Å få mennesker Åndsfylt er enkelt - bruk Filipmetoden!
T.L.Osborne skrev en gang en bok som het "Hensikten med pinsekraften". Til meg kommer da uvegerlig spørsmålet, hva var Guds tanke og hva er vår tanke om dette? Er pinseopplevelsen kun målet, eller er det middelet til noe mer?
I disse moderne miljøverntider regulerer vi innsjøene og temmer fossene for å få kraft og varme, prisen for dette er ødeleggende inngrep i vår vakre natur. I vår moderne kristenverden tenderer det til det motsatte, vi "regulerer" ofte kraften for å få en penere natur (møtestil).
Lewi Pethrus sa en gang at det er bedre at gryta koker over enn at den aldri koker.
Men hva er pinse nå og for 100 år siden? Vil vi ha reprise....? Når ilden spredte seg over kloden for 111 år siden var nok ikke pinsemøtene særlig attraktive for hverken kultureliten eller høykirkireligheten. I min ungdom ble det ofte sunget følgende strofe: "Ubunden av form og ramme, fremveller den himmelske flod".
Nå tror ikke jeg at en omlegging av rammene og stilen fører til sterkere vannføring (manifestert Åndsnærvær), men heller det at de himmelske strømmer vil feie alle unødige former og rammer bort. Det er jo noe slikt man ser fra dagens reportasjer om de økende nedbørmengdene, ingen ting stopper vannet!
Lengselen etter "mer" av Gud gjelder vel fleste kristne og derfor arrangeres det konferanser, møter og seminarer med forskjellige titler på samme tema - mer, bli fylt, lengsel, kraft, nådegaver. Dypere liv, Gud har mer å gi, Kom Hellig Ånd m.m. Dette er bra og forteller at det er en seriøs og ekte lengsel. Men går det an å få "mer" av Gud, han gir jo ikke Ånden etter mål.
Egentlig er det snakk om å gi Gud mer plass. Utvid deres hjerter skriver Paulus.
Men kan Den Hellige Ånd inviteres på mitt forgodtbefinnende? Kom når det passer meg om det ikke forstyrrer min livsstil da. Jeg er ikke så sikker på at vi selv kan bestemme tiden og stunden alltid - om noen hører min røst sier Jesus - det er Han som inviterer oss inn i sin nærhet. Det er Jesus som dekker bordet. Selvfølgelig kan og skal vi be om den Hellige Ånd - det sier jo Jesus: "Hvis da dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham". (Lukas 11:13 NB)
Finnes det da metoder, prinsipper og beskrivelser på hvordan Ånden formidles og deles ut? Jeg vet ikke, men grunnleggende er det vel flere ting man ofte finner igjen. Det er tørst (lengsel), tro, bønn, forkynnelse og håndspåleggelse.
"Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt?" (Galaterne 3:5 NB)
"Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse", (Apostlenes gjerninger 8:18 NB)
Skal ikke utdype dette nærmere, men etter mitt syn må vi ikke glemme et grunnleggende prinsipp når det gjelder håndspåleggelse - det er kontakten og overføringen. Man kan bare videreformidle det man har. Det er som med elektrisitet, strøm kan bare videreformidles fra en strømførende kilde. Men det hjelper heller ikke med en strømførende kilde om det ikke koples på.
Da forstår vi det begrepet som sier - kraft til kraft og fra lys til lys.
Det var det kvinnen opplevde som rørte ved Jesus kjortel eller de som ble helbredet når de kom under Peters skygge.
Når Jesus befalte å legge hendene på de syke er det vel underforstått at håndspåleggerne er fylt med kraften!
Har dessverre alt for ofte sett mennesker haler og drar i en rullestolbruker eller gått gjennom lydmuren for å få folk åndsdøpt - hensikten var nok god, men gode ønsker rekker i Guds rike.
"Og Herren sa til Moses: Ta Josva, Nuns sønn. Han er en mann som det er ånd i. Legg din hånd på ham, og still ham fram for Eleasar, presten, og for hele menigheten og innsett ham i hans tjeneste for deres øyne. Legg noe av din verdighet på ham, så hele Israels barns menighet må lyde ham"! (4 Mosebok 27:18-20 NB)
Salvelse videreformidles av de som har salvelsen.
Det viser også vekkelseshistorien oss uten at jeg utdyper dette nærmere nå.
Og når vi kommer til det avgjørende punkt kan vi ikke ri på prinsipper. Salvelsen er håndfaste greier!
"Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå opp og gå! Og han grep hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks kom det styrke i hans føtter og ankler", (Apostlenes gjerninger 3:6-7 NB)
Vi kan bare gi det vi har, likevel handler Gud suverent med mennesker slik han gjorde med Paulus som fnyste av vrede mot de kristne. Det er ordninger i Guds rike som vi må kjenne og underordne oss, men samtidig er Herrens veier usporlige...
Så overføring og meddelelse av salvelsen skjer av og til også ved direkte henvendelser fra himmelen til bønnerommet, i bilen og hvor som helst et menneske er. Men dette vil jeg kalle en håndspåleggelse fra himmelens Gud!
En romersk høvedsmann forstod de himmelske ordningene og innrettet seg etter disse. Det kalte Jesus for stor TRO!
Til slutt, hva er konklusjonen? Jeg har ingen konklusjon - dette er bare noen tanker, tanker som du må fullføre.
Om jeg vil oppnå noe så er det som regel kriterier for oppnåelsen. Skal jeg hente vann, da bør jeg ha en beholder. Skal jeg reise må jeg ha et framkomstmiddel og skal jeg gi noe bør jeg ha et forråd osv.
Og så til menighetslivet og temaet, vil vi at folket skal tale i tunger og profetere så må vi få tak i én eller fler tjenestegaver som kan formidle og overføre dette til hver enkelt...
En pastors oppgave blant mange andre er å sørge for at hvert enkelt medlem lever i sitt fulle potensiale av Åndens fylde. Klarer han ikke det betyr ikke det at han er en dårlig hyrde, det betyr bare at han behøver hjelp.
Av og til må hjelpen hentes fra andre siden av kloden - hva gjør det?
Evangelisten Filip gjorde det - det var visdom.
Han ringte til Jerusalem og ba om apostoliske assistanse...
En himmelsk telefon i ny og ne skader ikke enten vi ringer til Kina eller Danmark..
Guds bekk er alltid full av vann - spreng demningene, de sitter som oftest i våre hoder...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar