Brev 43 - Et litt uhøytidelig tilbakeblikk

Tilbakeblikk 2016.

Egentlig ikke så mye å se tilbake på, 2016 har vært et sabbatsår, men sabattsår kan også være litt slitsomme. Det kan være slitsomt å samle krefter. Jeg ser ikke tilbake i kronologisk rekkefølge, bare ser. Linnekleppe, endelig kom jeg dit. Det paradoksale var at vi måtte få hjelp fra Danmark, Birte og Bernt for å komme dit.  Og jeg er ikke 18 år lengre, pådro meg strekk i leggen. 

Båten vår Lina ble solgt til Sverige, ble for mye jobb. Nå seiler hun med sine 27 fot på Vänern. Ferskvann er best for en båt. Men vi klarte ikke å være båtløse så valget falt på en mindre utgave av arten - Skibsplast 20 fot med 115 hk Suzuki. Så får vi se åssen det går. 

Ellers har min aktivitet i kirkelivet begrenset seg til bibel/husgruppa, men det har til gjengjeld vært veldig givende for egen del.

Men olde- og barnebarna gir livet mening. Er glad for at jeg har familiene rundt hjørnet. 

Har også syslet videre med maleriene, blir mer og mer nybegynner, men holder ut. Har prøvd meg litt på portretter, men det er ikke mitt område. Forøvrig feiret Sarpsborg tusen års jubileum tidligere i år og i den forbindelsen hadde vi elever hos Atelier Gyllensten & Stahl utstilling om Sarpsborgs historie på Solli Bruk. Bildet mitt ble faktisk solgt for i mine øyne et ganske anselig beløp. 

Nå skal det males litt Fredrikstad historie, vet ikke om jeg aktes verdig til å bli med der, det er så mange supertalenter på malekurset.

Og så har jeg gitaren da, min beste tilhører er meg selv og det blir det fortsatt. 

Har også fått med meg at det har vært valg i Amerika, vinneren heter Donald. Ikke alle bifaller at jeg ikke sympatiserer med denne mannen, men for noen er det slik at målet helliger midlet. I ettertid påstås det at Putin har fingret litt med presidentvalget. Obama er så sikker på det at han utviste 35 russiske diplomater.

Men om denne nye presidenten får noen innflytelse på mitt privatliv tviler jeg på, om det ikke blir krig da.

Julefeiringa foregikk i sømmelige former. Det var invasjon fra Sverige og Torp samt at min herlige svigermor på 94 orket å være med på julekvelden i hele fire timer.

Jeg blir alltid et barn i julen.

Ellers har året vært preget av flyktningkrise og terror - hva blir neste? Putin vil vist ha flere atombomber, han føler seg nok litt utrygg.

Og du som leser dette vet at jeg sysler litt med skriving, på Facebook og Blogg. Noen misliker der jeg skriver og noen oppmuntrer meg. Jeg morer meg ofte over alle kommentarene på mine Facebook-ytringer. Det gir litt farge på livet.

Uansett hendelser, tiden nærmer seg for Jesu gjenkomst. Det tror jeg på, men det kan overdrives også.  I min ungdom sa en kjent forkynner i sin endetidsundervisning noe slikt som: «dere ungdommer behøver ikke ta utdannelse, for Jesus kommer snart!» Nå har pipen heldigvis en annen lyd.

Så nå er snart 2017 her, og jeg vil avslutte med følgende utsagn - det er vanskelig å spå, særlig om framtiden.

Godt Nytt År!

Brev 42 - Juleminner

Brev 42 - Juleminner!!

Mens jeg holder fram som privatsjåfør og potetskreller strømmer juletankene på. Det sies at manns minne er ett år, men jeg mimrer lengre tilbake - til den gangen jeg var ung. Jeg har nemlig vært ung, kanskje yngre enn de fleste. Men jeg går tilbake til det gyldne 70 tallet da jeg jobbet på Lisleby. Var fergeavhengig og det var ikke så greit om vinteren, for elva frøs igjen. Jeg var med på siste turen før ismassene i Glomma overtok og fergemannen (Thøgersen) beordret oss til å vugge ferga. Vi kom med nød og neppe fram til Sellebakk. Etterpå var det å busse til jobben og vente på våren. Den gangen pratet man om at nå gikk vi inn i en ny istid - sikkert på grunn av luftforurensningen ble det ment. Ja, det var eksperter den gangen også.

