søndag, januar 29, 2017

Vielse for likekjønnede - brev 50

Snart likekjønnet vielse i kirken

En kvinne ble av mobben ført fram til Jesus. De ville steine henne og spurte hva Jesus mente. Den som er uten synd kaste den første stein sa Jesus, og da mobben hadde lusket unna sa han til kvinnen... - heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mer. Det kom en tilgivelse, men også en oppfordring til omvendelse. Det siste ble kvinnens eget valg.
Slik jeg ser det er det bispekollegiet og en del prester i den norske kirke som bidrar til at de homofile og lesbiske opplever seg segregert og tildels "steinet". For det å komme inn i "kirkebygget" uten samtidig å ha fred med Gud i en god samvittighet må uvegerlig føre til en konstant indre spenning. Og så må det aksepteres, aksepteres og dobbeltaksepteres og intergreres og, og.... For det er jo noe som mangler.
Mennesker må ledes til Jesus - først. Ingen kan lovfeste god samvittighet.
Alle kan bli frelst - men Jesu ord "gå bort og synd ikke mer" er også et evig ord.

Er det feil?
Å vise meg tilrette når jeg går feil...
Å fortelle meg om den synd som hindrer meg i å nå himmelen...
Å lære meg de livsordninger som Jesus har delt med oss...
Å si til meg at kristenlivet også betyr forsakelse...
Å si til meg at jeg ikke samtidig kan leve som Gud vil som og jeg selv vil...
Å "segregere" med den hensikt å integrere...
Hva er så segregering?
"Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn".
Det er den norske kirke som segregerer når den løfter fram de homofile og lesbiske som en spesiell gruppe. De blir jo automatisk skilt ut av den praksisen som de mener bringer dem inn - det nye ritualer for samkjønnede!

Og i dette kommer selve nøtten, for Bibelen skiller ikke mellom ulike "kristentyper"! Vi har ikke praktiserende ekteskapsbrytende kristne, praktiserende homofile kristne eller praktiserede stjelende kristne. Det finnes bare praktiserende selvomvendende kristne. Det er ikke rom for egotripper. For den port er trang og den vei er smal som fører til livet sier Jesus. Vi har ikke rett til å fordømme noen, hverken homofile, lesbiske eller noen andre. Vår oppgave er ikke å fordømme noen. Derimot er vår oppgave å være helt ærlige og fortelle de som søker frelse de bibelske sannheter slik at de ikke blir bedratt. Da må vårt blikk rettes mot de biskoper og prester som bedrar folket.
For kirkemedlemskap kvalifiserer ikke for inntreden gjennom perleporten, ingen har god nok CV til det. Det som kvalifiserer er bare å være en angrende synder som omvender seg fra synden og tar imot Guds nåde.

Vi som har tatt imot syndenes forlatelse og kaller oss kristne er skyldige å elske alle, homofile, lesbiske - ja endog våre fiender. Men den kjærlighet som ikke sier sannheten er eksklusivt hykleri.
Og med et sitat fra Ed Cole - «Gud elsker deg slik som du er, men han elsker deg for mye til å forbli som du er!»
Og det finnes bare en form for ekteskapelig samliv - mellom mann og kvinne!

Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt. Ordspråk 28:23

1 kommentar:

Anonym sa...

Hei.
Du skriver om et veldig viktig og sårbart tema. Både mht til menneskets opplevelse av seg selv og ikke minst i møte med Jesu frelsende nåde.
Jeg deler ditt syn på ekteskapet - en pakt mellom kvinne og menn. Også jeg opplever det merkelig at kirken innfører egen liturgi for samkjønnende. Det opprettholder forskjellene.

Samtidig blir jeg noe forvirret over det du skriver. Jeg blir usikker på hva du skriver om. Bibelske definisjonen på ekteskap? Kirkemedlemskap? Hvem som kan komme til Jesus og opplevde syndes forlatelse?
Jeg skriver dette fordi tema du skriver om er så viktig, og da tror jeg det er lurt med mer større presisjon. Nå leser jeg det dithen at du mener de som inngår samkjønnet partnerskap/ekteskap er utelukket fra å oppleve Jesu frelsende nåde.
Stemmer det?
I såfall plasserer du deg selv i en posisjon du kritiserer biskopene for.