Brev 69 - Er jeg rede når han kommer (inn på bedehuset?)

Brudgommen kommer - gå ham imøte i bedehusdøra!
Ordet aktivitet er ikke noe negativt i vår kristne sammenheng. Aktivitet er jo en nødvendighet når vi skal ta vare på hverandre. Men kan den aktiviteten som Jesus er årsaken til  i hindre ham i å komme inn til oss? Altså kristen aktivitet som kveler Åndens frihet.
Kan liturgien kastes over bord for en stund og velge å tørre å gå på vannet isteden.
Det jeg mener med dette innlegget er å fokusere på om vi er villige til å sleppe det vi har i hendene når fornyelsens vind begynner å blåse?
Når møtene blir lange, når ingen vil gå hjem og det plutselig dukker ufrelste opp i våre lokaler - er vi villige til å la Herren råde så lenge dette varer?
Når mennesker blir åndsdøpt, når det som skjer ikke alltid er helt kontrollerbart, når synder blir oppgjort og kanskje noen blir sittende hjemme fordi ting ikke lenger er som før - vil vi ha det?
For mange år siden ble det sunget: Er du rede når han kommer - ja jeg er rede. Men om vi endrer litt på teksten til: Er vi rede når DET kommer - ja vi er rede?
«Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. Hvem er da den tro og kloke tjener som hans herre har satt over tjenestefolkene sine for at han skal gi dem mat i rett tid»? (‭Matteus‬ ‭24‬:‭44-45‬ NB)
Dette skriftsteder handler jo om Jesu gjenkomst, men det kan like godt brukes i forbindelse med Jesu «innkomst»! Altså det ubibelsk ordet vekkelse, når Jesus "bryter" inn i menigheten.
Men Jesus bryter seg ikke inn, han står og banker. Han trenger seg ikke på, men han sier:
«Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler». (‭Matteus‬ ‭11‬:‭29‬ NB)
Så står Jesus der utenfor bedehusdøra og banker. Samtidig som han ser i ukeprogrammet hvor det står bønn om vekkelse og lurer på - er det plass for meg?
Men han banker videre, på bønnemøtene har de jo bedt ham komme!
Så skjer det, ilden tennes og folk møter Gud sterkt. Det er søndags kveld og menigheten har besøk av evangelist K. Suverén - skal vi fortsette på mandag?
Fint med vekkelse, men det passer ikke inn i programmet akkurat nå.
Jesus, du må kultivere deg, ellers skremmer du bort folket!
Og du må tilpasse deg programmer vårt også.
På mandag er det lederkonferanse.... På tirsdag sangøvelse.... På onsdag....
Vi kaller evangelist Suverén til høsten, det passer bedre. Jesus går videre, kanskje de har tid for meg et annet sted tenker han.
For tid er noe som må fylles med innhold. Der er som enken som bar fram tomme kar til profeten Elisja, oljen fløt så lenge det var tomme kar. Om Guds Ånd begynner å manifestere seg i bedehuset på søndag kan vi ikke bare si velkommen til neste søndag, da må vi forstå vår besøkelsestid.
"Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: Bær fram enda et kar til meg! Men han svarte: Det er ikke flere kar. Da stanset oljen". (‭2 Kongebok‬ ‭4‬:‭6‬ NB)
Når våre kar er fulle av "egne aktiviteter" kan det hende at oljen, vekkelsen, stanser.
Igjen, jeg sier ikke at aktiviteter er feil, men alt har sin tid!
Vel, muligens litt fantasi og overdrivelse her - men du forstår tanken.
Noen ganger lurer jeg på om han går forbi mine øyne mens jeg ser etter ham, for han er ikke alltid slik jeg tenker at han er. Jødene venter på Elias, men forstod ikke at det var døperen Johannes, Jesus sier:
«Men jeg sier dere at Elia allerede er kommet, og de kjente ham ikke.... (Matteus‬ ‭17‬:‭12‬ NB)
Mange vekkelser har ikke blitt godkjent av det etablerte - ofte under mottoet «jeg alene vite best». Dette på samme måten som med døperen Johannes, Jesus og den godeste Paulus ikke fikk godkjentstemplet av den etablerte religiøse klasse. Jesus nevnte noe om ny vin i gamle skinnsekker.
Og så ser jeg på meg selv, gamle skinnsekken, sitte for meg selv i et hjørne mens vekkelsen seiler forbi meg. Kanskje det er bra for meg, vil jeg egentlig tåle det?