Helbredelse og ærlighet - Brev 77

Det er viktig å være ærlig, også for kristne.
Av og til hører man om vitterlige helbredelser. Den siste helbredelsen jeg hørte om var en arm som hadde vokst sammen skjevt etter en ulykke. Armen rettet seg ut etter et inngrep fra Herren på Himmelpuls nå nylig. Det var Daniel Kolenda som frembar et kunnskapsord.
Fra tid til annen hører man om mennesker som har blitt friske ved håndspåleggelse, men dessverre ikke for ofte. Og det er ikke bare eldre mennesker som sliter med skrøpeligheter..  Det er mange yngre som sliter med skavanker også. De fleste mennesker har faktisk en eller annen diagnose.
Det skulle vært av stor interesse å vite om den faktiske tilstanden i kirker og bedehus.
Dette kunne gjøres med et enkelt anonymt spørreskjema (dette vil heldigvis aldri bli utført. Men hva tror du svarene ville bli på en slik undersøkelse.

1. Har du noengang blitt helbredet for sykdom ved håndspåleggelse eller på annen måte.
2. Sliter du med sykdommer nå tross gjentatt håndspåleggelse og forbønn.
3. Bærer du på sykdommer nå?
4. Ønsker du at noen legger hendene på deg og ber troens bønn?
5. Vil du helst ikke ha forbønn.
6. Går du med en skade som ikke er sykdom og som plager deg?
7. Er du helt frisk nå?
Mulig en slik undersøkelse ville vise at hundre prosent av medlemmene i en lokal menighet ble helbredet ved forbønn, eller ti prosent?
Ja, det kunne vært veldig interessant å faktisk vite noe om dette. Hva er den faktiske situasjonen? Det er jo slik at i alle andre sammenhenger så undersøkes det for å bedre på svakheter. Lukker vi bare øynene for virkeligheten og "tror" blindt?
Skal noe teknisk fungere så må også de fysiske lovene oppfylles. Man kan ikke steke juleribba med effekten fra et lommelyktbatteri.
Det står skrevet at Guds kraft var hos Jesus til å helbrede.
På samme måten i Guds rike, det er kriterier og åndelige lover.
Har vært øyenvitne til mye sterkt på mine temareiser i Georgia.
I Gori vitnet en kvinne om sin helbredelse fra siste stadium i kreft. Hun ble bedt for av Carl-Gustaf Severin og i Gori (Stalins fødeby) vitnet hun med det resultat at rundt tusen ble frelst. I disse møtene stod jeg ved siden av en kvinne som utbrøt - nå kan jeg se klart! Et mirakel uten noen form for forbønn.
Noen år senere var jeg med i et team som hadde husmøte rett ved grensen til Sør-Ossetia og tilhørerne besto vesentlig av ufrelste. Flere tok i mot Jesus der og blant dem var det en kvinne med lammelse på den ene siden av ansiktet, hun så ut som en månesigd. Dagen etter dukket hun opp i Gori med et vakkert ansikt. Og til slutt var det min avdøde venn Tormod som ble budsendt til en kvinne som lå lam.  Este gang vi kom tilbake fikk vinhøsten at hun var frisk - vi tror på helbredelser.
Men det går an å være ærlig uten å være vantro - eller?
Det kalles stadig fram til forbønn - over alt. Og vi burde da også få høre vitnesbyrdene om bønnesvarene.
Jesus helbredet ti spedalske, bare én kom tilbake og takket ham.
Men, hvorfor ikke i gudstjenestene også be fram alle de som har fått forbønn og fremdeles er syke? Ikke for å henge ut, men trøste og oppmuntre. Om det kan sies slik så er disse menneskene bare i venteværelset.
Og for å være helt ærlig, jeg kjenner mange som skal legges inn for alvorlige kirurgiske inngrep, og vi er jo alle takknemlig for tjenestene i norsk helsevesen.
Men faktum er jo at mange av disse har søkt Guds rike først - søkt forbønn.
Men noen med de alvorligste diagnoser har gjennom årene hatt sin siste reise - troen likesom glipper?
Vi blir så stille om dette.
Jesus helbredet alle, slipper vi ikke ham til?
Og til slutt, jeg tror ikke problemet ligger i troen hos de forbønnsøkende, det ligger muligens på et høyere nivå.
Og med en liten vri - det vi har gir vi deg sa Peter og Johannes til den lamme mannen som sprang opp, mulig jeg må si - det jeg ikke har kan jeg ikke gi deg!
Men kan ikke jeg så kan du......