Ellers var samtaleemnet i spiserommet på Betongverket isfiskingen mellom Gansrød og Hvalerøyene. Jeg fattet ikke at noen gadd å fryse ihjel hver weekend. Men de fikk jo flyndre og torsk da.

Nå jeg var guttunge og bodde på bondegården var julen appelsintid. Da var det om å gjøre å skaffe nok av denne gule c-vitaminkilden, det var nemlig ikke nok til alle. Så engang ble jeg sendt til by'n (vestsiden), måtte ta ferga, og jeg gikk fra butikk til butikk og hamstret. Det var lettere for sjauerne på Oslokaia kunne det fortelles. De hadde nemlig en uskreven avtale med kranføreren at et "hiv" med appelsiner skulle "mistes" på kaikanten. Dette tilfalt da disse sjauerne. Sikkert velfortjent. Det var ikke roll on - roll off båter og konteinere den gangen.

En annen ting som mange syns var morsomt var å titte på juleutstillingene i butikkvinduene, da var julegatene fylt med julemennesker. Husker vinduet til Bustgaard AS i Gamlebyen, der gikk det et ordentlig Märklin modelltog. 

Uoppnåelig for en fattig bondegutt det....

Brev 41 - jul og statistikk,

Det er ikke lett å være menneske, prøv den som vil.

Så prøver vi å feire jul da, prøver å glemme alt det onde rundt oss. En trailer i Hamburg og krig i Mosul og Aleppo. Men for noen er det et eget «Aleppo» og «Mosul» eller et «Hamburg»! Det er ikke lett å være menneske, prøv...

Det er noe som heter statistikk, det er tall uten ansikter. 

Statens Institutt for Rusmiddelforskning anslår at rundt 200.000 barn opplever en mindre hyggelig jul på grunn av alkoholen. Når det så er omlag én million barn under 18 år i Norge betyr det at hele tyve prosent av den norske barneflokken lider denne julen.

Denne julen er det altså om lag 200.000 barn som opplever alkoholens forbannelser på julaften, opplever foreldre og foresatte med underlig oppførsel. Eller som statistikken forteller oss at femten prosent av befolkningen har vært utsatt for overgrep - hvor mange feirer jul med slike sviende sår i sjelen? Eller hvor mange nye ofre "debuterer" nettopp denne julen. Og så er det skilsmissebarna da, statistikken forteller at vel førti prosent av ekteskapene oppløses. Hvem skal ha barna i år? Og barna som lurer på hvem mann eller dame skal julen feires sammen med? Det er ikke lett å være barn, prøv....

Hørte på radioen et råd til skilte foreldre om barnas julefeiring, ikke la barnet velge hvor og med hvem det skal feire jula. Da kommer det i samvittighetskonflikt - barna er like glade i både mamma og pappa.

Noen, ja ganske mange er alene julaften, det er 894126 aleneboende i Norge.  Hvor mange av disse som også sitter alene julekvelden sier SSB ingen ting om. Mange av disse har jo falt  mellom to stoler eller som rett og slett ikke har kommet innenfor de sosiale sirkler. Ikke lett å prate med julekalkunen.

Jorden er deilig, men ikke for alle.

Mange er på sykehus, gamlehjem eller andre institusjoner, vi burde være takknemlig for disse institusjonene og de som arbeider der. 

Det er mat nok i Norge og Frelsesarmeen formidler dette til de som får del i denne selvfølgelighet, alle kirker og forsamlinger burde i så henseende være en Frelsesarmé, vi bør takke Gud for denne organisasjonen. De fattige har dere alltid hos dere sier Guds ord. 

Men videre i statistikken og elendigheten, det er 90.000 fattige barn i Norge. Er det 90.000 som ikke får julepresanger også. Hvor mange kan egentlig synge Glade Jul?

Og så er er det også mange som har det godt på alle måter også, som har klart seg i stridene og lever i solskinnet. SSB har ingen statistikk på lykke, for hva er kriteriet for dette. Er kriteriet for lykke fravær av ulykke?

