Er det over? Jeg tror ikke det, i hvert fall ikke for min del.
I den forbindelsen tenker jeg på kvinnen med blødninger som rørte ved Jesu kappe bakfra. Jesus kjente at det gikk en kraft ut fra ham og inn i kvinnen som ble helbredet.
Det er det det dreier seg om, men alt skjer i tro.
Det var engang i pinsevekkelsens yngre dager at en mann søkte forbønn. Og slik det var den gangen bøyde de forbønssøkende kne ved første benkerad og fikk håndspåleggelse på skuldrene bakfra. Ofte var det ikke noe å si på lydnivået heller og det spiller i og for seg ingen rolle heller bare de skjer noe. Men det er ikke alltid at bønnene er synkroniset. Denne personen fikk forbønn av to personer så vidt jeg husker, den ene ropte tøm ham - tøm ham og den andre ropte fyll ham - fyll ham!
Hva bønnesvaret ble vet jeg ingen ting om.
Men Bibelen taler mer om håndspåleggelse enn bønn for syke. Egentlig står det ingen ting om bønn for syke så er det i forbindelse med de eldste som salver og så ber troens bønn. Altså et kriterie for eldstetjenesten er å kunne praktisere troens bønn.
Når vi tenker på bilbatterier så kan de faktisk under visse omstendigheter lades og lades helt til de går tørre. Bare input og ikke output.
Det er jo kjekt med en start i ny og ne også, da er hensikten oppnådd og batteriet blir lykkelig. Det står om Jesus at Herrens kraft var over ham til å helbrede. Den samme kraften har Jesus overgitt til sin menighet. Da er det bare å etablere kontakt der det er behov.
Det demonstrerte Daniel Kolenda på en glimrende måte under Himmelpuls sist søndag. Alle fikk legge hendene på noen og alle som gav tegn fikk håndspåleggelse - egentlig ikke forbønn. Kolenda sa klart at hendene skulle legges på pannen til de som var syke og så skulle håndspåleggerne byde sykdommen å vike.
Det var det Jesus gjorde med Peters svigermor og det er eksemplet for oss.
Jeg har den oppfatning at våre forstandere og ledere alltid skal være frimodige i helbredelsestjenesten. Desto mer skal vi vanlig lekfolk være enda mer frimodige. I cellegrupper, husgrupper og hvor vi enn møtes. Og også i vårevoffentlige møter, slipp folket løs - hele tiden!
Når du legger hånden på en syk og befaler sykdommen å vike i Jesu navn så viker den. Og skulle det være tregt så gjør vi det igjen og igjen og igjen.
For ofte har satan hvisket i vårt øre - tenk om det ikke skjer? Det har hindret mange.
Men vi stopper vi munnen på satan ved en ny håndspåleggelse. Det blir vår livsstil.
Etter det jeg forstår la Kolenda igjen en profetisk hilsen til oss - la hele menigheten hele tiden legge hendene på alle syke til alle er friske.
Det var mye annet som kom fram i disse dagene, den som har øre han høre hva Ånden sier til menighetene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar