Pinsen og jeg....

Hva er bare interessant og hva forandrer. Det er det jeg lurer på i min streben etter å se i hvilken retning jeg egentlig har gått. For jeg er jo der jeg er på grunn av alle mine egne valg gjennom livet. For eksempel ekteskapet er et godt eksempel på det. Det er ingen andre enn min kjære kone som kunne klart oppgaven å lage et menneske av meg. Takker Gud for henne. Et eksempel på det gode valg. Når det gjaldt yrkesvalg hadde jeg ingen planer. Det var lett å få seg jobb når jeg var ung, så derfor ble jeg den jeg ble. Men det har også vært et bra liv tross at jeg drev med strømmen.
Så var det kristenlivet mitt da, har jeg drevet med strømmen der også eller gjort egne valg?
Noen få ganger har jeg sett meg nødt til å velge. To ganger har jeg satt av ett år på bibelskoler, veldig nyttig for meg, men jeg vet egentlig ikke om jeg har tjent omgivelsene med det. Det finner jeg vel ut i himmelen? Tror mine valg har vært riktige så langt jeg kan se, men det vil evigheten vise...
Så var det pinse da. Jeg har lest mye herlig, hørt veldig mye  interessent, givende  og oppbyggende om dette emnet. Men har det bare vært interessant for meg eller har det forandret meg? Jeg vil vel ikke påstå at min kraft på dette området er synonymt med det jeg vet eller har hørt og lest.  Det skremmer meg veldig. Egentlig vil jeg ikke "høre" mer om pinsen, jeg vil leve i den....
Har jeg søkt kraften, virkningene og ikke Ham?
Vi kan lese følgende historie som hendte for 110 år siden.
I Bonnie Brae Street, sentalt i Los Angeles lå et eldre trehus. Her bodde Richard og Ruth Asberry. De åpnet hjemmet sitt for Seymour. Mennesker strømmet til stedet. Den 9. april 1906, falt Den Hellige Ånd på de som var til stede. Det fortelles at mennesker ble åndsdøpte på vei til møtet og begynte å tale i tunger allerede mens de var en kilometer fra stedet. Andre kunne sitte timevis å spille på pianoet uten før å ha lært å spille piano. Den 12. april 1906 fikk Seymour selv oppleve åndsdåpen og talte i tunger for første gang. Det som skjedde i Det lille huset i Bonnie Brae Street ble snart kjent om mennesker strømmet til for å ta del i møtene. Huset var overfylt.
Ja, dette er historie nå. Jeg taler i tunger, men den gjennomtrengende, rensende, rene, mirakelgjørende og brennende ilden, den venter jeg på fremdeles.
Og Herren selv virket med sier bibelen...
God pinse...