsynt med mat. Den reelle selvforsyningsgraden indikerer hvor mye av vårt årlige forbruk vi i en krisesituasjon vil klare å produsere på norsk jord, inkludert behovet for korn som dyrefôr.
-Vi har sakte, men sikkert gått i feil retning hevdes det og blitt mer og mer avhengig av import av matvarer. Norge har mistet 23 prosent av kornarealet sitt på 25 år og det er alarmerende.
noe som heter syke- og gamlehjem
Det hjelper lite med en moderne traktorpark om dieseloljen opphører. Men vi kan jo dyrke poteter på alle golfbanene da. Det interessante er at hele verden innser at kriser kan komme - det forteller genlageret (frø) på Svalbard oss.
Dette var en bitte liten fundering på hva som kan skje - eller kommer til å skje. Putin har begynt å sende sine kampflyprosjektet over Sverige, det siste landet han avla visitt er Finland. Men vi kommer jo til å leve i all evighet i vår velstand - selvfølgelig.
Men til slutt kan vi ta et personlig tankeeksperiment.
Hva om oljefondet ble verdiløst - hvordan blir din hverdag?
Og enda med alvorlig - om petroleumsproduktene for en kortere eller lengre periode blir fraværende eller forsvinner - hvordan blir din hverdag da?
Eller enda verre, om vi mister tilgangen på våre petroleumsprodukter?
Vi hadde Oljekrisen som var det navnet på den energikrisen som rammet den vestlige verden i 1973.
I Norge førte krisen både til begrenset tilgang på bensin og forbud mot bilkjøring i helgene. Den 22. november 1973 ble det vedtatt at alle bensinstasjoner skulle holdes stengt på lørdager og søndager, samt etter klokken 19.00 alle ukedager. Fra 5. desember ble det også innført forbud mot kjøring med motorkjøretøy i helgene.
Ja dette er historikk, men jeg husker de biltomme gatene, kan det komme igjen?
Når vi leser i historiebøkene ser vi fort at ingen nasjon eller kultur har vokst seg inn i himmelen - alt har på ett eller annet tidspunkt opphørt eller gått over i en annen form.
Det finnes omlag 16.000 atombomber i verden - vi de bli anvendt? Muligheten finns, og om eller ikke smellsakene anvendes, så må jo vår kultur før eller siden ta slutt.
Hva blir vår hverdag om dette skjedde over natta, petroleumsproduktene uteblir, matimporten reduseres, flytrafikken opphører. Hva blir så vår hverdag?
Helsesektoren vil møte en ny hverdag. Om varetransporten reduseres eller opphører må mange av våre pleietrengende tilbakeføres til sine familier. Bortsett fra de rent medisinske problemene så vil da tid nok til å stelle disse hjemme - det er jo slutt på alle feriereisene. Og gjennom det meste av menneskehetens historie har det jo ikke vært noe som heter syke- og gamlehjem.
Det kulturelle livet må omstille seg. Det blir ikke så lett å reise hit og dit og delta her og der. Bare tenk på fotballen?
Og kirke- og menighetslivet da, nå reiser vi alle til det bedehuset hvor vi trives best.
Mossinger reiser til Sarpsborg og Sarpinger til Fredrikstad og omvendt. Vi opplevde dette i 1973 hvor vi med barn og barnevogn gikk til kveldsmøte. Heldigvis var vi med i en lokal menighet så turen ble ikke så lang, men om vi hadde vært med i en Sarpemenighet da? Om et kjøreforbud kommer i dag så må vi innse at vi må delta i en lokal menighet - skremmende eller nyttig?
Vi i Norge er ikke selvforsynt med mat. Den reelle selvforsyningsgraden indikerer hvor mye av vårt årlige forbruk vi i en krisesituasjon vil klare å produsere på norsk jord, inkludert behovet for korn som dyrefôr.
-Vi har sakte, men sikkert gått i feil retning hevdes det og blitt mer og mer avhengig av import av matvarer. Norge har mistet 23 prosent av kornarealet sitt på 25 år og det er alarmerende.
noe som heter syke- og gamlehjem
Det hjelper lite med en moderne traktorpark om dieseloljen opphører. Men vi kan jo dyrke poteter på alle golfbanene da. Det interessante er at hele verden innser at kriser kan komme - det forteller genlageret (frø) på Svalbard oss.
Dette var en bitte liten fundering på hva som kan skje - eller kommer til å skje. Putin har begynt å sende sine kampflyprosjektet over Sverige, det siste landet han avla visitt er Finland. Men vi kommer jo til å leve i all evighet i vår velstand - selvfølgelig.