Fra mitt hjørne ser jeg det slik at lykken er noe som siver ut fra innsiden, den uforklarlige sitringen av velvære som kommer fra en annen kilde. Det som Paulus og Silas opplevde når de satt lenket med oppflerrede rygger i Filippi fengsel - de var så fulle av lykke og glede at de sang lovsanger og priste Gud. For å si det enkelt - svaret er Jesus. Eller som et vers jeg leste - når Jesus er gjesten og taler innenfor vesten, da begynner festen!

Og til slutt, når presten ser ut over forsamlingen i sin kirke på julaften - hva er det han ikke ser?

Brev 40 - Jul og krigen for freden!

Om å stride for fred, en selvmotsigelse?

Hvorfor kommer de gode tankene bare ved juletider...

Englene sang om fred på jorden... Jesus slår fast at:

"Dere må ikke tenke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. Jeg er kommet for å sette skille mellom en mann og hans far, mellom en datter og hennes mor, mellom en svigerdatter og hennes svigermor, og en manns husfolk skal bli hans fiender. Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd". (‭Matteus‬ ‭10‬:‭34-37‬ NB)

Englene sang om fred, men det var en profetisk sang, en sang om fremtiden - når Jesus åpenbarer seg og trår fram på arenaen. Han er fredsfyrsten nå, men menneskeheten har valgt en annen fyrste, satan. Jesus titulerer ham som denne verdens fyrste.

Englene sang om fred, men alle guttebarn i Betlehem ble drept, verden ligger i det onde. Satan regjerer gjennom mennesker som gjør hans vilje. Tid til annen har han regjert gjennom meg også...

Men seieren tilhører Guds menighet, de som vender det andre kinnet til,  de som mange ser på med forakt. 

"Salige er de nedbøyde, for de skal arve jorden. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.

Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn. Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres". (‭Matteus‬ ‭5‬:‭5-6, 9-10‬ NB)

Erik Bye ante noe om syndefallet når han skrev:

"Jeg så ham klinke kule med vår klode i muntre sprett mot universets vegg

Han klinket han var glad og det var sommer og solen tente lyn i farget glass.
Og tusen kloder rislet fra han lommer for i vår Herres lommer er det plass.
Og klodene fikk danse, sveve, trille til glede for hans hjerte og hans syn.
Så ble han distrahert, og glemte spillet En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!
Å for en dag å fange sommerfugler! Det vakreste av alt han hadde skapt.
På marken lå Vårherres klinkekuler og følte seg alene og fortapt."

Erik Bye ante noe, men han ser ikke Guds frelsesplan.

Så kan vi ikke helt forstå syndefallet og universets tragedie, bare konstatere at det er et faktum. Jesus sier at han så Satan falle ned fra himmelen som er lyn. Det har vært et før og etter i himmelen også.

Så vil noen sikkert spørre, kunne ikke Gud ha forhindret alt det onde. Jo, det kunne han sikkert, men da hadde han også kneblet den frie vilje og gjort mennesker lik dyr som lever etter sine instinkter. Det er bare totalitære stater som knebler den frie vilje, slik er ikke Gud.

Velg idag hvem dere vil tjene sier Guds ord, dette valget møter alle alltid og frukten av valgene våre ser vi i dag. 

Om Jesu inntreden i denne verden skriver Johannes:

"I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.

Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn". (‭Johannes‬ ‭1‬:‭1, 3-5, 9-12‬ NB)

Og Lukas skriver om Jesus:

"Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor, Maria: Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt", (‭Lukas‬ ‭2‬:‭34‬ NB)

Julen forteller oss at når Jesus kom begynte krigen for freden!

Bli med på vinnerlaget.

Brev 39 - førjulstanker...

Førjulstanker fjerde søndag i advent. Det er mye å tenke på, alt for mye. Akkurat nå er jeg opptatt med været, hvorfor er det så høye temperaturer - på Svalbard også. Noen mener at dette er forutsagt i bibelen og i Guds plan. Slike tanker minner litt om Islam, alt er Allahs vilje. Husker når de bygde et nytt palass til Saddam Hussein hadde noen uheldige håndverkere satt inn de gullbelagte dørhåndtakene feil vei. Det ble besluttet at det måtte bli sånn sto det å lese, for det var Allahs vilje. 

