Brev 70 - Er kvinnens plass på kjøkkenet?

Hvorfor skal kvinner preke og lede - de hører hjemme på kjøkkenet!
I 2015 var 9 prosent av ansatte i barnehager menn. Og så kan vi uten på noen måte å mene noe om disse mennene spørre, hvorfor velger disse nettopp barnehage? Men 9 prosent er bedre enn 0 prosent. Og mens jeg surfer rundt med mine uvitenskapelige undersøkelser så står det faktisk at lærere er viktige for gutter, mens det på den andre siden viser undersøkelser at elever med kvinnelige lærere scorer høyere. Fra Utdanningsnytt kan det også leses at 25 prosent av lærerne i grunnskolen er menn, dette viser tall fra GSI. For ti år siden utgjorde mennene nærmere 30 prosent. Sosiolog Ole Bredesen Nordfjell er bekymret over den mannsfattige skolen.
Og så vet vi at gutter behøver skikkelig, stabile, trofaste og trygge menn som forbilder. Om vi sånt grovt regnet vet at rundt 40 prosent av inngåtte ekteskap går i oppløsning (oppløste samboerforhold vet jeg ingen ting om) så kan vi se det slik at vel halvparten av norske gutter har en trygg og trofast pappa til forbilde. Dette må vel skape noe i jentene og guttene som vokser opp i dag?
Jenter gjør det også stort sett bedre enn guttene når det gjelder utdanning og da vil de vel også etterhvert fylle de beste jobbene....
Jeg er imot kjønnskvotering, men for «skjønnskvotering» - altså at de som skjønner best leder best.
Men hvordan er det i vår kristenverden?
Der har vi også to kjønn - det svake kjønn og det feige kjønn (min tolkning). Når vi leser misjonshistorien finner vi ofte de tøffeste og sterkeste representantene finnes blant det "svake" kjønn. De går inn i de mørkeste områdene, lever som kvinner i fare hver eneste dag, jobber som menn, graver snekrer og bygger, har apostolisk styrke, er bibellærere, pastorer og menighetsbyggere. Når de kommer hjem blir de plassert på tørkehylla. Når de så slipper til på prekestolene er det som regel på misjonsmøtene. Hvorfor blir de ikke bibellærere og predikanter i våre forsamlinger?
Når Paulus skriver at kvinnene skal tie i menighetssamlingene så er det etter mitt syn noe annet enn forkynnelse han mener.
For hvis Paulus mente forkynnelse så burde alle søstre reise hjem fra misjonsmarken eller gå over til bandasjering og sosialhjelp.
Og så til våre menigheter og kjønnsfordelingen der. Stort sett står mennene for undervisning og forkynnelse, mens kvinnene bærer den daglige byrden. Har jo gjennom årene sett at kvinner gjør alt bortsett fra dette å forkynne.
Jeg har noen ganger hatt det privilegium å reise på team til andre land i blandede grupper og opplevd hvilken resurs våre søstre er. De forkynner, underviser og ber for syke. Trygt å ha dem i utlandet!
Menn har kall, kvinner har hjerter.
Enkelt ganger kan man tro at kristendommen er en kvinnebevegelse. På bønnemøtene er som oftest flertallet, ja gjett.....
Ofte fyller kvinner de viktigste "institusjonene" I våre menigheter. De leder bibelskoler, de leder bønn, de leder omsorg, de leder sjelesorg, de leder barnearbeidet osv. De holder det hele i gang - og takk og lov for det.
Men gudstjenestene og prekestolene er ofte forbeholdt mann - for mannen kan.
Men i Herren er det ingen forskjell på mann og kvinne.
Vi behøver flere menn i søndagsskolen, guttene behøver å se at menighetslivet er noe mer enn en tantebevegelse. Jeg har selv vært søndagsskolelærer i mange år så jeg kjenner dette viktige arbeidet.
En annen side er at menn med drømmer og visjoner om å tjene Herren ofte slipper til på prekestolene - de får trening og erfaring. De får preke hjemme. Jentene må trene på misjonsmarken.
Ja, mår jeg ser på dette merkelige menighetsmønsteret, årsak og virkning - hvem, hva og hvorfor så må nok nye tenkes igjennom.
Men først og fremst etterlyser jeg de sanne lederne - mannfolka!
Er kvinnen det sterke kjønn og mannen det svake kjønn.
Når mannen våkner er det vekkelse!
Vil avslutte med en historie fra gamle tiders vekkelse, da var det også kvinnekamp i menighetene. Historien forteller at det var rydding på boklageret og T.B.Barratt ryddet sammen med noen brødre. Og historien forteller at Barratt hadde et mere fritt syn på kvinnen som forkynner enn sine brødre. Denne Barratt hadde skrevet en bok med tittelen "Kvinnens plass". Plutselig spurte Barratt - hvor er boka Kvinnens plass. Ikke uventet kom svaret fra en av brødrene - på kjøkkenet!
Mann - hvor er du?