Gud, tilfeldigheter eller egne tanker?

Gud, egne tanker eller tilfeldigheter.
En uhøytidelig betraktning om meg selv.
Hvem hører hva fra Gud, og hva er egne tanker eller tilfeldigheter. I min ungdoms menighet opplevde jeg hele min kristenverden. Gudstjenesten var like forutsigbare som det fremdeles er i alle kirker og bedehus. Det såkalte frie lever også i båndtvang - og det forutsigbare er absolutt bra. Også i den den menigheten hvor jeg varmet opp mitt stolsete - i begynnelsen var det benker der - var det også en uskreven liturgi. Det startet med strengemusikken og deretter sang fra sangboka. Så var det såkalt innledning der en eller annen ble spurt om han (av og til hun) kunne dele et ord og lede i bønn. Så var det mer sang og preken. Deretter sang igjen og muligens "frie" vitnesbyrd.
Det er om innledningsfasen og vitnesbyrdfasen jeg vil dele noen tanker. Det var der vi "menige" fikk operere. De som deltok i denne delen av gudstjenesten begynte ofte med "jeg fikk et ord", "dette ble levende for meg" og "da jeg opplevde dette og hint kom jeg til å tenke på" osv, osv.
De som innledet gudstjenestene ble som regel spurt på forhånd. Om møtelederen, ofte en eldstebroder, ikke hadde fått til en avtale med en innleder på forhånd ble som regel en møtedeltager spurt. Da galdt det, som bibelen sier, å være rede i tide og utide. De som virkelig lykkes med innledningen ble, som jeg leste i en bok engang for lenge siden, kalt for "møtetennere". Noe slikt ble aldri jeg.
Likevel opplevde jeg Gud i det jeg fikk bidra med. Etterhvert oppdaget jeg nemlig at jeg sjelden ble spurt  å si noe fra Guds ord uten at jeg på forhånd hadde fatt noe å si. Etterhvert lærte erfaringen meg at "i kveld skal du innlede og si det og det"! Tilfeldig? Tror ikke det, jeg tror at Gud ledet meg på denne måten slik jeg ser det....
Med årene har jeg ved Guds nåde fått dele ut ordet i mange sammenhenger og på mange måter. Men det må leve og brenne i meg først....
Likevel har jeg aldri, så langt jeg husker, spurt om å få ordet....
Men fremdeles kan jeg av og til oppleve en tale i mitt indre slik som i den første tide.... Fata morgana Johan?