Så da kan jeg vel med god samvittighet kjøre min gamle, velbrukte dieselbil.

Men jul er snø, dompaper, nek, dombjeller og ribbe. Uten snø, ingen jul - slik var det før i hvert fall. I min barndom kom det "alltid" snø i ukene før jul. Så kom den berømte kakelinna som fjernet snøen uken før jul, men så kom snøen igjen på selve julaften og alle hjerter gledet seg. Morsomt å prøve nye ski og akebrett første juledag.

Nå er det kakelinne fra september til mars. Unødvendig med piggdekk og snøfreseren har husarrest.

Men like sikkert som mildværet er alle julekonsertene, mulig en god inntektskilde for enkelte utøvere. Ellers burde alt som foregår i kirker og bedehus være gratis. For intet har dere fått det og for intet skal dere gi det sa Jesus. Men å bruke julen til å samle inn midler til behøvende er en annen sak. De fattige har dere alltid hos dere sier Bibelen.

En litt mindre hyggelig side (for noen få) ved julefeiringen er førjulsfeiringen, altså julebordene. Jeg har vært på mange hyggelige julebord som alle har foregått i sømmelige former. Men en av landets riksaviser kaller desember for utroskapsmåneden, hva mener de med det? For et par år siden skrev en psykolog at det var ekstra pågang etter jul nettop på grunn av dette, men der fikk han motbør - slik sier man ikke. 

Hvordan blir været i morgen montro, for da setter jeg fot på juletreet.

Satte forresten ny rekord i år, juletreet ble plukket ut på tre sekunder og betalt i løpet av tre minutter!

Mulig jeg skriver mer i morgen....

Brev 38 - kom vismennene julenatten?

Nå er det snart julekveld igjen og de fleste har vel sine betraktninger. Men når kom vismennene til denne lille familien?

Når familien våknet opp første juledag er jeg overbevist om at Josef søkte en bedre plass for mor og barn. Tror ingen ansvarsfull pappa ville etablere en fôringsplass for dyr som permanent plass for kone og barn. Mulig Josef kjøpte seg et hus i Betlehem for det var jo til Judea Josef tenkte å reise til når han reiste tilbake til Israel. Det står jo også tydelig at stjernen som ledet vismennene stoppet over HUSET der familien bodde...

Men kom vismennene med sine gaver på julenatten? Jeg tror vi må skyve deres adkomst litt lenge fram i tid.

For vi kan lese i Matteus følgende: 

"Da de hadde hørt hva kongen sa, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet der barnet var. Og da de så stjernen, ble de over all måte glade. De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilba det. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men da de i en drøm ble varslet at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, dro de en annen vei hjem til landet sitt. Da de var dratt bort, se, da viser en Herrens engel seg for Josef i en drøm og sier: Stå opp, ta barnet og dets mor med deg og flykt til Egypt! Bli der til jeg sier fra til deg. For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det. Han sto da opp, tok barnet og dets mor om natten, og dro av sted til Egypt." (‭Matteus‬ ‭2‬:‭9-14‬ NB)

Maria, Josef og Jesus rømte altså på direkten til Egypt etter vismannsbesøket, men før dette hadde det jo hendt en del andre saker. For det første ble Jesus omskåret, det var på den åttende dagen etter fødselen. Deretter ble han vist fram i templet, det var 33 dager etter omskjærelsen til guttebarnet - altså tok det minst 41 dager etter Jesu fødsel...

Renselsesskikken ifølge Moses foreskrev dette.

"Herren talte til Moses og sa: Tal til Israels barn og si: Når en kvinne får barn og føder en gutt, da skal hun være uren i sju dager. Hun skal være uren likeså lenge som hun er uren i sin månedlige svakhet. Den åttende dagen skal hans forhud omskjæres. Deretter skal hun holde seg inne i trettitre dager under sitt blods renselse. Hun skal ikke røre ved noe hellig og ikke komme til helligdommen før hennes renselsesdager er til ende." (‭3 Mosebok‬ ‭12‬:‭1-4‬ NB)

Men behold vismennene i julekrybben du, de hører jo med.

Brev 37 - Hvor mange overgepsoffer har vi i våre menigheter?