Men til slutt kan vi ta et personlig tankeeksperiment.
Hva om oljefondet ble verdiløst - hvordan blir din hverdag?
Og enda med alvorlig - om petroleumsproduktene for en kortere eller lengre periode blir fraværende eller forsvinner - hvordan blir din hverdag da?
torsdag, oktober 06, 2016
Brev 14 - da jeg falt av lasset (musikalsk).
Da jeg falt av lasset, altså det musikalske. Jeg har alltid likt å spille, men få liker å høre på. Godt folk har smak. Men jeg har faktisk spilt violin som gutt, hatt pianotimer, så gitaren, kirkeorgel en periode og trekkspillet da, det fulgte meg i mange år. Det jeg elsker å spille nå er klassisk gitarmusikk - slikt man får kjøpt på noter.
Som nyfrelst ungdom hadde jeg allerede lært å spille gitar. Hadde faktisk gitartimer hos en musikklærer ved navn Håkon Madsen i Oredalseveien, det var han som lærte meg gitarnotene. Jeg gikk så opp i denne spillingen at den etter hvert ble en liten avgud og så gudfryktig som jeg (trodde) var kastet jeg avguden (notene) i ovnen, noe jeg har angret på siden. Men sånn var det. Men jeg kastet ikke gitaren. Så kjøpte jeg en ganske dyr gitar av merket Levin. Den ble spesialbestilt fra Sverige. Etterhvert ble den utstyrt med mikrofon og en venn i menigheten bygde en forsterker til meg. Den hadde volumbryter og bryter for vibrato eller skjelvetoner. Jeg var litt banebrytende i det kristne miljøet med elektrisk gitar den gangen - det var ikke helt vanlig med el-gitarer da. Særlig vibraton imponerte (noen).
Vi startet en ungdomsmusikk i menigheten og jeg var lederen. Vi spilte og sang og var ofte både her og der. Men ikke sjelden begynte vi å synge i én dur og seilet ned i en annen - ikke alle i koret sang helt rent og med en litt sterk stemme sluttet vi ofte a-kapella - pinlig. Jeg så meg nødt til å kjøpe et trekkspill - 96 basser av merket Hohner. Da fungerte alt bra, men min elskede Levin måtte selges for å finansiere dragspelet. Savner denne orkestergitaren fremdeles.
Det var mye sang og musikk i hjemmet vårt den første tiden og helt fram til midt på 80 tallet. Sildigregn var den populære sangboka og vi sang og sang. Når familien var samlet eller når venner og kjente var innom til en kopp te etter søndagsmøtene. Det var ikke så lange møter i disse gyldne tidene - søndag kveldsmøtet begynte kl 18.00 og sluttet ofte ved 19.30 tiden - god tid til sosialt fellesskap på søndagskveldene.
I går, i dag til evig tid den samme Jesus er - denne sangen ble sunget mye...
Og alle lovsangene fra 70 tallet - fine kor og greie å spille
Og alle lovsangene fra 70 tallet - fine kor og greie å spille
Men så falt jeg av lasset, hva hendte?
Jo, det var lovsangene som kom på 80 tallet og deretter. Men det var ikke bare lovsang, det var nye rytmer med synkoper og det hele. Jeg som bare var opplært i skomakertakt og ompapa klarte rett og slett ikke den nye stilen. Men jeg sørget ikke over det, den nye lovsangen var bra - jeg elsket den og elsker den fremdeles. Å akkompagnere, altså lovsangen, det falt mer vanskelig.
Gitaren og sangen ble lagt på hylla og det gikk mange år uten at jeg rørte ved et instrument. Men for noen år siden ble jeg invitert med på en gitarkonsert et sted i Sverige. Da våknet noe til liv i meg - de klassiske tonene, men det satt langt inne.
Nå spiller jeg hver dag - bare for meg selv - og jeg nyter det.
Jeg vil ikke ha Sildigregntiden tilbake - det ble ofte bare tut og kjør. Sangene ble kun opplevelser på utsiden og uten å berøre innsiden.
Samtidig savner jeg sanger som kan spilles og synges hjemme av enkle folk med skomakertakt - slike som meg.
Altså gudstjenestesanger som kan benyttes både til husbruk- og hjemmebruk av slike som meg. Men toget har nok gått..... Gud velsigne Hillsong - ny sang for nye generasjoner.
Abonner på:
Innlegg (Atom)