Brev 71 - Størst av alt er ikke kjærligheten

Ettertanker om vigselsrituale for homofile og troen på Guds ord.
Kan noen tro på de som ikke tror på det de selv «tror» på. For eksempel prester som ikke tror at bibelen er Guds ord. Som tilpasser seg folkets og politikernes mening og ikke tåler forfølgelse for ordets skyld.
Menigheten er sannhetens støtte og grunnvoll sier bibelen. Men når sannhetens søyler, for eksempel om ekteskapet,  byttes ut mot aksept av umoral, kollapser sannhetssøylene og folk inviteres inn i en kirkeruin. Hva er da vitsen å invitere noen til noe som egentlig ikke eksisterer. Jeg vet at mange med smerte forblir i Den norske kirke - de vet ikke noe annet alternativ. Og bibelen sier jo at troen kommer av hørelsen og hørelsen  av Kristi ord. Og når noe annet forkynnes - som ikke er Kristi ord,  da vil det også frembringe en slags variant tro - eller heller vantro. Men en kilde kan ikke samtidig gi både friskt og beskt vann sier Jesus. Det er jo slik at bare en dråpe gift i vannglasset kan drepe, mens en dråpe friskt vann i giften gjør den ikke ufarlig. Det kan være grader av giftighet, men ikke grader av renhet. Intet urent kommer inn i himmelen.
Heldigvis har vi Jesu blod.
En Salme sier at Kirken den er er gammelt hus, står enn om tårnene faller. Ja, den står om tårnene faller, men ikke om sannheten faller!

«.....Vi har unnfanget løgnens ord i våre hjerter og sagt dem ut. Derfor er retten blitt holdt tilbake, og rettferdigheten står langt borte. Sannheten har snublet på tingstedet, og det rette kan ikke finne inngang». (‭Jesaja‬ ‭59‬:‭13-14‬ NB)

«Døde fluer får salveblanderens salve til å lukte ille og gjære. Et lite grann dårskap veier mer enn visdom og ære». (‭Forkynneren‬ ‭10‬:‭1‬ NB)

Kirkens oppgave er ikke å vie homofile, oppgaven er ved forkynnelsen å føre mennesker til omvendelse så de vinner den evige salighet. Man kan jo få færre trafikkbøter i rettsapparatet ved å fjerne fartsgrensene, men muligheten ligger da åpen for at fler vil omkomme.

«Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene». (‭Matteus‬ ‭5‬:‭13‬ NB)

Skriftstedet ovenfor er etter mitt syn det neste nivå for Den norske kirke, å bli tråkket ned. Hvem har respekt for noen som jukser med egne regler? Slik som Samson som forrådte og tuklet med sin egen innvielse til Herren. Resultatet var at han ble fanget, blindet og brukt som et leketøy for sine fiender.

Kjærlighet er også å si sannheten når det er nødvendig og selv om det smerter. Jesus ble oppsøkt av en ung mann som ville følge ham, men når Jesus stilte betingelsene leser vi at mannen gikk bedrøvet bort... Han ble elsket av Jesus, men gikk ut i mørket.

«Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom». (‭Matteus‬ ‭19‬:‭21-22‬ NB)

Det første som gjelder i Guds rike er den betingelsesløse overgivelsen til Jesus uansett prisen. Det er bare den som dør med Ham som lever med Ham! Håper du har oppfattet at det er ikke vår oppgave å peke på den ene syndeforteelsen framfor den andre. Verden har nok med sine plager. Det jeg har satt lyset på her er hvordan presteskapet tar hånd om mennesker som behøver frelse - enten de er autofile eller homofile. Følg din kjærlighet sies det, alt er lov bare det er riktig for deg. I den forbindelse feilsiteres bibelen og det sies ofte at størst av alt er kjærligheten. Men det som står skrevet er dette:
"Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten". (‭1 Korinter‬ ‭13‬:‭13‬ NB)
Kjærligheten står altså over tro og håp, men erstatter ikke dette. Jeg mener den største kjærlighet er den som rettleder og advarer.
Men hvorfor refse andre, jeg tror aldri jeg noen gang et vanlig møte har hørt noen som har kommet inn på hva som er rett levemåte, for det er jo loviskhet og hvem vil ha et slikt stempel?