Ser på dokumentaren – ”Mann. Utsatt”  på  NRK1 akkurat nå.

Har lest om dette tidligere hvor de pedofile tenker meget langsiktig for å få tak i sine offer. En av deltagerne i kveldens program fortalte at en av hans overgripere endog meldt seg inn i menigheten for å få tak i sitt offer. De innynder seg hos slekt, venner, menighetsledere, blir aktive ledere i barnearbeide, speider og idrett med én hensikt – å få tak i guttungen.

Selvfølgelig bør alle som arbeider med barn fremvise politiattest, men de fleste pedofile har vel et liv i det skjulte. Det vi vet er vel bare toppen av isfjellet, det er nok mange mørke hemmeligheter, men det foregår helt sikkert vonde ting akkurat nå i miljøer der barn befinner seg.

Ut fra det de fleste av oss vet nå så vær obs når gutter er på turer med snille og hyggelige menn, da bør den røde lampen lyse!!! Turer kan være så mye mer.

En til tre prosent av menn kjenner en seksuell tiltrekning mot barn kan man lese i Dagbladet. Alle disse er selvfølgelig ikke overgripere, men noen hundre kan vel til enhver tid være aktive. Dette er jo skremmende.

Fra tid til annen dukker en og annen nyhet opp om ledere som har misbrukt sin posisjon og stilling. Selv vet jeg at det dreier seg om gode skuespillere.  De har sjarm og kan manipulere.

En annen side er ofrene som ferdes i  våre kirker og bedehus, noen ganger kan vi se at mennesker sliter uten å direkte forstå hvorfor. Og når vi gir trøstende skriftsteder som  - du er rettferdiggjort, du er fri, det er ingen fordømmelse osv så Kan de oppleve det motsatte, skammen, skyldfølelsen og minnene som henger på som blodigler. Og de har ”lovet” å holde ting hemmelig

Hva kan vi i våre forsamlinger stille opp med for å møte disse ofrene, for de er der. Har vi som kristne nok kunnskap, evne og ikke minst villighet til å stille opp og lytte på disse. De gode samtalene over lang tid er nok den beste løsningen. Men det kan være tungt å bære andres byrder….
Bær  hverandres byrder og oppfyll på denne måten Kristi lov sier Guds ord.

Men litt mer statistikk, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet kan opplyse at

15 % av norske menn og kvinner oppgir å ha vært utsatt for en eller flere former for seksuelle overgrep før fylte 18 år. Jenter er langt oftere utsatt enn gutter. De helsemessige konsekvensene av å bli utsatt for seksuelle overgrep i barndommen kan være svært alvorlige.

Dette vil si at en menighet på 100 medlemmer har minst 15 som har vært utsatt for overgrep. Men tallet er sikkert høyere da overgripere har en forkjærlighet for å søke sine ofre i nettopp kristne miljøer. Kjære menigheter, sover vi i timen?

Brev 36 - TidforTro, Settigang!

Nå er det tid for å tale tro til hverandre!

Vi har alt vi behøver, ingen tvil om det.

"Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft," (‭2 Peter‬ ‭1‬:‭3‬ NB)

I Guds rike er det bare å forsyne seg på øverste hylle. Alt er tilgjengelig for alle.

Guds bekk er full av vann, det er bare å drikke. 

Og nådegavene har vi i rikelig mål for å oppbygge hverandre. Her er det bare å hive innpå. "For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap, fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere, slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse". (‭1 Korinter‬ ‭1‬:‭5-7‬ NB)

Og det er dumt å være tom når man kan være fylt. "For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde". (‭Johannes‬ ‭1‬:‭16‬ NB)

Her er det bare muligheter og ikke umuligheter. Og i våre fotspor vokser og gror det.

"Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet". (‭Markus‬ ‭16‬:‭17-18‬ NB)

Guds menighet beveger seg, vokser og inntar nytt land fordi den vandrer i Guds kraft og kjærlighet. Alt er mulig for den som tror, og det er nettopp vår tro som er nøkkelen til seier.

 "For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro. Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn?" (‭1 Johannes‬ ‭5‬:‭4-5‬ NB)

Om vi taper kan vi bare skylde på oss selv.

"Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham. Ved tro bygde Noah, i hellig frykt, en ark til frelse for sin husstand, etter at han var blitt varslet av Gud om det som ennå ikke var sett. Ved den fordømte han verden, og ble arving til rettferdigheten av tro." (‭Hebreerne‬ ‭11‬:‭6-7‬ NB)

Derfor må vi formane og oppmuntre hverandre til å tro.

"Se til, brødre, at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud. Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik. For vi har fått del med Kristus, så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet". (‭Hebreerne‬ ‭3‬:‭12-14‬ NB)

Og Gud har også sørget for at menigheten alltid er der den skal være ved å sørge for at vi alltid har de femfoldige tjenestegavene.

"Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme," (‭Efeserne‬ ‭4‬:‭11-12‬ NB)

Og ingen behøver å lure på hva man skal gjøre i Guds rikes tjeneste, det ligger klart og forberedt. "For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem". (‭Efeserne‬ ‭2‬:‭10‬ NB)

Vi har Ordet, vi har Ånden, vi har menigheten - vi har alt vi behøver til liv å tjeneste. Og gleden i Herren er vår styrke. Det er ingen mangler i Guds rike, ei heller på glede og ekte, himmelsk "beruselse"!

"Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter," (‭Efeserne‬ ‭5‬:‭18-19‬ NB)

Og om noen skulle føle på at noe mangler så ta en titt i løfteskartoteket - fritt valg i alle hyller! 

"For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss." (‭2 Korinter‬ ‭1‬:‭20‬ NB)

Så setter vi i gang!!!

Brev 35 - ikke alle valg var kloke....

Ikke alle valg var kloke selv om de var velment!
Noen ganger kommer vettet forsent...
Ungdommens valg og dumheter. Når man velger så gjør man det oftest etter beste overbevisning. Det gjorde jeg også en gang for lenge, lenge siden, men i ettertid ser jeg at det var helt sprøtt. Entusiasmen kan noen ganger overstyre fornuften. Jeg var ung, frelst og glad den gangen (nå er jeg bare frelst og glad)! Og jeg var veldig glad i å spille gitar også. Hadde tatt gitartimer hos en av byens kjente musikere som også skrev noter til  meg av kjente melodier og jeg øvde og spilte ganske mye. Så fikk jeg den idé at gitaren tok for mye plass med det resultat at jeg kastet hele notebunken inn i flammene. Hvor dum kan man bli? Har av og til angret på det, men det plager meg ikke.
Ingen hadde bedt meg  det, men jeg synes da at Guds rike måtte få bedre plass. Jeg gav forsamlingen det meste av min tid uten derved at Guds rike fikk mer plass i meg. Slik ble det bare.
Gitarspillet døde (heldigvis) ikke helt, men da jeg ble involvert i en trafikkulykke for tretti år siden ble gitaren knust. Da ble det totalt "spillestille".
Med årene fikk Gud satt meg på plass i nådestolen og nå nyter jeg livet, samfunnet med Gud, gitaren og alt annet jeg er velsignet med.
Hva hjelper det å gi Gud all min tid om han ikke får hele mitt hjerte?
Vi er jo skapt med ånd, sjel og legeme og sjelen har også en viktig plass i et harmonisk liv. Nå maler jeg også...
Fall til ro og kjenn jeg er din Herre, fall til ro og kjenn jeg er din Gud.

Ja, dette var noen tanker og minner som ramlet inn i hodet mitt i dag...

Brev 34 - Abort, menneskeverd og mammaverd.

Abort, menneskeverd og mammaverd.
Om jeg står foran en forsamling og taler varmt og engasjert mot selvbestemt abort og budskapet vinner gehør - da vil jeg ha følelse av å ha lykkes. Men om det så kommer fram en kvinne og sier til meg - jeg tror på det du sier, abort er feil og jeg har bestemt meg for å bære fram det liv jeg bærer under mitt hjerte. Men jeg er i en fortvilet situasjon, vil du ta hånd om barnet og meg når det kommer?
Hmmm, jeg biter negler - boomerangen jeg har kastet treffer meg i rett i magen.

Sånn grovt regnet er det da 73059 unnfangelser i Norge hvert år når vi legger sammen antall fødte og antall aborter. Av dette kan det da meget sannsynlig fastslås at det hver dag høres høres 161 glade utrop - elskling, jeg er gravid, jeg har en baby i magen (ingen sier da at jeg har fått en celleklump). Så kan det samtidig hver dag høres 38 sukk - hjelp, jeg er gravid, hva skal jeg gjøre nå!
Noen ønsker seg en baby, men lykkes ikke. Ofte kan disse føle seg mobbet når de får spørsmålet - vil dere ikke ha barn? Andre lykkes etter mye strev, lengting og venting, må de vente til uke 12 for å si at noe er på gang? Norsk lovgivning har jo erklært at påbegynt liv ikke er mennesker før etter uke 12.
Men når uønsket graviditete er et faktum, hva så?
Det er flere steder ufrivillig gravide kan søke råd, det er bla.a. Stiftelsen Alternativ til abort i Norge (AAN). I andre land er det gitt muligheter for de som har valgt å føde barnet, men ikke makter ta hånd om det, for eksempel i Tyskland. Der er det opprettet 200 steder hvor mødre kan anonymt levere sine spedbarn i et såkalt Baby fenster. Fra 2000 til 2012 er over 1000 barn blitt reddet på denne måten. Årsaken til denne ordningen var at det ble funnet flere døde spedbarn i Hamburg. Alt som redder liv er bra.
Men her i landet da, hva kan vi tilby? Tenker først og fremst på våre kirker og menigheter. Når vi likevel er imot selvbestemt abort og vil bekjempe dette, hva kan vi møte disse ufrivillig gravide med? Ingen menigheter kan gjøre alt, men alle kan bidra med noe. For eksempel samtale, rådgivning og en åpen favn. I alle menigheter har vi mange fine, kloke, erfarne og omsorgsfulle søstre som kunne organiseres i omsorgs- og samtalegrupper.
Men da må slike tiltak opprettes og synliggjøres.
Vi vinner ikke bare ved å peke på det onde, bibelen sier at vi skal overvinne det onde med det gode. Derfor er det ikke tilstrekkelig bare å be om at antall aborter skal gå ned, men vi må også selv bli en del av bønnesvaret. Støtte disse kvinnene og fortsette med å stille oss til disposisjon som fosterhjem og besøkshjem.
Og til slutt, er ordet selvbestemt abort et skalkeskjul? Bestemmer egentlig kvinnen helt selv. Har ikke den gravide kvinnen en far til barnet, en mamma, en pappa en familie, et sosialt nettverk eller mangel på dette, altså mennesker omkring som egentlig bidrar til å styre hennes valg. Er da aborten egentlig så selvbestemt? Og hva med tiden etterpå, datoen. Den lille kunne nå, han eller hun vært 19 år, 20 år .....
Kvinner har hukommelse.
Litt statistikk:
14001 aborter i 2015.
59058 levendefødte i 2015
Grovt sett er det altså 73000 graviditeter hvert år.
Det betyr at en tredjedel av unnfangelsene ender i abort.
Vi har også Fosterreduksjon eller selektiv abort av friske fostre eller "mynt og kron" abort som man kan kalle det. Om den "overlevende" får vite det kommer vel uvegerlig tanken - de drepte broren min og sparte meg...
Leger tiden alle sår?
Helsenorge.no skriver følgende etter en inngående informasjon om abort:
"Reaksjoner på å ta abort".
Kvinner reagerer ulikt på det å ta abort. De fleste vil føle seg lettet etter inngrepet, men samtidig er det ikke uvanlig å føle vemod. En blanding av ulike følelser er også en vanlig reaksjon. For de fleste vil det være en hjelp å snakke med sine nærmeste."
Så langt Helsenorge.
Her føler jeg at noe mangler. Hva med tankene som kommer hos kvinnen i den påfølgende tiden? Etter ett år, to år, ti år? Her er det noen vesentlige mangler i argumentasjonen.
Skal noen dømmes til døden uten rettsak bare fordi de har et annet kromosontall?
La oss støtte alle mammaene så de bærer fram sine barn - det er kvinnefrigjøring!
Så vil vi som tror på livets ukrenkelighet kjempe for at abortene opphører uten å glemme mammaene.... Mammaverd er også viktig!